• Hjem
  • arbeidsrett
  • Permittering
  • Permittering i arbeidsforhold – Manglende vaksinering som et utvelgelseskriterie – særlig coronavaksine

Permittering i arbeidsforhold – Manglende vaksinering som et utvelgelseskriterie – særlig coronavaksine

  • SKREVET AV:


Pandemien synes å avtal og restriksjonene blir mindre strengere. Om noen tid kan det skje at Ciovid-19 anses for å være like alminnelig og lite farlig som en alminnelig influensa. Imidlertid kan spørsmålet om manglende vaksinering kan være et argument for at en ansatt blir valgt ut blant de som tas ut i  permittering.

Permittering

Permittering medfører at arbeidsgivers plikt il å tilby arbeidstaker arbeid og lønn bortfaller og på samme måte at arbeidstakers rett og plikt til arbeid helt eller delvis bortfaller.

Det er særlig ved bortfall av inntekter manglende omsetning eller hindringer ved produksjon som gir et grunnlag for at arbeidsgivere helt eller delvis kan permittere arbeidstakere.

Hverken i arbeidsmiljøloven eller andre lover er permittering regulert slik at dette anses for å være såkalt ulovfestet. Et unntak er regulering i permitteringslønnsloven som sier noe om arbeidsgivers lønnsplikt i arbeidsgiverperioden og hvordan det offentlige etter dette overtar lønnsplikten.

Regler om permitteringer er ofte inntatt i avtaler mellom partene i arbeidslivet (tariffavtaler) og særlig vises det til Hovedavtalen mellom NHO og LO.

I en utvelgelsesprosess, med delvis permittering, skal arbeidsgiver gjøre et utvalg blant aktuelle arbeidstakere. Da må det legges saklige vurderinger til grunn og de må være fastsatt før det avgjøres hvem som skal permitteres. I Hovedavtalen er ansiennitetsprinsippet det viktigste kriteriet. Andre momenter som alder, helse, faglig dyktighet (kompetanse), økonomiske forhold kan også være en del av totalvurderingen arbeidsgiver må fatte i utvelgelsen av hvem som skal få det svært ubehagelige varselet om permittering.

Uvaksinerte

Det kan tenkes at det også i andre typer pandemier enn covid 19 eller smittsomme sykdommer, som kan medføre at arbeidsgivere på et saklig grunnlag kan velge arbeidstakere som ikke har vaksinert seg.

Utgangspunktet er at hvis en skal legge vekt på vaksinestatus må denne nødvendigvis være kjent og manglende vaksinering må utgjøre en særlig risiko på enkelte arbeidsplasser. Dette enten fordi en eventuell smitte kan medføre særlig fare for andre eller fordi smitte på enkelte arbeidsplasser kan ha særlige sikkerhetsmessige og/eller økonomiske konsekvenser.

I helsesektoren vil en ansatt som ikke er vaksinert og hvor dette vil medføre større smitterisiko enn de som er vaksinert kunne permitteres på et slikt grunnlag. På et aldershjem eller på sykehus vil det til enhver tid være eldre mennesker eller pasienter som har en svekket helse og hvor et smitteutbrudd vil kunne være svært alvorlig for den enkelte.

Også ved samfunnviktige arbeidsplasser som på oljeinstallasjoner, elektrisitetsverk vil det kunne være et saklig grunnlag å velge en ut i permitteringen som ikke er vaksinert. Spesielt vil det være hvis de ansatte jobber og bor svært tett. Konsekvensen ved et smitteutbrudd på en slik arbeidsplass vil kunne ha svært store konsekvenser for Norges sikkerhet og økonomi. Det vil også kunne antas at Norge under en pandemi vil være ekstra sårbart og da vil terskelen for å akseptere manglende vaksinering  som et utvalgskriterium være tilsvarende lav.

Så vidt meg bekjent foreligger det ingen rettspraksis hvor spørsmålet om vaksinasjon eller ikke har vært et argument for hvem som skal permitteres. Men vi kan regne med at det vil komme.

  • Hjem
  • arbeidsrett
  • Permittering
  • Permittering i arbeidsforhold – Manglende vaksinering som et utvelgelseskriterie – særlig coronavaksine