Barnebortføring

Med barnebortføring mener vi når et barn tas ulovlig ut av landet av en av foreldrene.

Dette skjer da i strid med foreldreansvaret til den forelderen som blir værende i landet.

En annen situasjon kan være at barnet befinner seg utenlands med den ene av foreldrene og kommer ikke tilbake etter endt ferie eller lignende som avtalt.

For at det skal være tale om en ulovlig barnebortføring må den av foreldrene som ikke har barnet etter bortføringen enten ha del i foreldreansvaret eller det foreligger uavklarte forhold vedørende foreldreansvaret.

I tillegg må barnet være bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.

Barnebortføringsloven

Norge er tilsluttet to internasjonale konvensjoner om barnebortføring.

Det er Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980. Begge konvensjonene er gjennomført i norsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr. 72 (barnebortføringsloven).

I tillegg har vi en nordisk konvensjon som gjelder mellom de nordiske landene. Barnebortføringssakene er regulert i barneborføringsloven. Loven gjelder kun barn som ikke er fylt 16 år.

2 hovedkategorier av barnebortføringer

Den første kategorien er barnebortføringer til Norge.

Dette gjelder hvor barnet er bosatt i et annet land og er bortført til Norge.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som gjennomgår en begjæring om tilbakelevering av barnet.

Departementet vil kontrollere at alle nødvendige opplysninger, vedlegg og oversettelser er vedlagt i begjæringen iht. de krav som stilles i barnebortføringsloven § 13.

Det er Oslo tingrett som er den instans som vil behandle begjæringen.

Retten vil da ta stilling til om barnet skal tilbakeføres til bostedslandet.

Dersom en tilbakeføring av barnet er besluttet, vil det som regel være bortfører som er forpliktet til å besørge barnets hjemreise til bostedslandet.

I visse tilfeller gjøre det unntak fra tilbakeleveringsplikten.

Dette gjelder bl.a. hvor det er gått minst ett år siden barnebortføringen fant sted og barnet har funnet seg til rette i sitt nye miljø, jfr. barnebortføringsloven § 12 bokstav a).

I samme bestemmelse bokstav b) kan tilbakelevering nektes hvis det er alvorlig risiko for det kan påføre barnet psykisk eller fysisk skade.

Det er også andre situasjoner hvor en tilbakelevering kan nektes.

Den andre kategorien er internasjonale barnebortføringer hvor barnet er bosatt i Norge og blir bortført til et annet land.

Dersom barnet ikke kommer tilbake etter endt ferie eller lignende som avtalt og den annen forelder ikke er mulig å få tak i, eller barnet blir bortført på annen måte til et annet land, bør man i første omgang kontakte myndighetene.

Når det gjelder barnebortføringssaker mellom konvensjonsland er det Justis- og beredskapsdepartementet som bistår, mens det i saker hvor barnet er bortført til et land som Norge ikke har konvensjonssamarbeid med, vil det være Utenriksdepartementet som bistår.

Barnebortføring er straffbart

Barnebortføring er straffbart etter norsk rett.

Den som gjør seg skyldig i en barnebortføring kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år, mens for de grovere tilfellene kan straffen være fengsel inntil 6 år.

Dersom du har spørsmål om barnebortføring, må du gjerne kontakte våre erfarne advokater.