Ektepakt

Ektepakt er en avtale som ektefeller kan inngå dersom de ønsker en annen økonomisk fordeling av verdiene enn hva som følger av ekteskapslovens bestemmelser. En slik avtale kan også inngås forut for at partene gifter seg.

Særeie

Det er ofte man ønsker at enkelte verdier skal være unntatt fra deling i tilfelle skilsmisse og/eller død. Da kan man bestemme at slike verdier skal være særeie.  Særeie kan avtales helt eller delvis, og også kun for en av ektefellene.

Ektefellene kan i ektepakten også avtale at særeie kun skal gjelde ved separasjon, men ikke ved død. Det er naturlig at man ønsker å holde mer utenfor delingen dersom ekteskapet opphører ved skilsmisse enn at en av ektefellene dør.

Uskifte med formue som er særeie

Om gjenlevende ektefelle skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særeie, må dette også inntas i ektepakten. Om dette ikke er bestemt av den som dør først, vil gjenlevende ektefelle måtte skifte med øvrige arvinger for disse verdiene. Det er verdt å merke seg at om gjenlevende velger å gjøre dette, vil også særeie som tilhører gjenlevende inngå i uskifteboet, med mindre annet er avtalt i ektepakten. Man kan også i ektepakten gi nærmere bestemmelser om hvordan uskifteboet til slutt skal fordeles, dersom særeie inngår i uskifteboet. Dersom avdøde har særkullsbarn, krever rett til uskifte samtykke.

Unntak fra krav om skjevdeling

Etter ekteskapsloven § 59, kan ektefeller og arvinger kreve skjevdeling av enkelte verdier. Dette gjelder verdier som ektefellene hadde med inn i ekteskapet eller har arv eller fått i gave fra andre enn ektefellen underveis i ekteskapet. Ektefellene kan i en ektepakt bestemme at skjevdelingsregelen ikke skal gjelde. Dette kan avtales at kun skal gjelde en ene av ektefellene.

Gaver mellom ektefeller

Gaver mellom ektefellene må skje ved ektepakt for å holdes utenfor delingen. Ellers går de inn i delingen på vanlig måte. Dette gjelder ikke vanlige gaver, som man anser som mer personlige og vanlige.

Strenge formkrav til ektepakt

Formkravene til en ektepakt fremgår av ekteskapsloven § 54. Den må inngås skriftlig, og begge ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Begge ektefellene må ha godkjent vitnene, som skal underskrive mens ektefellene er til stede. Vitnene må vite at det er en ektepakt de bevitner, og de må være myndige og ved full sans og samling.

Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, vil den likevel være gyldig selv om ektefellen den er til fordel for ikke har medvirket ved inngåelsen. Dette typisk der den ene ektefellen vil gi en gave til den andre.

Ektepakter som skal tinglyses, må lages på egen blankett for dette.

Må ektepakten tinglyses?

Når ektepakten er opprettet som nevnt ovenfor, er den gyldig mellom ektefellene og deres arvinger. Dersom den skal stå seg ovenfor kreditorer, må den imidlertid tinglyses i ektepaktregisteret. Om man i ektepakten også overdrar fast eiendom mellom ektefellene, må den tinglyses hos kartverket for å få rettsvern.