Mobbing

MOBBING

Dessverre er det mange tusen barn som opplever en skolehverdag med mobbing, og det er også noen voksne som blir mobbet på arbeidsplassen.

I de senere år er mobbing og sjikane via sosiale medier blitt stadig mer aktuelt.

Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal håndtere disse problemene. Det kan være nyttig å være klar over at det norske lovverket har bestemmelser som kan anvendes for å imøtegå både sjikane, trusler og mobbing, uavhengig av medium.

Mobbing av barn på skolen

Det å være forelder til et barn som blir utsatt for mobbing, kan nok oppleves som svært vanskelig.

Samfunnet har rettet et større fokus på regelverket som skal trygge barnas psykososiale miljø i skolehverdagen.

Skolens forpliktelser

Reglene i opplæringsloven forplikter skolen til å iverksette tiltak, i samarbeid med foreldrene og eleven, dersom det fattes mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing.

Saken skal da undersøkes nærmere, og skoleledelsen skal varsles. Skolen plikter å følge opp situasjonen fortløpende.

Eleven eller foreldrene kan også på eget initiativ be skolen om å foreta tiltak mot mobbing, og skolen plikter da å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Det er imidlertid ikke alltid skolen tar mobbeproblemer på alvor, og det kan da oppstå konflikter mellom skolen og foreldrene, hvor foreldrene ofte kan føle seg maktesløse i kampen mot skolen.

I slike situasjoner kan det være hensiktsmessig å søke bistand fra advokat, både fordi advokaten kjenner til regelverket og hva som kan kreves av skolen, men også for å få avlastning i en vanskelig prosess.

Klagemuligheter og rett til erstatning for personskade

Det kan sendes klage til fylkesmannen dersom skolen ikke tar stilling til en melding om mobbing, eller hvis foreldrene ikke er fornøyd med skolens oppfølging. Fylkesmannen kan overprøve skolens behandling, og gi pålegg om hvordan skolen skal behandle saken. Skolen er forpliktet til å følge fylkesmannens vedtak.

Hvis mobbingen har ført til psykisk eller fysisk skade/senskade, kan den som er blitt mobbet ha krav på erstatning; både for økonomisk tap og for tapt livsutfoldelse (ikke-økonomisk tap). Kanskje har psykisk skade etter mobbing ført til redusert evne til å studere og til å arbeide, og dermed økonomisk tap i form av tapt inntekt.

Det rettslige grunnlaget for å søke erstatning i slike tilfeller er arbeidsgiveransvaret norske kommuner har for sine ansatte i skolen. Ansvarsgrunnlaget forutsetter at

ansatte i kommunen har opptrådt uaktsomt; enkelt sagt at skolen ikke har gjort det man med rimelighet kunne forvente at den gjorde for å forhindre mobbing.

Det finnes flere eksempler fra rettspraksis hvor kommuner er dømt til å betale erstatning til mobbeofre. Høyesterett behandlet en sak i 2012 hvor resultatet ble at en kommune ble dømt til å betale ca 900 000 kroner til en mann som hadde utviklet posttraumatisk stresslidelse, sosial fobi og depresjon etter å ha blitt utsatt for mobbing fra medelever i grunnskolen.

Mobbing på arbeidsplassen

Mobbing og trakassering kan ha mange former. Det å bli utelukket fra det sosiale nettverket på jobben, stadig bli forbigått eller oversett når oppgaver skal utdeles, bli uriktig eller overdrevet beskyldt for dårlig arbeid, eller å bli ertet, fleipet med og latterliggjort – kan også være mobbing. Også feil bruk av personvernopplysninger fra arbeidsgivers side, eller omtale på sosiale medier eller andre nettforum kan anses som trakassering.

Arbeidsmiljøloven forbyr trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen. Loven regulerer også arbeidsgivers og arbeidstakers plikter med tanke på å ivareta et godt arbeidsmiljø.

Brudd på arbeidsmiljøloven kan føre til erstatningsansvar for arbeidsgiver overfor arbeidstaker som er utsatt for mobbing, på lignende måte som skolens ansvar for elevene på skolen, slik vi allerede har omtalt. Det er da en forutsetning at arbeidsgiver har opptrådt uaktsomt – ved ikke å sette i verk/forsøke de tiltak man med rimelighet ville kunne forvente. Hva man ved rimelighet kan forvente av en arbeidsgiver når en voksen blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen er naturlig nok noe annet enn hva man vil kunne forvente av skolen når et barn blir mobbet; Det kan ikke kreves at arbeidsgiver lykkes med de tiltak som iverksettes og det kan heller ikke kreves at arbeidsgiver gjør alt helt riktig, men et skikkelig forsøk må kunne forventes.

Nettsjikane og mobbing gjennom sosiale medier

Det er straffbart å krenke andres fred ved skremmende eller plagsom opptreden, herunder også via Internett og sosiale medier.

Å spre opplysninger om personlige eller huslige forhold – slik som bilder av naboens soverom – er også straffbart.

Å fremsette usanne påstander eller skjellsord om andre på internett kan omfattes av straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser. Å fremsette trusler om straffbare handlinger, for eksempel at man skal skade noen, kan også være straffbart, og dette gjelder selvfølgelig også dersom trusselen fremsettes via sosiale medier. Det samme gjelder offentlige fremsettelser av diskriminerende eller hatefulle ytringer – det vil si å true eller håne noen på grunn av rase, hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, homofil legning, leveform eller orientering.

Dersom man mener at man er utsatt for dette kan forholdet anmeldes til politiet.

Den første dommen om nettsjikane i Norge falt i 2004. Da ble en 17 år gammel jente dømt til å betale en bot på 4 500 kroner for å ha krenket en annens fred gjennom

hensynsløs adferd. På et nettsted hadde 17-åringen skrevet at hun hatet den fornærmede, hennes søster og hennes mor.

Nettmobbing av barn – rettslige sanksjoner strekker ikke alltid til

Den vanligste typen nettmobbing er når barn og unge får tilsendt stygge eller sårende meldinger, og at meldinger blir publisert slik at andre kan se det, for eksempel på Facebook eller i blogger.

Andre former for nettmobbing kan være bruk av kallenavn og sarkasme, misbruk av passord og profiler og publisering av bilder. Utestengelse i form av at ingen «liker» bilder eller statusoppdateringer kan også føre til at barn føler seg mobbet, og for svært mange barn er akkurat denne typen bekreftelse svært viktig.

I slike konflikter mellom barn og unge, kommer ofte loven og de rettslige sanksjoner til kort.

Ofte løses slike saker best med dialog hvor foreldre og skole involveres, og nettmobbing mellom barn og unge er særlig egnet for behandling i konfliktråd.

Det er stort sett ungdom under 18 år som møter i Konfliktrådet for denne typen saker.
Hos konfliktrådene møtes partene ansikt til ansikt; Der får gjerningspersonen høre hvilke konsekvenser nettsjikanen har ført til.

Det er selvsagt viktig at foreldre og voksne lærer barn og unge å sette grenser for seg selv og overfor andre når det gjelder nettbruk, og at Internett ikke er et «lovløst» sted.

«Bruk Hue» er Norges største antimobbekampanje. De reiser rundt til ungdomsskoler med foredrag som omhandler barn og unges netthverdag og de gir konkrete eksempler og praktiske råd for å komme den digitale mobbingen til livs.

«Bruk hue» gir følgende råd til voksne om hvordan man kan gå frem dersom man kjenner til unge som mobbes på nett:

• Om den unge kommer til deg med en konkret sak – gi støtte. Å kutte nettilgangen er ikke en løsning

• Be den unge om ikke å svare på trakasserende eller opprørende meldinger. Det vil sannsynligvis oppmuntre til mer mobbing

• Oppfordre den unge til å blokkere avsenderen eller fjerne vedkommende fra vennelister, og understrek at man ikke trenger å finne seg i trakassering

• Ta vare på bevis (logg, SMS, eller ”screenshot”). Lagrer dere trakasseringen har dere viktige bevis for hendelsen dersom dere søker hjelp eller vil rapportere

• Forsøk å løse problemet på lavest mulig nivå først, f.eks ved å snakke med den/de som trakasserer eller en lærer

• Søk eventuelt hjelp og råd hos politiet eller andre som jobber med mobbeproblematikk, og husk at anonym mobbing også kan spores

Barns rett til beskyttelse mot publisering på nett

Barn og unge har samme krav på personvern som voksne. Den senere tid har mindreåriges personvern fått større oppmerksomhet, og fokus har spesielt vært rettet mot problemstillinger som oppstår når foreldre, barnehager og skoler publiserer personopplysninger om barn på Internett.

Av personopplysningsloven følger det at opplysninger som gjelder barn ikke skal behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste. Bestemmelsen tar primært sikte på å ramme grove og klanderverdige behandlinger av personopplysninger om barn; for eksempel publisering på Internett av opplysninger fra en barnefordelingssak eller barnevernssak, utleverende bilder eller belastende opplysninger om barnets helse.

Såkalte «sensitive personopplysninger», som opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, religiøs og politisk oppfatning, helseforhold og seksuelle forhold, vil tilnærmet alltid anses som uforsvarlige.

Tilsvarende gjelder for opplysninger som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt.

Selv om vi klarer å gripe fatt i de alvorlige eller klare overtramp hva gjelder publiseringer av personopplysninger om barn på nett, mener vi at foreldre og voksne bør være svært forsiktige med hva de legger ut også av «uskyldige» bilder og opplysninger om barn.

Vi ser at foreldre i stor grad legger ut både bilder, videoklipp og informasjon om sine mindreårige barn på nettet, særlig på Facebook. Selv om dette kan virke uskyldig foregår det etter vår mening ofte på en alt for ukritisk måte. Barn er særlig sårbare fordi de ikke har mulighet eller forutsetninger verken til å samtykke i dette eller til å kontrollere eller vurdere konsekvensene dette kan få. Det er de voksne og foreldrene som må ta ansvaret for barnas personvern.

-Vær derfor bevisst på hva du legger ut på nett om barnet ditt. I ytterste konsekvens kan det være nettopp dine morsomme bilder eller søte historier om barnet som flere år senere danner grunnlag for netthets.