Separasjon og skilsmisse: Hva har du krav på?

Skrevet av:

Marte Lundh
Advokat


Mange tror at den samlede formuen til ektefellene i alle tilfeller skal deles likt. Det stemmer ikke. Selv om utgangspunktet i ekteskapsloven er likedeling, finnes det mange unntak fra likedelingsregelen. Nedenfor følger en kort oppsummering av de vanligste unntakene.

Hovedregel: Likedeling

Med mindre det er bestemt at hele eller deler av formuen skal være særeie, har ektefellene felleseie.

Utgangspunktet ved skifte av felleseie er at hver av partene skal dele alle nettoverdier på skjæringsdatoen likt med den andre ektefellen.

Skjæringsdatoen er den dagen søknad om separasjon kom inn til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) eller den dato partene flyttet fra hverandre, dersom det skjedde først.

Unntak fra likedeling

Særeie

Dersom det er bestemt at hele eller deler av ektefellenes formue skal være særeie, kan disse verdiene helt holdes utenfor skifteoppgjøret. Disse verdiene vil ikke inngå i skifteoppgjøret og skal ikke deles med den andre ektefellen. Dette gjelder både verdien og gjenstanden som sådan.

Særeie kan være bestemt av arvelater i et testament, eller det kan være avtalt mellom ektefellene. For at en avtale om særeie skal være gyldig, må det være inngått en gyldig ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må formkravene være oppfylt:

Ektepakten må være skriftlig
Ektefellene må signere på ektepakten samtidig og i nærvær av to vitner
Vitnene må signere på ektepakten mens begge ektefellene er til stede
Vitnene må være myndige

Særeie kan også være bestemt for gaver, og da kreves ikke testament.

Dersom formkravene ikke er oppfylt, vil ektepakten være ugyldig. En ugyldig ektepakt skal ikke få betydning for gjennomføring av skifteoppgjøret, og skifteoppgjøret vil da gjennomføres med utgangspunkt i reglene om deling i ekteskapsloven.

Skjevdeling

Dersom du har verdier som klart kan føres tilbake til arv, gave fra andre enn ektefellen eller verdier du hadde før ekteskapsinngåelsen, kan den beholdne verdien kreves holdt utenfor deling som et skjevdelingskrav, jf. ekteskapsloven § 59.

Eventuell verdistigning på skjevdelingsmidlene kan også skjevdeles. Det vil ofte særlig være aktuelt dersom du eide fast eiendom før ekteskapsinngåelsen.

Det er kun nettoverdier som kan danne grunnlag for et skjevdelingskrav. Dersom du eide en leilighet eller et hus som var beheftet med boliglån ved ekteskapsinngåelsen, er det bare den delen av eiendommen som var uten lån som vil gi grunnlag for skjevdeling.

Dersom du har mottatt arv eller gaver under ekteskapet og brukt dette på ferier eller til å nedbetale forbruksgjeld, vil verdien ikke lenger være i behold og det vil derfor ikke være grunnlag for et skjevdelingskrav selv om du har mottatt arv.

Forloddskrav

Ekteskapsloven § 61 gir rett til å holde bestemte verdier utenfor deling. De kan kort oppsummeres slik:

personlige gjenstander og rettigheter av personlig karakter
rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger, livrente og livsforsikring uten gjenkjøpsverdi
den beholder verdien av erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap av fremtidig erverv
eiendeler som er til særskilt bruk for barna

Tilsvarende som ved skjevdelingskrav, må verdien være i behold på skjæringsdatoen.

Avtalefrihet

Ektefellene har avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Det vil si at det kan inngås avtaler som  helt eller delvis er i strid med ekteskapslovens regler om deling.

Det er viktig å gjøre en grundig vurdering av hva du har krav på i forbindelse med skifteoppgjøret før det inngås en skifteavtale. Når en skifteavtale først er inngått, er det vanskelig å få satt den til side senere.