Hva skal avsluttende faktura fra entreprenør inneholde?

Mange ganger er det vanskelig å få oversikt over hva som skal betales i forhold til tilbudet eller avtalen som er inngått i forkant, når entreprenører er ferdige. Derfor skal det lages en avsluttende faktura (sluttoppgjør) ved avslutting av arbeidene.

Her skal vi se nærmere på hva som gjelder i avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere, hvor det er lovregulering. Når det gjelder større sameier eller borettslag, anses de ikke som forbrukere, slik at dette ikke behandles her. Se: Hva er sluttoppgjør i en entrepriseavtale?

Det er to lover som regulerer dette:

Bustadoppføringsloven (Bufl), som gjelder ved og for nybygg.

Håndverkertjenesteloven (Htjl), som gjelder tjenester (reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.) og da alle typer entrepenør.

Begge lovene er ufravikelige (preseptoriske), slik at de ikke kan avvikes i avtaler hvis det ikke er til forbrukers fordel.

Dette betyr at forbruker har et sterkt vern, men det bør alltid lages skriftlige avtaler, slik at det blir minst mulig uenighet om hva som var avtalt ved starten

Når er arbeidet ferdig?

Hvis avtalen gjelder nybygg, skal det normalt foretas en overtakelsesforretning, hvor forbruker overtar boligen. Dette av hensyn til om det er levert til riktig tidspunkt, og for å avklare om det er mangler.

Når det gjelder reparasjoner o.l. er ikke dette normalt, men man får gjerne beskjed når entreprenør mener seg ferdig.

Hva kreves i den endelige fakturaen ( sluttoppgjøret)?

For nye boliger skal kontraktsummen med eventuelle endringer (tillegg) fremgå i sluttoppgjøret, jf. Bufl § 42.

Dette gjelder bare endringer som er varslet i byggeprosessen, eller endringer som forbruker visste måtte komme.

Det skal settes opp et regneark som viser hva som er betalt fortløpende og restsummen som kreves, slik at man kan foreta en skikkelig kontroll.

For reparasjonsarbeider skal det tilsvarende lages en spesifisert faktura, som gir mulighet for kontroll, jf. Htjl § 36.

I begge tilfeller:

Er ikke fakturaen spesifisert, må dette kreves før forfall. Forfallstidspunktet vil da bli forskjøvet.
Entreprenøren kan ikke komme senere med tilleggsfakturaer, med mindre det er tatt et spesielt forbehold. Det kan ikke tas et generelt forbehold.

Hva hvis det er feil i sluttoppgjøret ?

I begge tilfelle kreves det at forbruker reklamerer hvis en mener det er noe feil.

For nye boliger fremgår det av Bufl.§ 48,3 ledd at det må protesteres innen en måned etter at fakturaen er mottatt. Det må da presiseres hva som er feil. Det er ikke nok å melde at den er for høy.

Det vil ofte være endringer som ikke er varslet i byggeprosessen som kan gi grunnlag for protest.

Er det ikke reklamert i tide, kan protesten bli avvist og man må betale.

For reparasjonsarbeider sier loven at protesten må sendes innen rimelig tid Htjl § 36,3 ledd.

Forfall skal normalt være en måned, og innen rimelig tid bør være i god tid før forfall, helst etter en uke.

Hva skjer videre?

I begge tilfelle bør partene prøve å bli enige.

Oppstår det tvist, kan kravet til entreprenøren ikke sendes til inkasso, da det vil være i strid med inkassoforskriften.

Det betyr at saken må bringes inn for retten ved en forliksklage eller stevning.

Dette kan fort bli dyrt og en bør nok prøve å løse det, eventuelt med advokatbistand