Hva er fristene for svar i byggesaker?

I entreprisekontrakter mellom entrepenører og håndverkere, og mellom entrepenører/håndverkere og næringsdrivende byggherrer, er det frister for å sende varsler hvis man mener at det skjer noe som gir grunnlag for endring  av avtalen.

Den som mottar et slikt varsel har tilsvarende en frist for å svare, hvis en mener at det ikke er grunnlag for endringer.

Regulert i standarder

Dette er regulert nærmere i standardene NS 8407, NS 8415, m. fl, men fristen er noe forskjellig.

Mellom næringsdrivende og forbruker er det regler i Bustadoppføringslova og Håndverkertjenesteloven, som sier at hvis man ikke gir tilbakemelding innen fristen, som enten kan være ‘’innen rimelig tid’’ eller ” X antall dager”, kan man bli bundet grunnet passivitet.

Blir  varsel eller tilbakemeldingen  gitt for sent, må det varsles om det  innenfor de samme tidsrammer. Dette slik at den annen part blir  kjent med at frister er oversittet, gjør man ikke  det mister en muligheten til å avvise en endring.

Hvorfor så mange frister?

Det er nødvendig for partene i et byggeprosjekt å ha oversikt over det økonomiske og fremdriften under byggeprosjektet. Det er viktig at entreprenøren sier ifra hvis byggherrens nye ønsker medfører større kostnader, eller tar lenger tid en forespeilet. Byggherren  må vurdere om han vil gjennomføre sine ønsker, eller om han aksepterer forsinkelser hvis det oppstår endringer i byggeprosessen.

Kan manglende tilbakemelding repareres?

Hvis en hevder at varsel eller tilbakemelding er for sen, kan etterfølgende kontakt medføre at passivitetens virkningen bortfaller. Det er viktig  at man ikke starter det hele på nytt ved å diskutere realiteten i varselet.

Høyesterett har bundet en byggmester i forhold til en reklamasjon som ble fremsatt mer enn tre år etter reklamasjonsfristens utløp. Byggmesteren mistet retten til å påberope seg for sen reklamasjon, da han hadde gått inn i en uforbeholden realitetsdrøftelse.