Hvilke krav fra arbeidstaker dekkes av konkursboet og lønnsgarantiordningen – 2

Når arbeidsgiver tas under konkursbehandling og konkursboet har gitt skriftlig erklæring om at de ikke ønsker å tre inn i selskapets arbeidsavtaler, må arbeidstaker snarest levere et krav til konkursboet for å få dekket utestående lønn, feriepenger og andre krav.

Hvilke krav arbeidstaker kan få dekket fremgår av dekningsloven § 9-3, lønnsgarantiloven og lønnsgarantiforskriften.

Viktige frister og skjæringstidspunkter

Når et selskap tas under konkursbehandling vil retten sette flere frister som arbeidstaker må forholde seg til. Konkursboet vil gi arbeidstaker opplysninger om disse fristene, som varierer fra konkursbo til konkursbo. Det er særlig tre frister en arbeidstaker må forholde seg til, og disse er:

• Konkursåpningsdagen, som er dagen da retten avsa kjennelse om konkursåpning.
• Fristdagen, som regel dagen da begjæringen om konkurs kom inn til retten. Dette vil fremgå av rettens konkursåpningskjennelse.
• Fordringsfristen, som vil fremgå av rettens konkursåpningskjennelse.

Det er viktig at arbeidstaker melder sitt lønns- og feriepengekrav i konkursboet innen fordringsfristen. Det er imidlertid unntak fra dette, og arbeidstaker bør uansett ta kontakt med bostyrer for å forhøre seg om det likevel er mulighet for å melde krav dersom fristen er oversittet.

Den statlige lønnsgarantiordningen

Lønnsgarantiordningen skal sikre at arbeidstaker får dekket storparten av sitt utestående krav, selv når det ikke er midler i konkursboet.

Lønnsgarantiordningen dekker som hovedregel følgende

• Feriepenger opptjent samme år og året før fristdagen
• Lønnskrav som har forfalt inntil tolv måneder før fristdagen
• Lønn for opptil seks måned
• Lønns- og feriepengekrav i inntil en måned etter konkursåpningsdagen
• Kostnader forbundet med inndrivelse av kravet forut for konkursåpningsdagen
• Forsinkelsesrenter fra forfallstidspunktet for lønn og/eller feriepenger og frem til fristdagen

Noen viktige unntak er

• Lønnsgarantiordningen dekker kun krav opptil to ganger folketrygdens grunnbeløp.
• Eiere med eierandel på 20 prosent eller mer vil ikke få dekket sine krav, med mindre det kan sannsynliggjøres at eier ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften
• Bonus/provisjon må være beregning på personlig egeninnsats

Kravets stilling i konkursboet

Grunnet begrensninger i lovgivningen dekker ikke lønnsgarantiordningen alltid hele arbeidstakers krav. Den delen av kravet som ikke dekkes gjennom lønnsgarantiloven vil bli stående som en fordring direkte i konkursboet.

Hva som dekkes av konkursboet fremgår av dekningsloven § 9-3. Det er viktig å huske at muligheten for å få dekket krav direkte fra konkursboet avhenger av om det er midler i boet. Når et selskap tas under konkursbehandling vil det sjeldent være tilstrekkelig med midler til å kunne betale alle ansatte det de har krav på.

Dekningsmuligheter i konkursboet er noe annerledes enn dekningsmuligheter gjennom lønnsgarantiordningen.

Konkursboet dekker som hovedregel følgende (når det ikke allerede er dekket av lønnsgarantiordningen)

• Feriepenger som er opptjent inntil 24 måneder før fristdagen, med mindre forfallstiden på feriepengene ikke er lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen
• Feriepenger for inntil 30 måneder
• Lønn forfalt inntil fire måneder før fristdagen
• Lønn for inntil seks måneder
• Forsinkelsesrenter og inndrivelseskostnader frem til fristdagen

Noen viktige unntak er

• Eiere med minst 20 prosent eierandel vil ikke få dekket sine krav
• Daglig leder vil ikke få dekket sine krav
• Styremedlemmer vil ikke få dekket sine krav
• Unntakene over gjelder med mindre det kan godtgjøres at de ikke har hatt innflytelse på driften