lønnskrav

Lønnskravets prioritet i konkursbo

Når arbeidstaker ikke får utbetalt den lønn og feriepenger han eller hun har krav på, er lønnskravet sikret for deler av kravet via lønnsgarantiordningen , uavhengig av om det er midler i konkursboet eller ikke.

Lønnsgarantiordningen dekker imidlertid ikke alltid hele lønnskravet til arbeidstaker. Det vil si at arbeidstaker står igjen med et restkrav i konkursboet. Denne artikkelen tar for seg dekningsmuligheten for arbeidstakers lønnskrav.

Prioriteter på krav i konkursbo

De ulike kravene som anmeldes i et konkursbo har forskjellig prioriteter. Når det er midler til fordeling blant kreditorene, vil de kravene med best prioritet dekkes fullt ut før de med lavere prioritet dekkes. Hvilke prioritet de forskjellige kravene har fremgår av dekningsloven kapittel 9.

Loven har delt opp kravene i følgende prioriteter:

  • Massekrav: blant annet kostnader til bobehandlingen (boets forsikring, salær til bostyret, rettsgebyr, kostnader påført konkursrekvirenten med videre).
  • Førsteprioritets krav: blant annet arbeidstakeres lønns- og feriepengekrav, med visse begrensninger.
  • Andreprioritets krav: blant annet skyldig skatt, skyldig mva. med videre.
  • Uprioriterte fordringer/alminnelige fordringer: alle krav som ikke dekkes etter prioritetene over, herunder arbeidstakers krav som ikke anses som et førsteprioritets krav grunnet begrensninger.
  • Etterprioriterte krav: blant annet renter påløpt etter konkursåpning, tvangsmulkt med videre.

Arbeidstakeres førsteprioritets krav

Selv når arbeidstaker har fått dekket deler av sitt krav av lønnsgarantiordningen, kan det hende at det gjenstår en del av restkravet som anses som en førsteprioritet fordring i konkursboet.

Bakgrunnen for dette er at dekning av krav gjennom lønnsgarantiordningen følger av  lønnsgarantiloven, mens dekning av førsteprioritets krav i konkursboet følger av dekningsloven § 9-3. Lønnsgarantiloven og dekningsloven er ikke identiske, og det kan forekomme avvik.

Lønnsgarantiordningen dekker for det første kun krav i inntil en måned etter konkursåpning dagen. Denne begrensingen kan lede til at arbeidstaker ikke får utbetalt lønn- og feriepenger i hele sin oppsigelsestid. Den delen av oppsigelsestiden som ikke dekkes av lønnsgarantiordningen vil være et førsteprioritets krav i konkursboet. Hvordan oppsigelsestiden beregnes ved konkurs kan du lese om i artikkelen «Lønn oppsigelsestid konkurs». Fortrinnsretten er imidlertid begrenset til lønn i seks måneder, og annen inntekt som arbeidstaker har hatt i samme periode kommer til fradrag.

Lønnsgarantiordningen dekker for det andre kun feriepenger som er opptjent samme år eller året før fristdagen. Dekning av feriepengekrav er etter dekningslovens regler noe videre, og arbeidstakere kan i noen tilfeller få dekket eldre feriepengekrav enn etter lønnsgarantiloven.

Lønnsgarantiordningen er for det tredje begrenset til å dekke to ganger folketrygdens grunnbeløp. En slik begrensning følger ikke av dekningslovens regler.

Det er også andre avvik mellom de to lovene, men det ovennevnte synes å være de som går igjen i de fleste konkursboer. Du kan lese mer om lønnsgarantiordningen og hva du kan få dekket i denne artikkelen.

Ofte vil det være flere arbeidstakere som har direkte førsteprioritets krav i konkursboet, og hvis det ikke gis full dekning, vil arbeidstakernes divideutbetaling konkurrere med hverandre samt lønnsgarantiordningens regresskrav.

Arbeidstakeres uprioriterte lønnskrav – alminnelig fordring

Deler av arbeidstakers krav vil ikke falle inn under kategorien førsteprioritets krav, og vil derfor være et uprioritert krav. Det er sjeldent uprioriterte krav oppnår dekning.

Arbeidstakeres uprioriterte restkrav kan være:

  • Lønn og feriepenger i oppsigelsestid utover lovbestemt eller tariffbestemt oppsigelsfrist.
  • Lønn og feriepenger for arbeidstakere med minst 20 prosent eierandel i det konkursrammede selskapet, daglig leder eller styremedlem
  • Lønn- og feriepenger som ligger for langt tilbake i tid at det anses som et prioritert krav
  • Utlegg arbeidstaker har hatt i forbindelse med utførsel av sitt arbeid

Listen over er ikke uttømmende, men tar for seg de krav som ofte anmeldes.

Dokumentasjon for lønnskravet

Arbeidstaker må dokumentere kravet uansett om det er tale om et prioritert eller uprioritert krav. Hvis kravet ikke er tilstrekkelig dokumentert vil det heller ikke oppnå dividendeutbetaling i konkursboet.

Før behandlingen med konkursboet avsluttes vil bostyrer prøve alle fordringer som er anmeldt. Hvis bostyrer avviser hele eller deler av arbeidstakers restkrav i boet, skal arbeidstaker få beskjed om dette og gis mulighet til å grunngi kravet innen en fastsatt frist.