Om særeie i konkurs

Særeie og felleseie er betegnelsen på formuesordningen mellom ektefeller. Begrepene angir om verdiene skal deles likt eller ikke ved ekteskapets opphør.

Ektefeller kan bestemme at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie) jf. ekteskapsloven § 42, 1. ledd. Dette må da skje i ektepakts form. For at ektepakten skal få rettsvern overfor ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret.

Hvis det gjelder fast eiendom, må dessuten ektepakten tinglyses i grunnboken for å oppnå rettsvern overfor ektefellenes kreditorer, jf. ekteskapsloven § 55.

Hva kan konkursboet ta beslag i?

Konkursboet kan kun ta beslag i skyldnerens eiendeler etter dekningsloven § 2-2. Av og til kan det være vanskelig å avgjøre hvilke eiendeler som tilhører skyldneren. Hvis konkursskyldner er gift og ektefellen har eiendeler som det hevdes er dennes særeie, må man undersøke disse forholdene nærmere.

Det er det reelle eierforholdet som er avgjørende for beslagsretten til kreditorene etter dekningsloven § 2-2. Dette fremgår av rettspraksis, blant annet i Rettstidende 1990 side 240 og Rettstidende 1986 side 301.

Hva skal til for at avtalen er reell og hva menes med en proformaavtale?

At en avtale er reell vil si at avtalen faktisk er virkelig og får virkning for ektefellene. En proformaavtale vil ha et riktig formelt innhold, men er ikke reelt ment. Dersom en eieravtale er en proformaavtale, skal det virkelige eierforholdet legges til grunn.

Et eksempel på proformaavtale finnes i Rettstidende 1990 side 206. Her hadde ektefellene opprettet ektepakt med en bestemmelse om at den felles leiligheten med innbo og løsøre skulle tilhøre hustruens særeie. Samtidig ble det inngått en ny avtale i et eget dokument om at ektepakten i tilfelle skilsmisse ikke skulle anses for å være opprettet. Partene var enige om at tilleggsavtalen var ugyldig, men på grunn av sammenhengen mellom dokumentene ble begge dokumentene ansett for å være ugyldige.

Det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensen for hva som skal anses som proforma skal trekkes. Høyesterett har lagt til grunn at det er en høy terskel for at en avtale skal stemples som proforma. Det må foreligge klare holdepunkter for at avtalen mellom ektefellene ikke er reell.

I Rettstidende 1990 side 901 ble det fastslått at såfremt avtalen om overføring av eiendomsretten er forutsatt å gjelde i forholdet mellom partene, kan den ikke tilsidesettes som proforma bare fordi motivet er å unndra eiendelen fra debitorektefellens (konkursskyldnerens) kreditor.

Konklusjon

Hvis det er klart at en eiendel er særeie og ikke tilhører skyldneren, og rettsvern er etablert, kan kreditorbeslag ikke foretas i ektefellens særeie.