Konsekvenser av manglende begjæring av oppbud

Dersom et aksjeselskapet er insolvent og det ikke er noe realistisk håp om at selskapets økonomiske situasjon vil endre seg ved at det iverksettes tiltak, har styret en plikt til å begjære oppbud, dvs. å begjære eget selskap konkurs.

Dersom styret ikke begjærer oppbud eller begjærer oppbud for sent, risikerer styremedlemmene personlig erstatningsansvar og i ytterste konsekvens straffeansvar.

Erstatningsansvar som følge av manglende oppbudsbegjæring

Dersom selskapet blir tatt under konkursbehandling, vil det ikke være tilstrekkelige midler i selskapet til å dekke  kreditorenes krav. For kreditorene kan det i noen tilfeller være aktuelt å vurdere å kreve erstatning fra styret for sitt økonomiske tap.

Etter aksjeloven § 17-1 kan blant annet styrets medlemmer bli holdt personlig erstatningsansvarlig for tap som selskapet, aksjeeier eller «andre» har lidt. «Andre» vil typisk være selskapets kreditorer.

At styret ikke begjærer oppbud når selskapet er insolvent, eller begjæres  det for sent, kan påføre selskapets kreditorer et tap. Dette kan f. eks være tilfellet der selskapet kjøper varer på kreditt og senere går konkurs slik at de ikke kan betale for varene som er mottatt. Det kan også være tilfellet der selskapet selger varer eller tjenester mot forskuddsbetaling og senere går konkurs og ikke kan levere varer eller tjenester som kunden allerede har betalt for.

Individuell vurdering av styremedlemmenes ansvar

Erstatningsansvar for styrets medlemmer forutsetter at de alminnelige vilkårene for erstatning er oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

Erstatningsansvar vurderes ikke kollektivt for styret som en enhet, men individuelt for hvert enkelt styremedlem.

Særlig vurderingen av ansvarsgrunnlag vil kunne slå ulikt ut for styrets medlemmer. Det sentrale spørsmålet vil være om vedkommende styremedlem kunne eller burde ha handlet annerledes. Hvis svaret er ja på dette spørsmålet, vil det kunne være aktuelt med personlig erstatningsansvar.

Så hva kan du som styremedlem gjøre for å unngå eller redusere risikoen for personlig erstatningsansvar?

Du må gi klart uttrykk for egne meninger og vurderinger dersom du er uenig i de vurderinger og konklusjoner som gjøres av styret. Spesielt ved vurdering av om  selskapet er insolvent og  om det er et realistisk håp fortsatt drift. Tilsvarende når det gjelder om selskapet bør inngå  store avtaler.

Det er viktig å sørge for at dine vurderinger blir nedtegnet skriftlig, gjerne i protokoll fra styremøte.

Det kan også være lurt å være ærlig om selskapets økonomiske utfordringer med selskapets kunder og leverandører ved inngåelse av avtaler. Dersom styret er åpne om de økonomiske utfordringene som selskapet har, vil kunder og leverandører være kjent med, og ofte ansett å ha akseptert, den økonomiske risikoen ved å inngå avtale med selskapet. I slike tilfeller skal det mer til for at styremedlemmene kan bli holdt erstatningsansvarlig for kundens eller leverandørens økonomiske tap.

Straffeansvar for som følge av manglende oppbudsbegjæring

Etter straffeloven § 407 kan det bli aktuelt med straffeansvar for styrets medlemmer der selskapet er insolvent og det forsettlig eller grovt uaktsomt unnlates å begjære oppbud dersom slik unnlatelse enten:

  • Resulterer i at en disposisjon eller utlegg ikke kan omstøtes og det «forringer fordringshaverens dekningsutsikter betydelig», eller
  • Virksomheten «klart går med tap» og «skyldneren må innse» at fordringshaverne ikke vil få «oppgjør innen rimelig tid».

Det gjøres individuelle vurderinger for hvert enkelt styremedlem.

Straffen for manglende oppbudsbegjæring er bot eller fengsel inntil 2 år.