Dekning av kostnader til advokat

I norsk rett gjelder prinsippet om at skadelidte skal ha full erstatning. Det innebærer at erstatningen skal utmåles til et beløp som gjør at skadelidte blir stilt økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd.

At skadelidtes utgifter skal erstattes innebærer også at skadelidtes utgifter til juridisk bistand skal dekkes.

Erstatningsoppgjør kan være kompliserte, og ikke mange skadelidte har tilstrekkelige kunnskaper til å kunne presentere sin sak for et forsikringsselskap på en god nok måte.

Dekning av kostnader til advokat gir en balanse mellom partene

Under behandlingen av saken er skadelidte ofte redusert som følge av den aktuelle skaden eller sykdommen, og mange skadelidte vil ha et behov for bistand fra en advokat med særlig kompetanse innen erstatningsrett.

I NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning drøftes behovet for juridisk bistand i punkt 7.6.4. På side 255 fremgår:

Utvalget ser det som sentralt å oppnå balanse i styrkeforholdet mellom partssidene, som ledd i å sikre grundig og forsvarlig opplysning av saken (bevisvurderingen), sml. tvisteloven kapittel 21, og riktig materiell rettsanvendelse.

Utvalget kan slutte seg til Lødrup-utvalgets påpeking i NOU 1994:20, der det fremheves at «skadeoppgjørene må sikre likebehandling og reglene må bidra til å redusere risikoen for at resultatet blir forskjellig hvis skadelidte får god juridisk bistand og eventuelt forfølger sitt krav ved domstolene, enn hvor et oppgjør i minnelighet danner grunnlaget for erstatningsfastsettelsen».

Det at skadelidte må få dekket sine kostnader til juridisk bistand er også en følge av de grunnleggende prinsipper for tvisteløsning som følger av tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 1-1; om rettferdig, forsvarlig, rask og tillitsskapende behandling av saker.

Av NOU 2011:16 fremgår videre på side 255:

Utvalget vil her bemerke at skadelidte er enkeltstående (såkalt atomiserte, som gruppe) og ofte svekket på grunn av skaden.

Skadevolder på sin side representeres i de fleste saker av et forsikringsselskap, som har fagkompetente saksbehandlere/advokater og også har tilgang på bistand fra eksterne spesialister (der kostnaden til sist dekkes av premiebetalerne).

Det vil kunne rokke ved legitimiteten i erstatningssystemet om skadelidte skulle avskjæres fra å få dekket juridisk bistand av skadevolder.

Det skal dekkes rimelige og nødvendige kostnader til advokat

Under saksbehandlingen, og frem til saken eventuelt bringes inn for domstolen, har skadelidte krav på å få dekket kostnader til juridisk bistand på linje med andre utgifter.

I NOU 2011:16 fremgår på side 255:

Etter gjeldende rett skal disse erstattes av skadevolder – ikke skadelidte selv – innen det som er «nødvendig og rimelig».

Hva som faller innenfor rammen av rimelig og nødvendig er drøftet i NOU 2011:16 på side 256:

Det beror på en sammensatt vurdering hvorvidt utgifter til juridisk bistand er nødvendige og rimelige.

En rekke faktorer spiller inn. Sakens faktiske og rettslige kompleksitet er de to sentrale vurderingspunktene.

Her er det relevant å se hen til om – og i hvilken utstrekning – det har vært behov for utredninger av ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og/eller utmåling.

Som ledd i en konkretisering vil det være mer arbeidskrevende å foreta en utredning av årsaksspørsmålet i en sak med vanskelig Konstaterbare skader (for eksempel ved tvil om flere av de såkalte Lie-kriteriene), enn i saker med tverrsnittskader og alvorlige hodeskader.

Kostnader til advokat i trygdespørsmål

Det følger av tapsbegrensningsplikten at skadelidte må søke om relevante offentlige ytelser, for eksempel ytelser fra folketrygden.

En søknad, og ikke minst en klagebehandling, i trygdesystemet kan reise kompliserte faktiske og rettslige problemstillinger. En skadelidt vil i mange tilfeller ha behov for juridisk bistand i denne prosessen, på samme måte som skadelidte har behov for bistand i erstatningssaken.

Årsakssammenheng mellom skadehendelsen og kostnaden til juridisk bistand i trygdesaken foreligger ved at skadelidte ikke ville ha blitt påført kostnaden uten ulykkeshendelsen.

Et annet moment er at det under behandlingen av en erstatningssak som regel er nødvendig å få avklart enkelte spørsmål knyttet til ytelser hos NAV.

Det er for eksempel normalt nødvendig å få avklart om skadelidte vil motta uføretrygd før det kan gjøres en presis nok beregning av fremtidig inntektstap.

Dekning av kostnader til juridisk bistand i trygdesaken omtales i NOU 2011:16 på side 256:

Utvalget har også vurdert hvorvidt skadevolder bør dekke merutgifter i forbindelse med søknader om trygd og offentlige velferdsytelser i forbindelse med skaden. Utvalget har besvart dette med et betinget ja; i en del tilfeller kan det være naturlig at skadelidte gjør dette arbeidet selv med bistand fra NAV.

Når dekning av slike utgifter etter forholdene kan nyte erstatningsvern – så langt de ikke dekkes etter forvaltningsloven (fvl.) § 36 – har Utvalget også lagt vekt på at det her er en viss sammenheng med plikten til å uttømme det offentlige tilbudet.

Dekning av kostnader til advokat uavhengig av utfallet av årsaksvurderingen

I enkelte tilfeller vil skadelidte ha behov for juridisk bistand under utredning av årsaksspørsmålet.

Skadelidte bør ha dekket disse kostnader – innen rammen av rimelig og nødvendig – også når utredningen ender med at det ikke foreligger årsakssammenheng.

Spørsmålet om dekning av kostnader til juridisk bistand i tilfeller hvor det ikke foreligger årsakssammenheng er drøftet i NOU 2011:16. På side 257 fremgår:

I saker med vanskelige juridisk-medisinske og juridisk-økonomiske årsaksvurderinger kan det være behov for juridisk bistand, og dekningen av disse merutgiftene bør ikke alene avhenge av utfallet av årsaksvurderingen.

Utvalget har funnet dette synspunktet riktig, samtidig som det presiseres at «nødvendig og rimelig»-begrensningen vil sette skranker for omfanget av dekningsgraden i slike tilfeller.

Synspunktene gjenfinnes i blant annet Lødrup-utvalgets utredning. I NOU 1994:20 blir det fremhevet at «[i] de fleste personskadesaker av noe omfang vil skadelidte være representert av en advokat. Hvis vilkårene for ansvar er omtvistet, er det som regel nødvendig».

Også i denne sammenheng kan det være visse fordeler for skadevolder/forsikrings-selskapet om skadelidte har juridisk bistand, som kan bistå i årsaksutredningen og eventuelt forklare klienten konsekvenser av at årsakskravet ikke er oppfylt.

Synspunktet har – om enn mer generelt formulert – visse linjer til NOU 1994:20, der Lødrup-utvalget poengterte at «også forsikringsselskapene ser det som en fordel at skadelidte er representert ved en advokat, som blant annet vet hvilken relevant dokumentasjon selskapet trenger».

Standardiseringsutvalget skriver avslutningsvis på side 257 i NOU 2011:16 at:

Som et veiledende synspunkt er bistandsutgiftene dekningsmessige i den utstrekning skadelidte hadde en plausibel grunn til å få saken utredet med sikte på en første avklaring av om det overhodet er grunnlag for å gå videre med saken.

I så fall er det naturlig at merutgiftene til juridisk bistand dekkes frem til det foreligger en avklarende spesialisterklæring, slik at skadelidte da i rimelig utstrekning har fått ivaretatt sitt behov for en pekepinn på om man står ovenfor en «erstatningssak».

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet, og holder jevnlig foredrag for advokater og skadde. I 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag.