Oppreisningserstatning

Det vanlige i et erstatningsoppgjør er at skadevolderen, eller hans forsikringsselskap, skal dekke det økonomiske tapet til den som er skadet. I enkelte tilfeller er det mulighet for – i tillegg til det økonomiske tapet – å kreve såkalt oppreisning, eller oppreisningserstatning. Et vilkår er at skadevolderen har vært grovt uaktsom.

Hjemmel for oppreisning

En hjemmel for oppreisning ved personskade er skadeserstatningsloven § 3-5. Etter bestemmelsen kan den som forsettlig, eller grovt aktsomt, har voldt skade på en annen person bli pålagt å betale oppreisning.

Det er flere hensyn som ligger bak reglene om oppreisning. Ett viktig hensyn er at den som har vært grovt uaktsom tydelig skal forstå at han har gjort noe galt. Et annet hensyn er at andre skal forstå at det finnes grenser for hvordan man kan oppføre seg.

Skadevolderen må ha vært grovt uaktsom

Et vilkår for oppreisningserstatning er at skadevolderen har handlet svært klanderverdig. Han må ha vært grovt uaktsom eller påført skaden med vilje (forsettlig). Det skal en del til før man kommer over grensen for grovt uaktsom. Det er ikke tilstrekkelig at skadevolderen har vært uheldig, eller bare kan klandres litt. Han må kunne klandres mye.

Tidligere kunne krav om oppreisning kun fremmes mot skadevolderen personlig. Det er fremdeles hovedregelen, men det er nå åpnet for at den som er skadet i en trafikkulykke kan fremme kravet også mot skadevolderens forsikringsselskap.

Det må foreligge en personskade

Skadelidte må være påført en personskade for å ha rett på oppreisning. Det tenkes da på at skadelidte må være påført en fysisk smerte. Men skaden kan også bestå av angst eller andre psykiske plager eller ulemper.

Utmåling av oppreisning

Etter loven skal oppreisningen fastsettes til det beløp som anses rimelig. Det sier ikke så mye, og det er en tendens til at beløpet har blitt standardisert for enkelte typer av krenkelser. For eksempel ved voldtekter har det blitt vanlig å fastsette oppreisningen til 150.000 kroner dersom det ikke foreligger særlige holdepunkter for en annen utmåling.

Andre momenter som blir tillagt vekt ved fastsetting av beløpet kan være grovheten av krenkelsen, partenes forhold, og konsekvensene av krenkelsen. Skadevolderens økonomiske situasjon kan også være et moment.

Det er viktig å være klar over at oppreisningen kommer som et plaster på såret – for tort og svie – i tillegg til det rene økonomiske tapet som skadelidte er påført.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth. Lohne har møterett for Høyesterett, og har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte, og ga i 2020 ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.