Hvilke elementer blir det særlig lagt vekt på i en dom omhandlende mangler ved hest?

Jeg har vært i retten med mange saker og har i tillegg lest dommer hvor andre advokater enn meg har prosedert. I denne artikkelen prøve å redegjøre for noen av mine erfaringer og generelle betraktinger om tvist rundt kjøp og salg av hest er ført i rettsapparatet.

Det vanligste utgangpunkt for en tvist er at det er en kjøper av hest som mener at den var mangelfull da den ble overtatt. Halthet og problemer knyttet til hestens ben er den vanligste mangelsinnsigelsen. Det blir ofte hevdet at selger av hesten visste om haltheten uten å informere kjøper om dette. Det hevdes tidvis at hesten led av en skjult mangel ved kjøpet, dvs at det forelå en diagnose, men at den ikke hadde symptomene da den ble kjøpt. Det kan foreligge en rettslig mangel selv om en ikke kunne observere symptomene da hesten ble overdratt.

Selger har en opplysningsplikt og kjøper tilsvarende en undersøkelsesplikt. Disse pliktene må tas på alvor. Da vil feil lettere bli oppdaget av kjøper, og selger opplyst om feil og mangler vil hovedregelen at det ikke heving kan kreves heving eller prisavslag da disse var opplyst og akseptert. Jeg vil på det sterkeste anbefale at det blir foretatt en salgsundersøkelse av veterinær i forkant av overdragelsen. På samme måte vil jeg klart anbefale at det er en annen veterinær enn den som tidligere har behandlet hesten som foretar undersøkelsen. Jeg har i en del tilfelle hatt mistanke om at veterinærer som kjenner en hesteeier har en tendens til «å lukke øynene», og at andre og uavhengige veterinærer ville ha kommet med bemerkninger til hestens tilstand.

Et annet viktig poeng er at kjøper krever at alle veterinærjournaler og epikriser fremlegges før det inngås en kontrakt. Veterinærer har i utgangspunktet taushetsplikt for alle unntatt eier. Enten må veterinæren løses fra sin taushetsplikt, eller så må selger garantere for at de journaler hun viser den potensielle kjøper er fullstendige. Mitt klare råd er at hvis selger ikke løser veterinæren fra taushetsplikten, eller fremlegger veterinærjournaler, så ikke  kjøp hesten. En annen mulig måte å finne frem til informasjon om en hest er å ringe oppdretter, tidligere eier, trenere osv.

Det er kostbart å gå i retten. Mange har en rettshjelpsdekning hvor det betales en egenandel, gjerne kr 4.000,-, og så dekker forsikringsselskapet 80% av utgiftene opp til kr 100.000,-. Derfor bør en på best mulig måte sikre seg på forhånd ved å gjøre undersøkelser rundt hesten, inngå skriftlige avtaler og reklamere så raskt som mulig når en mangel ved hesten er registrert. Reklamasjoner skal gjøres innen «rimelig tid» etter at feilen burde ha blitt eller faktisk ble oppdaget. Er en hest halt, reklamer med en gang selv om du ikke vet hvorfor den er blitt slik. Dette vil en veterinær på et senere tidspunkt redegjøre for og du kan ettersende denne informasjonen videre til selger.

Som nevnt bør du absolutt inngå en skriftlig avtale og bruk aller helst Norges Rytterforbunds standard avtale som finnes på rytterforbundets hjemmeside. Fyll inn alle opplysninger om hesten. Ønsker selger eller kjøper forbehold knyttet til kjøpet skriv dette inn i kontrakten. Dette kan f.eks være at hesten skal prestere noe ekstra, at feil som oppstår pga tidligere skade ikke kan påberopes. I korrespondansen mellom partene er det bedre å korrespondere per meil enn per SMS. Dette skyldes at det er lettere å dokumenterer en mail enn SMS. Poenget er at oppstår det en rettslig konflikt bør begge parter sikre mest mulig bevis slik at disse kan presenteres for retten. Det kan også være slik at er korrespondansen skriftlig vil det kunne innebære at konflikten løses ved at den ene part erkjenner at han eller hun ikke kan rette en mangelsinnsigelse mot motparten.

Ofte dukker spørsmålet i retten om en ønsker å føre et sakkyndig vitne som i de aller fleste tilfelle vil være en veterinær. Erfaringsmessig er dette fornuftig selv om det er kostbart. En dommer kan som oftest lite om hester og hesters fysiologi, og det samme gjelder for oss advokater. Da vil en veterinær kunne være en god veileder. Når begge parter stiller med hver sin sakkyndige har de en tendens til å være enig med sin oppdragsgiver og uenige med hverandre. Likevel vil nok deres tilstedeværelse opplyse saken betydelig bedre enn om de ikke ga en skriftlig redegjørelse i forkant av saken, og så redegjøre nærmere for denne i retten.

Mange ganger vi det være en fordel om partene inngår et forlik fremfor å la en dommer avgjøre saken. Da «bestemmer» partene til en viss grad over resultatet, de blir ferdige med saken med en gang, den blir mindre kostbar og fysisk og psykisk belastningen blir mindre. Det kan være vanskelig å prøve å vurdere egen sak objektivt og her har vi advokater et klart medansvar for å helle kaldt vann i blodet til våre klienter. Det er et gammelt ordtak som sier noe slikt som at det er bedre med et magert forlik enn  en fet prosess.

Konklusjonen er at gjør en et grundig forarbeid i forkant av overdragelse av hest vil dette begrens antall tvister da partene har lagt til grunn forutsetningene for salget. Det andre poenget ved dette er at den som har gjort et grundig forarbeid lettere vil vinne frem i retten. Det kan også være fornuftig å søke juridisk bistand tidlig slik at partene kan få hjelp til å vurdere egen sak og kanskje lettere løse denne ved et forlik, etter at personer som ikke er direkte involvert vurderer saksforholdet.