Hva er et konsernbidrag?

Konsernbidrag er overføring av penger, driftsmidler eller aktiva uten vederlag til andre selskap i konsernet. 

Den faktiske overføringen må ikke skje samme år, men giver selskapet må påta seg en ubetinget forpliktelse, og kan ikke reversere denne. I det følgende skal det redegjøres for hovedreglene i aksjeloven, og kort vise til – skatterettslige forhold.

Hvorfor gi konsernbidrag?

Formålet med konsernbidrag er ofte skattemotivert, men må ikke være det.

Hvis det  ikke er skattemessig motivert, kan det være for å sikre det andre selskapet en bedre egenkapital, eller av andre grunner sikre selskapets økonomiske bilde.

Dette kan igjen medføre større mulighet for å utbetale utbytte hos mottaker.

Uansett vil det medføre en utjevning av skatten innad i et konsern ved at giver kan få fradrag  på skatten tilsvarende konsernbidraget, da overskudd reduseres, samtidig som  mottakerens inntekt vil da øke tilsvarende.

Dette medfører at overskuddet reduseres i et selskap og tilsvarende blir underskuddet redusert i det andre selskapet.

Nedenfor vil en gå gjennom aksjelovens regler for konsernbidrag, men de rent skatterettslige sider vil ikke bli nærmere gjennomgått.

Hvilke selskaper kan gi og motta konsernbidrag?

Skattereglene sier at dette bare gjelder  “aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning”.

Vi ser bare på tilfelle hvor  giver og mottaker er norske aksjeselskaper.

Hvilke krav er det til konserntilknytning?

Det settes følgende krav i skattelovgivningen:

Selskapet som gir og det selskapet som mottar konsernbidrag må være i samme konsern etter reglene i aksjeloven §1-3.

Loven setter som krav at morselskapet har “bestemmende innflytelse” over et annet selskap, dvs mer enn 50% av stemmene på generalforsamlingen.

Morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene i datterselskapet, samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen..

Dette påvirker blant annet tolkningen av kravet om mer enn 90 % eierskap.
Ved beregningen av eierkravet teller både direkte og indirekte eierandeler, det kan derved være mange selskapet involvert, og de kan tilhøre forskjellige grener av konsernet.

Det kan også gis bidrag på tvers “søstre” og “kusiner” i konsernet, så lenge selskapet på toppen har ‘’kontrollen ‘’ og er et aksjeselskap.

Ligger ‘’ kontrollen’’ i et KS eller ANS kommer reglene ikke til anvendelse

– Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret, 31,12, i det året bidraget blir gitt.

Hva med likebehandling av aksjonærer?

Det kan også gis konsernbidrag mellom selskap som ikke er eiet 100% av én aksjonær.

Det må da gis en  kompensasjon til minoritetsaksjonærene) grunnet likhetsprinsippet mellom eierne, se  aksjeloven §4-1, 1 ledd 1 pkt og  §5-21.

Hvis det ikke gjøres kan bidraget være ugyldig, som igjen kunne få skattemessige konsekvenser.

Minoritetsaksjonæren kan få sin andel ved et skjevdelt utbytte som tilsvarer en relativ andel av konsernbidraget.

Hvor stor konsernbidraget kan det gis?

Aksjeloven viser til  reglene for hva som kan utbetales i utbytte se aksjeloven § 8-1- til § 8-4

Dette betyr at en må sitte igjen med  en forsvarlig egenkapital og likviditet, aksjeloven§ 3-4

Skattemessig gis det bare fradrag for den delen av konsernbidraget som ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, slik at ikke kan skape et fremførbart underskudd for giver.

Hvem kan beslutt at det skal gis konsernbidrag?

Beslutning om konsernbidrag treffes av generalforsamlingen etter forslag fra styret, se aksjeloven § 8-2.