Likviditetslån fra aksjonær til selskap

Likviditetslån fra aksjonær når et selskap har likviditetsutfordringer kan være et godt alternativ, men det er noen fallgruver det er viktig å kjenne til, og formaliteter som må overholdes. Styret kan også være forpliktet til å innhente slike lån, jf. aksjeloven § 3-4 og §3-5

Bør det lages låneavtaler?

Låneavtalen bør alltid være skriftlig, uansett om det er eneeier eller enestyre i selskapet.

Låneavtalen må som et minimum angi lånebeløp, tilbakebetalingstidspunkt, renter og eventuelle sikkerheter. Det bør opplyses om lånet skal benyttes til noe spesielt eller er gitt under bestemte forutsetninger.

Det bør også dokumenteres at lånet er utbetalt, for eksempel ved en bankutskrift.

Dette er nødvendig for å sikre god dokumentasjon om låneforholdet, og av hensyn til andre aksjonærer i selskapet. Det vil samtidig være et godt bevis ved bokettersyn i selskapet eller hvis selskapet blir tatt under konkursbehandling .

Hvordan skal selskapet behandle avtalen?

Selskapets inngåelse av likviditetslån bør godkjennes av styret og formaliseres ved skriftlig protokoll fra styrebehandlingen, også om långiver er eneeier og enestyre i selskapet.

Det beste er også at lånevilkårene blir undergitt særskilt behandling etter aksjeloven § 3-8 for at låneavtalen skal være forpliktende for låntaker. Det skal avgis styreredegjørelse med revisorgodkjenning, som skal sendes Foretaksregisteret og alle aksjonærene.

Lånet må straks bokføres korrekt, og i samråd med eventuell regnskapsfører.

Hva kan avtales av renter?

Det må avtales rente som er markedsmessige for låntaker, og om renten skal betales løpende eller ved endelig oppgjør. Dersom det beregnes for høy rente, kan renten bli ansett som ulovlig utdeling etter aksjeloven § 3-7

Hvordan behandles det skattemessig?

Det blir skatt av renteinntekter på likviditetslån til et aksjeselskap, for tiden 22 % (2022). Dersom rentene overstiger den såkalte skjermingsrenten, blir de – for personlige långivere – ekstrabeskattet etter en nærmere fastsatt modell. Skjermingsrenten fastsettes forskuddsvis seks ganger per år, og kunngjøres av Skatteetaten.

Långiver må huske å oppgi lånet og renteinntektene i sin skattemelding.

Ved konkurs hos låntaker kan tapet i noen tilfeller være fradragsberettiget for långiver. Det kan derfor være fornuftig å undersøke om det er fradragsrett i det enkelte tilfelle.

Bør det kreves sikkerhet?

Ved konkurs hos låntaker er det sjelden midler til dekning av usikrede krav mot selskapet. Det bør derfor stilles sikkerhet for tilbakebetalingen av likviditetslånet. Dette kan være pant i driftstilbehør, fordringer eller aksjer i datterselskap.

Det er viktig at det avtales og sikres ved tinglysning samtidig med at lånet gis, slik at man unngår diskusjon med et konkursbo, se dekningsloven § 5-7

Dersom selskapet ikke kan eller bør stille sikkerhet selv, kan et alternativ være at andre helt eller delvis kausjonerer for gjelden.

Hvordan skal tilbakebetalingen skje?

Når selskapet betaler avdrag og renter bør det klart fremgå av betalingsbilaget mv  at betalingen  knytter seg til et likviditetslån. Ved bokettersyn eller konkurs blir betalinger til eiere eller andre nærstående gransket. Hvis det er manglende dokumentasjon risikerer en at tilbakebetalingen blir behandlet som utdeling. Det kan igjen utløse skatteplikt eller krav om tilbakeføring av betalingen fra konkursboet, se aksjeloven § 3-7

Er selskapets økonomiske stilling alvorlig, skal styret vurdere om selskapet har anledning til å foreta tilbakebetaling, eller om dette må vente til økonomien eventuelt bedrer seg. Det er viktig at tilbakebetalingen skjer i samsvar med låneavtalen. Betaling av gjeld kort tid før konkurs kan stå i fare for å bli omstøtt (krevd tilbakeført) av konkursboet, hvis det ikke er i samsvar med avtalen, jf. dekningsloven § 5- 5.

Skjer betalingen på bekostning av selskapets øvrige kreditorer, kan dette etter omstendighetene utløse både erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 og straffansvar.

Er det alternativ til tilbakebetaling?

Alternativ til tilbakebetaling er at lånet gjøres om til aksjekapital i selskapet ved motregning av lånet. Selskapet blir da kvitt en gjeldspost i regnskapet. Dette kan avtales ved inngåelsen av låneavtalen eller senere. I begge tilfelle er det nødvendig med behandling i selskapets generalforsamling, i tillegg til at andre lovpålagte prosedyrer må følges etter aksjeloven kapittel 10.

Hva med lån i forbindelse med rekonstruksjon?

Lov om rekonstruksjon innebærer at virksomheter med alvorlige økonomiske problemer kan be om såkalt rekonstruksjonsforhandling. Det skjer ved forhandling med kreditorene om en gjeldsordning. Begjæring om rekonstruksjonsforhandling sendes tingretten, som avgjør om det skal åpnes forhandlinger eller ikke.

Rekonstruksjonsloven åpner for at lån til finansiering av driften i forhandlingsperioden kan sikres med pant med prioritet foran eksisterende panthavere. Det gjelder særskilte saksbehandlingsregler for slik finansiering, og det er nødvendig med samtykke fra utvalget som leder forhandlingene. Begjæring om rekonstruksjon i kombinasjon med pantesikret lån til selskapet i tråd med rekonstruksjonsloven kan være en redning for virksomheter som ellers under normale omstendigheter ikke har livets rett.

Hva er saksbehandlingsreglene i aksjeloven for avtaler mellomnærstående ?

Brudd på saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8 kan i verste fall være tilbakeføring av ytelser og styreansvar. Eiere og eiendomsselskaper i aksjeselskap bør derfor ha et bevisst forhold til de aktuelle saksbehandlingsreglene.

Når må avtalen godkjennes etter aksjeloven § 3-8? 

Nærhet til avtaleparten, avtalens innhold og ytelsens verdi står sentralt når man skal vurdere om saksbehandlingsreglene i aksjeloven sl. § 3-8 må følges.

Reglene gjelder for avtaler selskapet inngår med person eller selskap med nær tilknytning til selskapet. Dette omfatter selskapets aksjeeier, aksjeeiers morselskap, et styremedlem, daglig leder, samt nærstående til disse se aksjeloven § 1-5. . Det gjelder også de som handler etter avtale med noen av de foran nevnte. Personkretsen er derfor omfattende.

Reglene gjelder avtaler hvor selskapets ytelse, på avtale tidspunktet, har en virkelig verdi som er større enn 2,5 % av balansesummen (summen av eiendelene og gjelden i balansen) i siste godkjente årsregnskap eller en mellombalanse som er registrert i Regnskapsregisteret.

«Virkelig verdi»  er markedsverdien, det vil si verdien to uavhengige parter ville avtalt. Hvis ytelse ikke er penger, må man ta utgangspunkt i omsetningsverdien.

Det er unntak for alle avtaler av lav verdi, det vil si hvor «selskapets ytelser på tidspunktet for inngåelse av avtalen, har en virkelig verdi som utgjør mindre enn kr. 100.000». Man behøver ikke å følge saksbehandlingsreglene i disse tilfellene.

Det er blant annet unntak for avtaler som inngås «som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper». Det må vurderes konkrete for å se om avtalen ligger innenfor selskapets kjerneformål, eller er en type avtale alle selskaper må inngå, og om vilkårene er markedsmessige.

Hva er saksbehandlingsreglene ?

Avtalen skal godkjennes av styret i selskapet så raskt som mulig etter avtaleinngåelse.

Styret skal utarbeide en redegjørelse og erklæring med en nærmere begrunnelse for hvorfor det er i selskapets interesse å inngå avtalen. Det må værer rimelig samsvar mellom verdien av  vederlaget selskapet skal yte og verdien av vederlaget selskapet skal motta. Videre må kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet  være oppfylt for selskapet etter gjennomføring av avtalen. Jfr aksjeloven § 3-5 og § 3-6.

Redegjørelsen skal bekreftes av selskapets revisor og skal – sammen med erklæringen – uten opphold sendes til alle aksjonærer og til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret vil ikke bli publisere avtalen, men gir kun et varsel om en avtale etter aksjeloven § 3-8. Innsyn i redegjørelsen og erklæringen krever særskilt søknad.

Hva skjer hvis på saksbehandlingsreglene ikke følges ?

Brudd på formkravene i akjseloven § 3-8 kan medføre ugyldighet og at avtalens ytelser skal tilbakeføres, Det kan by på store utfordringer spesielt når ugyldighet påberopes lenge etter at avtalen er oppfylt.

Ugyldighet forutsetter at medkontrahenten ikke var i aktsom god tro. d.v.s.at det må det bevises at avtalemotparten «forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen». Etter rettspraksis er det bare manglende styregodkjenning som kan føre til ugyldighet, ikke brudd på  andre formkravene.

I tvilstilfellene bør derfor styret behandle avtalen og dokumenteres i en protokoll.

Det er selskapet selv, eller selskapets konkursbo i egenskap av selskapets suksessor, som kan påberope ugyldighet etter aksjeloven sl. § 3-8, ikke aksjonærer, kreditorer eller andre avtaleparter.

En ugyldighetsinnsigelse vil ikke forelde, men krav om tilbakeføring av overleverte kan foreldes. En avtalepart bør derfor følge opp at avtalen  saksbehandlingsreglene er fulgt.

Manglende overholdelse av regelen kan også medføre styreansvar, jfr aksjeloven § 17-1,  forutsetter at det foreligger økonomisk tap, ansvarsgrunnlag (forsett eller uaktsomhet) og årsakssammenheng.

Hva bør gjøres før et selskap skal selges ?

Ved due diligence ved kjøp av eiendomsselskap, hvor det viktigsteaktive er eiendommen, ser vi stadig at det er brudd på reglene. Det anbefales derfor å gjennomgå selskapets avtaler for å vurdere behov for godkjenning etter aksjeloven § 3-8.

Vi bistår flere klienter med dette.

 

Underskrift av avtaler

Må avtaler underskrives ?

Utgangspunktet er at muntlige avtaler er bindene slik at et underskrevet dokument  ikke er avgjørende , se avtaleloven.

Bevismessig er likevel viktig at avtale skrives og underskrives, dette slik at man har en bekreftelse på hva som er avtalt. Det skriftlig er en beskrivelse av hva som ble avtalt og da kalt kontrakten.

Når er det inngått en avtale ?

Avtalebinding  oppstår når partene er enig og kan oppstå før underskrift hvis de vesentligste forhold er avklart.

Partene kan bli bundet gjennom muntlige forhandlinger eller i sammenheng med at avtaleteksten er utformet, hvis partene har gått langt i å signalisere at en er enig og en av partene innretter seg som om avtalen er inngått og dette er synbart for den andre parten.

Det er likevel normalt, spesielt i næringsforhold, en forutsetning for at avtaler er inngått at det er underskrevet en kontrakt. Det kan også i noen tilfeller være krav om at avtalen er godkjent av styret

Hvordan skal underskriften skje?

Det er ingen spesielle formkrav eller krav til hvordan underskrift skal gjennomføres. Partene trenger ikke å være samlet, slik at underskriving skjer samtidig

Det heller ikke nødvendig at det finnes originaler. Utviklingen er at underskrifter kan skje digitalt  og normalt er skannede også bindende. Større avtaler som eiendomssalg bør underskrives digitalt og  bekreftes med bank-id.

Hvem skal underskrive?

Avtaler mellom private skal under skrives av partene i avtalen.

 I selskaps sammenheng  er det noen andre regler og det skilles mellom «rett» og «legitimasjon».

En ansatts rett/kompetanse er den fullmakt vedkommende har til å representere selskapet etter sin stilling, men retten kan være begrenset eller utvidet .

Det anbefales at partene i en kontrakt baserer seg på hvem som er signaturberettiget jfr firmaattest,  eventuelt i kombinasjon med en skriftlig fullmakt.

Det er viktig å huske at en signaturberettiget ikke kan gi retten videre, det forutsetter godkjennelse av styret. i 

Hva hvis det er underskrevet av feil person?

En avtale  er ikke bindende dersom den som underskriver har gått utenfor sine instrukser, og avtaleparten «forsto eller burde forstått» dette.

Partene kan likevel være bundet hvis den annen part var i  «aktsom god tro».  Dette må avklares nærmere i det enkelte tilfelle.

Det kan noen ganger være lurt å avklare om kjøpekontrakten er godkjent av styret.

 Hva er prokura?

Prokura loven  gir en person fullmakt til å representere selskapet i alt som hører til den daglige driften, med få unntak.

Prokura gir ikke fullmakt til å  underskrive mer forpliktene avtaler som leiekontrakter eller salg som faller utenfor selskapets formål.

For å være på den sikre siden bør alle «tunge» avtaler underskrives av de som har signatur for selskapet.