Avtaler om arv – arvepakt?

Utover lovbestemt pliktdelsarv til barn og ektefelle, kan man i utgangspunktet testamentere formuen sin til hvem man vil. Dersom man senere skulle ombestemme seg, kan man endre testamentet eller trekke det tilbake i sin helhet. Viktige unntak gjelder imidlertid der det er inngått avtaler om arv, såkalte «arvepakter» eller «ugjenkallelig testament». I slike tilfeller kan testator ha forpliktet seg til å begrense sin testasjonsadgang for fremtiden.

Hovedregel

De aktuelle reglene finnes i arveloven § 49. Bestemmelsen angir at testator, den som oppretter et testament, kan binde seg til å ikke opprette, endre eller tilbakekalle et testament. Arvepaktene kan således deles i to kategorier; de «negative» arvepaktene hvor testator forplikter seg til å ikke opprette et testament, eller de «positive arvepaktene» hvor testator forplikter seg til å ikke endre eller tilbakekalle et allerede eksisterende testament.

De «negative» arvepaktene vil typisk tilgodese livsarvinger, ektefelle og eventuelt øvrig slekt som vil ha rett på arv etter arvelovens alminnelige regler. De «positive» arvepaktene vil på den annen side tilgodese testamentsarvinger, som ikke har lovbestemt rett på arv, men som sikres gjennom testamentet.

Hvorfor arvepakt

Umiddelbart kan det virke lite hensiktsmessig å begrense sin egen testasjonskompetanse for fremtiden. Det kan imidlertid være gode grunner til dette, f.eks. der en arvelater gifter seg på nytt, men ønsker å skape ro og trygghet rundt arveoppgjøret med eventuelle særkullsbarn. Arvepakt kan også være aktuelt i forbindelse med skifteoppgjør, hvor ektefellene gir avkall på enkelte gjenstander eller verdier, mot at det avtales at det isteden skal tilfalle felles barn under et senere arveoppgjør.

Formkrav

I utgangspunktet gjelder det samme regler for opprettelse av arvepakter som for opprettelse av testament. Testamentet må være skriftlig, og signert av testator og to vitner. Alle må være over 18 år og ha rettslig handleevne, dvs. ikke umyndiggjort eller alvorlig svekket som følge av sykdom, demens eller lignende.

Dokumentet trenger ikke å betegnes «arvepakt» eller presisere at testasjonen er ugjenkallelig, selv om dette normalt er å anbefale. I de tilfeller det er uklart hva testator har ment, må testamentet og omstendighetene rundt opprettelsen tolkes og utfylles. Høyesterett har fastsatt at det kreves forholdsvis sterke holdepunkter for å konstatere at testator har ment å binde fremtidig testasjonskompetanse.

Forholdet til avtalerettslige regler

Ved at arvepaktene har konkrete adressater, etableres det en egen form for avtalerelasjon mellom testator og adressatene. Avtalerelasjonen innebærer at arvepakten vil være underlagt avtalerettslige tolkningsregler. Dette gjelder særlig med hensyn til reglene om ugyldighet, men også at den ikke binder testator før den er kommet til adressatens kunnskap, jf. avtalelovens § 7.

Kontakt oss

Ønsker du å sette opp en arvepakt? Er du tilgodesett i en arvepakt og lurer på hva du har krav på? Advokatene i Langseth arbeider jevnlig med å opprette arvepakter og ulike former for testamenter. Kontakt gjerne en av våre erfarne advokater med dine spørsmål.