Hva er en samværsavtale?

Publisert i Samværsavtale.

En samværsavtale er en avtale mellom foreldre med felles barn som ikke bor sammen.

Formålet med avtalen er å sørge for forutberegnelighet og klare rammer for samværene slik at både foreldre og barn vet hva de har å forholde seg til.

En god samværsavtale vil sikre at foreldrene kan samarbeide godt fremover sammen for å gi barna en mest mulig trygg tilværelse.

Det anbefales at man utarbeider en skriftlig avtale om dette slik at man kan om nødvendig dokumentere hva foreldrene har blitt enige om. Dette slik at man unngår uenigheter i etterkant om hva som ble avtalt. Videre vil det ofte være slik at man tenker mer igjennom dette hvis man har en skriftlig avtale, enn om den kun er muntlig.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Det er i utgangspunktet foreldrene som bestemmer innholdet i samværsavtalen. De kan imidlertid få bistand til dette av blant annet en advokat. Samværsavtalen inneholder informasjon om hvor barnets faste bosted er og omfanget av samværet.

Denne avtalen bør ta utgangspunkt i hva som vil være det beste for barnet. Det er viktig å tenke igjennom konsekvensene for hele familien. Videre vil det være ulike behov som gjelder hvor foreldrene bor langt fra hverandre enn hvor de bor i nærheten av hverandre. Dette vil påvirke hvor ofte samvær skal foregå og på hvilken måte det skal gjennomføres. Avtalen bør også avklare hvem som skal hente og bringe barnet til samvær. Det bør også avklares hvordan ferie skal fordeles samt øvrige høytidsdager, bursdager mv. Det bør også avklares fordeling av reiseutgifter. Videre kan det være fornuftig å få avklart hvilke ønsker barnet har før foreldrene bestemmer seg.

Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige?

Alle som opplever et samlivsbrudd og som har felles barn under 16 år er pliktig til å gjennomføre obligatorisk mekling hos familievernkontoret eller hos en advokat med kompetanse som mekler.  Som nevnt er det foreldrene som i utgangspunktet bestemmer samværsavtalen, men hvis de ikke klarer å komme til enighet heller ikke etter en mekling, kan saken bringes inn for retten.

Som regel kan man ikke bringe saken inn for retten før det er foretatt mekling, og det foreligger en meklingsattest. Meklingsattesten må ikke være eldre enn 6 måneder da søksmålet reises. Retten vil forsøke å se om det er likevel er mulig til å få partene til å enes om en samværsavtale gjerne med hjelp av en rettsoppnevnt sakkyndig. Dersom partene ikke enige underveis i rettsforhandlingene, vil retten ta en avgjørelse om hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær det skal være.

Ta gjerne kontakt med oss, dersom du/dere ønsker bistand vedrørende å få utarbeidet en samværsavtale eller andre familierettslige temaer. Artikkelforfatteren er partner i familie-, arverett- og skifterettsavdelingen hos Langseth Advokatfirma DA og har regelmessig prosessoppdrag i barnefordelingssaker.

Hvordan foregår barnefordeling?

Publisert i Samlivsbrudd.

Samlivsbrudd og foreldremekling

Etter et samlivsbrudd hvor partene har felles barn oppstår raskt spørsmålet om hvordan samværet med barna skal fordeles. Hvis ikke foreldrene blir enige, kan det være nødvendig at saken behandles i domstolene. Tidligere var det vanlig å omtale dette som barnefordelingssak, men et mer juridisk begrep er foreldrekonflikt, foreldretvist eller foreldreansvarssak.

Det første som gjerne skjer etter et samlivsbrudd, er at foreldrene forsøker å diskutere en samværsordning for barna. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kontakter normalt den ene eller begge foreldrene hver sin familierettsadvokat.

Parallelt med dette vil ofte partene møtes til mekling ved det lokale familievernkontoret, enten på eget initiativ eller etter oppfordring fra advokatene. Mekling er obligatorisk etter barneloven før det kan reises sak om foreldreansvar, bosted  og samvær. Mekling er dessuten obligatorisk etter ekteskapsloven, før det innvilges skilsmisse eller separasjon av statsforvalteren eller domstolen dersom de har felles barn under 16 år.

Allerede fra foreldrenes første diskusjoner om samværsordning til en eventuell avsluttende dom skal hensynet til barnets beste stå i sentrum. Dette gjelder både innholdet i eventuelle avtaler eller rettsavgjørelser og selve prosessen frem til saken avsluttes. Fra 7 års alder vil barnet har rett til å uttale seg og gi sine meninger om saken.

Foreldretvist i domstolen

Dersom mekling ikke fører frem eller partene finner en løsning på egenhånd, er neste skritt å be om domstolenes bistand. Prosessen i domstolen innledes med at en av foreldrene sender inn en stevning. Stevningen skal sendes til den tingretten der barnet har sitt faktiske bosted. Retten vil sende stevningen til den andre forelderen, med en anmodning om å sende inn et tilsvar. Stevning og tilsvar skal i korte trekk angi foreldrenes faktiske og rettslige syn på saken, det vil si hvordan de mener foreldreansvaret og samværet skal fordeles mellom dem og hvorfor.

Når domstolen har mottatt både stevning og tilsvar, vil retten innkalle foreldrene og deres advokater til et saksforberedende møte.

Sakkyndig psykolog i barnesaker

Samtidig med at domstolen innkaller foreldrene til det saksforberedende møtet, kontakter domstolen i mange tilfeller en sakkyndig psykolog. Den sakkyndige skal være med i det saksforberedende møtet, men for øvrig er det dommeren i saken som avgjør hvor mye den sakkyndige skal involveres. Ofte vil den sakkyndige ha gjennomført samtaler og møter med foreldrene og barna på forhånd, andre ganger møtes man først i det saksforberedende møtet. Den sakkyndiges oppgave er først og fremst å bli kjent med foreldrene og barnet, og på den måten være i stand til å gi råd og anbefalinger til foreldrene og dommeren i saken. Dommeren er ikke bundet av den sakkyndiges konklusjon, men den sakkyndiges anbefaling vil i de fleste saker tillegges forholdsvis stor betydning

Saksforberedende møter

Det er lovfestet at saker som gjelder barn og foreldretvister, skal gis prioritet av domstolene av hensyn til barnets beste. Det første saksforberedende rettsmøtet vil derfor gjennomføres i løpet av noen uker etter at tilsvar er mottatt av domstolen. Møtet holdes i en rettsal hos domstolen, men det er mindre formelt enn en vanlig rettssak. Dommeren kan bestemme at det skal være ett eller flere saksforberedende møter. Det første møtet varer vanligvis lenger enn de etterfølgende, fra tre timer til en hel dag.

Formålet med de saksforberedende møtene er å finne ut hva foreldrene er uenige om, og hvordan saken best kan løses. Dommeren og den sakkyndige vil undersøke om det er mulig at foreldrene kommer frem til en løsning, og vil forsøke å mekle mellom partene. Dommeren og den sakkyndige vil minne om at fokuset skal være på barnets beste, og forsøke å redusere voksenkonflikten mellom foreldrene.

Selv om saksforberedende møter er hovedregelen i foreldretvister, kan dommeren unnlate å innkalle foreldrene til slike møter, dersom det er grunn til å tro at møtene vil være forgjeves, eller det av hensyn til barnet er viktig at saken får en rask løsning. Dette kan være tilfellet der det foreligger mishandling, omsorgssvikt, rusmisbruk eller andre alvorlige omstendigheter som kan skade barnet.

Rettsak – hovedforhandling

Dersom foreldrene ikke blir enige i de saksforberedende møtene, vil dommeren innkalle til hovedforhandling. Saken vil fortsatt ha høy prioritet, og det skal ikke ta lang tid mellom det siste saksforberedende møtet og hovedforhandlingen. Under hovedforhandlingen skal foreldrene forklare sitt syn på saken. Dersom en sakkyndig psykolog har vært involvert, vil denne beskrive sine observasjoner og samtaler med foreldrene. Dersom det er andre personer som kan bidra til å opplyse saken, kan de forklare seg som vitner.

Midlertidige avgjørelser, rettsforlik og dom

Frem til foreldrene har kommet frem til en løsning, eller saken avsluttes ved dom, kan hver av foreldrene be om at retten avsier midlertidige avgjørelser. Dette kan være tilfellet der en av foreldrene nekter den andre forelderen samvær med barnet, eller der en av foreldrene ønsker å flytte ut av landet med barnet.

Dersom foreldrene klarer å blir enige om en løsning på foreldreansvar, bosted og samværsordningen, kan det inngås et rettsforlik. Et rettsforlik er en avtale mellom foreldrene, som har virkning som en dom. Det betyr at foreldrene må følge det som er bestemt i forliket, med mindre de begge senere blir enige om en annen løsning. Innholdet i forliket er det foreldrene som bestemmer, men dommeren skal passe på at løsningen ikke er i strid med det som er barnets beste.

Dersom foreldrene ikke er i stand til å komme frem til en løsning, avsluttes saken med at det avsies dom. Dommen er normalt klar innen 2 uker etter at hovedforhandlingen er ferdig. Foreldrene kan godta dommen eller anke den inn til ny behandling i lagmannsretten. Dersom begge foreldrene godtar dommen vil denne være endelig. Det betyr at foreldrene må følge den ordningen som er bestemt i dommen med hensyn til eksempelvis bosted, samvær og ferieavvikling. Senere kan dommen bare oppheves dersom det foreligger særlige grunner som gjør det nødvendig at saken behandles på nytt i domstolene. Dette kan være tilfellet der en av foreldrene får alvorlig svekket omsorgsevne eller barnet utsettes for samværssabotasje.

Kontakt oss

Har du spørsmål om foreldreansvar eller trenger bistand i en foreldretvist? Våre familierettsadvokater har lang erfaring med å bistå i foreldretvister og vil arbeide for at saken får en god løsning til barnets beste!

Domstolens alternativer i foreldretvister

Publisert i Barnefordeling, Barnefordeling, Barnefordeling, Barnefordeling, Barnefordeling.

Konfliktløsning

Dommere, advokater og andre involverte i foreldretvister skal aktivt arbeide for å mekle mellom foreldrene og dempe pågående konflikter. Foreldrenes syn på hva de har «krav» på, skal byttet ut med hvilken løsning som er til det beste for barnet. I alle ledd av saken, skal det legges til rette for at foreldrene kan oppnå enighet om de spørsmål konflikten gjelder. Tilnærmingen har etter hvert blitt betegnet som «Konflikt- og forsoningsmodellen» (KOF), og er senere videreutviklet i «Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister». Konflikt- og forsoningsmodellen bidrar til at om lag 80 prosent av alle foreldretvister løses før hovedforhandling.

Barnelovens alternative virkemidler

Saksbehandlingsreglene i barneloven, og især § 61 første ledd nr. 1 – 7, gir dommeren et utstrakt handlingsrom i arbeidet med å forsøke å løse foreldretvister før hovedforhandling. Dommeren kan ved hjelp av ulike virkemidler foreslå og iverksette en rekke tiltak, spesielt tilpasset den konkrete saken, foreldrene og barnet. Dommeren står fritt til å vurdere om og eventuelt hvilke av virkemidlene som skal tas i bruk. Avgjørelsen om å sette i verk tiltak vil være en beslutning, og den trenger ikke grunngis. Som hovedregel vil rettens avgjørelse om tiltak ikke kunne ankes, men det gjelder enkelte unntak for oppnevnelse av sakkyndig etter nr. 3 og innhenting av uttalelser som nevnt i nr. 6.

Saksforberedende møter, jf. barneloven § 61 nr. 1

Konflikt- og forsoningsmodellen øker fokuset på mekling mellom foreldrene i en tidlig fase. Mekling er obligatorisk etter barneloven før det reises sak om foreldreansvar, dersom partene har felles barn under 16 år. Dersom utenrettslig mekling ikke bidrar til en løsning, vil meklingen i de aller fleste saker fortsette i domstolen ved ett eller flere saksforberedende møter.

Overordnet skal de saksforberedende møtene klarlegge tvistepunktene mellom partene og danne grunnlaget for å vurdere en hensiktsmessig videre behandling av foreldretvisten. I praksis brukes imidlertid møtene i stor grad til å fortsette meklingen mellom foreldrene, i håp om å finne frem til en midlertidige eller endelig samværsordning. Dommeren kan unnlate å innkalle til saksforberedende møter, dersom det er grunn til å tro at det er møtene vil være forgjeves, eller det av hensyn til barnet er viktig at saken får en rask løsning.

Rettsoppnevnt sakkyndig under saksforberedende møte, jf. barneloven § 61 nr. 1

Retten kan oppnevne en sakkyndig psykolog eller barnepsykiater til å være med på de saksforberedende møtene. Det er dommeren i saken som avgjør hvor mye den sakkyndige skal involveres. Ofte vil den sakkyndige ha gjennomført samtaler og møter med foreldrene og barna på forhånd, andre ganger møtes man først i det saksforberedende møtet. Den sakkyndiges oppgave er først og fremst å bli kjent med foreldrene og barnet, og på den måten være i stand til å gi råd og anbefalinger til foreldrene og dommeren i saken.

Henvisning til mekling, jf. barneloven § 61 nr. 2

Retten kan beslutte å henvise partene tilbake til mekling, som de vil være forpliktet til å gjennomføre. Det er i et slikt tilfelle tale om å gjenoppta utenrettslig mekling, likt den partene må gjennomføre før det innvilges skilsmisse etter ekteskapsloven eller sak etter barneloven. Da mekling og forlik løpende skal etterstrebes underveis i saksforberedelsen, er det forholdvis sjeldent det er aktuelt å henvise partene tilbake til mekling når saken først har havnet i domstolen.

Rettsoppnevnt sakkyndig, jf. barneloven § 61 nr. 3

Retten kan oppnevne en sakkyndig psykolog eller barnepsykiater til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Dersom det er fremsatt påstander om vold, overgrep, rus eller psykiske lidelser og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte, bør retten oppnevne sakkyndig. Dersom den sakkyndige blir bedt om å utarbeide skriftlige rapporter fra sine observasjoner, skal partene gjøres kjent med de instruksjoner den sakkyndige er blitt gitt av retten, og innholdet i eventuelle rapporter før det presenteres i retten. Dommeren er ikke bundet av den sakkyndiges konklusjon, men den sakkyndiges anbefaling vil i de fleste saker tillegges forholdsvis stor betydning.

Samtaler med barnet, jf. barneloven § 61 nr. 4

Dommeren kan gjennomføre samtaler med barnet for å klargjøre barnets syn, enten på egenhånd eller ved hjelp av en sakkyndig. Retten kan beslutte at den sakkyndige skal ha samtaler med barnet alene. Bestemmelsen må sees i sammenheng med reglene om barnets rett til å bli hørt fra syvårsalder. Barnets rett til å bli hørt er ikke begrenset til tvistespørsmålet, også barnets syn på omkringliggende omstendigheter bør klarlegges. Foreldrene har krav på å få kjennskap til hovedpunktene i samtalen med barnet. Hva som skal formidlet vurderes ut fra barnets eventuelle forbehold og bekymringer, især hensynet til ikke å forsterke familiekonflikten unødig.

Representant for barnet, jf. barneloven § 61 nr. 5

I særlige tilfeller, f.eks. der det er risiko for barnets fysiske eller psykiske helse, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant for å ivareta barnets interesser i saken, herunder at saken blir tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig. Den som oppnevnes skal få saksdokumentene og kan ha samtaler med barnet, men verken barnet eller partsrepresentanten har partsrettigheter for øvrig. Oppnevning av representant etter nr. 5 (sikre barnets interesser i saken), må skilles fra oppnevning av sakkyndig etter nr. 4 (sakkyndig til å klargjøre barnets syn på saken), selv om enkelte av arbeidsoppgavene kan ha likheter.

Innhenting av informasjon, jf. barneloven § 61 nr. 6

Der det trengs, bør retten innhente opplysninger fra barnevern og sosialtjeneste. Barnevernet har altså mulighet til å uttale seg om sin kjennskap til barnet og familien, uten hinder av taushetsplikt. Formålet er å sikre at saken er best mulig opplyst for retten. Der barnevernet tidligere har hatt en dialog med familien, kan de besitte opplysninger som er av vesentlig betydning for rettens vurdering av foreldreansvar, fast bosted og samvær.

Midlertidig avtale, jf. barneloven § 61 nr. 7

Dersom partene samtykker, kan retten gi foreldrene mulighet til å prøve ut en midlertidig avtale i en nærmere bestemt periode. Hvor lenge en slik prøveperiode skal vare er opp til retten å beslutte, i samråd med foreldrene. Utgangspunktet er at saken stilles i bero under prøveperioden, men foreldrene kan likevel kreve at saken fortsetter. Prøveperioden er ment å skulle bidra til at foreldrene kan teste ut løsninger på foreldrekonflikten, i håp om at det kan oppnås en minnelig løsning. Retten kan oppnevne en sakkyndig til å rettlede foreldrene i prøveperioden. Den sakkyndige vil i slike tilfeller gi partene råd om hvordan de best kan få avtalen til å fungere, og veilede partene med sikte på å bedre samarbeidsklimaet mellom dem.

Midlertidig avgjørelse, jf. barneloven § 60 (1)

Dersom en av partene krever det, kan retten avsi midlertidige avgjørelser om foreldreansvar, flytting med barnet, fast bosted og samvær. Midlertidige avgjørelser kan treffes når som helst etter at sak er reist, frem til saken er endelig avgjort. Det er ikke er krav om muntlige forhandlinger mellom partene. Saken må i alle tilfeller være forsvarlig opplyst, og den andre forelderen har krav på å få uttale seg før det treffes midlertidig avgjørelse. En midlertidig avgjørelse kan gjøres tidsbestemt, eller ha varighet frem til saken er endelig avgjort.

Midlertidig bortvisning, jf. barneloven § 60 (2)

Retten kan forby en forelder å oppsøke barnets bosted, skole, barnehage og lignende steder. Avgjørelsen kan ikke gjøres generell, og det må fremgå av avgjørelsen hvilke steder forbudet gjelder. Det er uten betydning hvem som eier eiendommen. Den aktuelle forelderen har krav på å få uttale seg før det treffes en slik avgjørelse, såfremt det ikke straks er nødvendig med en avgjørelse.

Kontakt oss

Har du spørsmål om de ulike delene av en foreldretvist? Trenger du bistand i sak om foreldreansvar eller samværsordning? Våre familierettsadvokater har lang erfaring med å bistå i foreldretvister og vil arbeide for at saken får en god løsning til barnets beste.

 

Endring av rettsforlik eller dom i barnesaker

Publisert i Ukategorisert.

Dersom partene i en foreldrekonflikt ikke kommer frem til en løsning utenfor domstolen, ender normalt foreldrekonflikter med et rettsforlik eller en dom. Etter dette tidspunktet plikter begge foreldrene å etterleve det som er fastsatt. Undertiden kan omstendighetene forandres, slik at en eller begge foreldre ønsker en endring. Så lenge foreldrene er enige, står de fritt til å endre avtalen slik de måtte ønske. Hva skjer imidlertid i de tilfellene bare en av foreldrene ønsker en endring?

Særlige grunner som vilkår for endring 

Barneloven § 63 annet ledd fastsetter at foreldrene må reise sak for retten dersom de ikke er enige om å gjøre endringer i det som er besluttet i et rettsforlik eller dom. Retten kan imidlertid bare gjøre endringer i et rettsforlik eller dom dersom det foreligger «særlige grunner» som taler for det. Som utgangspunkt må det altså foreligge en konkret og påviselig utvikling eller endring i de faktiske omstendighetene, som tilsier at det er til barnets beste at den eksisterende ordningen endres. Feilvurderinger under behandlingen av saken i første omgang, kan etter forholdene også anses som en «særlig grunn».

Bakgrunnen for at det oppstilles vilkår for å anlegge endringssak, er av hensyn til ro og stabilitet for barnet. Det er ønskelig å redusere risikoen for gjentatte søksmål, slik at foreldrene isteden oppfordres til å forsøke å samarbeide og støtte opp under den fastsatte ordning. Terskelen skal likevel ikke ligge for høyt. I enkelte tilfeller er det til barnets beste med en endring. Dette kan for eksempel være der det er en utvikling i en av foreldrenes omsorgsevne – både positivt og negativt, eller dersom det er risiko for fysisk eller psykisk mishandling, rusmisbruk eller lignende.

Unntak ved samværssabotasje og flytting

Endringssak kan alltid reises der barnet utsettes for samværssabotasje, jf. barneloven § 43 femte ledd. Dersom en forelder bevisst hindrer fastsatt ordning om fast bosted og samvær, vil det således alltid anses for å foreligge «særlige grunner». Likeså gjelder der en av foreldrene flytter, uten at foreldrene er enige om dette. Årsaken er at gjennomføring av samværsordning og samarbeid mellom foreldrene kan bli vesentlig vanskeliggjort.

Forenklet behandling – «avvisning»

Dersom retten kommer til at det er åpenbart at det ikke foreligger «særlige grunner», kan saken avgjøres ved en forenklet behandling. Det betyr at retten avsier dom uten at det avholdes hovedforhandling. Saken må imidlertid alltid realitetsbehandles, og endringssaker kan ikke avvises. Typiske tilfeller er søksmål raskt etter første avgjørelse uten nye opplysninger i saken, eller gjentatte søksmål i ren sjikane- eller hevnhensikt. I et slikt tilfelle lyder normalt dommen at tidligere avgjørelse opprettholdes.

Gjennomføring av endringssak

Dersom retten kommer til at det foreligger «særlige grunner» iverksettes alminnelig saksbehandling etter reglene i barneloven. Dommeren i saken vil vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å innlede prosessen med ytterligere mekling mellom foreldrene i saksforberedende møter, eller om det isteden bør berammes hovedforhandling umiddelbart.

Kontakt oss

Ønsker du å få vurdert grunnlaget for å endre et rettsforlik eller dom? Ønsker forelderen til barna dine å endre en eksisterende ordning? Våre familierettsadvokater har lang erfaring med å bistå i foreldretvister og vil arbeide for at saken får en god løsning til barnets beste!

Obligatorisk foreldremekling ved samlivsbrudd

Publisert i Internasjonal familierett, Mekling, Samlivsbrudd.

Dersom ektefeller eller samboere med felles barn under 16 år går fra hverandre, plikter de å møte til foreldremekling. Fra barna er fylt 6 år, kan også de bli med i meklingen enten alene eller sammen med foreldrene. Meklingsplikten følger av ekteskapsloven og barneloven.

Hensikten med meklingen er at foreldre skal få hjelp til å komme frem til en avtale om spørsmål knyttet til bosted, samvær og foreldreansvar for barna. Meklingen vil også berøre andre spørsmål som ofte dukker opp i samarbeidet om barna som for eksempel skolevalg, ferier, andre høytider, samvær ved sykdom, introduksjon av nye partnere mv

Mekleren har fordypet kompetanse på feltet og vil gi informasjon om blant annet de rettslige konsekvenser av de valg foreldrene tar. Mekleren tar ingen avgjørelser i saken, men vil påse at meklingen omhandler spørsmål som gjerne dukker opp i foreldresamarbeidet.

Foreldremekling er gratis og det tilbys inntil 7 timer hos mekler.

Meklingsattest

Etter den obligatoriske første meklingstimen skriver mekleren ut én meklingsattest til partene.

Attesten er gyldig i 6 måneder fra datoen for første meklingstime. Etter utløpet av fristen og ved behov for ny attest, må det begjæres ny mekling.

For ektefeller som søker separasjon, må meklingsattesten vedlegges søknaden til fylkesmannen. For samboere som søker utvidet barnetrygd hos NAV, må meklingsattest vedlegges søknaden. Det fremgår av barnetrygdloven.

Foreldre som ikke blir enige om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, og derfor må bringe tvisten inn for domstolene, må fremlegge meklingsattest før sak kan reises.

Det er bare den parten som møter til første meklingstime som får attesten. Dersom den ene av foreldrene ikke møter, skal vedkommende ikke få meklingsattest med mindre han eller hun er fritatt fra å møte til mekling. Dette gjelder uavhengig av hvem som har bedt om, altså begjært mekling.

Hvorvidt det foreligger gyldig fravær fra meklingen må avklares med mekler.

Barnet i meklingen

Hensynet til barnets beste er det overordnet hensynet gjennom hele meklingsprosessen. Mekler er gjennom barneloven pålagt å ha fokus på barnets beste, samtidig som mekler skal gjøre foreldrene oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt.

Fra barnet er 6 år har det rett til å bli invitert med inn i meklingen etter avklaring med foreldrene.

Barnet kan være med i samtale sammen med foreldrene eller alene med mekler. Hensikten er at barnet skal få si noe om hva som oppleves som viktig. I samtalen med mekler kan det komme frem forhold som har betydning i hverdagen til barnet, som nærheten til venner ol. Mekler blir enig med barnet om hva som skal bringes videre tilbake til foreldrene.

En slik prosess kan medvirke til at familien finner frem til gode løsninger sammen.

Separat mekling

I enkelte tilfelle er det ikke aktuelt at foreldrene møter sammen til mekling. Det kan for eksempel foreligge et besøksforbud mellom partene.

Det understrekes at separat mekling kun skal tillates i unntakstilfeller og det foretas en konkret vurdering om det foreligger slike tvingende grunner i den enkelte sak.

Ved separat mekling utstedes attest først etter at begge foreldrene har møtt til første timen.

I enkelte tilfeller kan det forekomme at en forelder har gyldig fraværsgrunn, som for eksempel ved alvorlig sykdom. Dette må dokumenteres for mekler og partene vil ved gyldig frafall få ny time til mekling når fraværsgrunnen opphører.

Dersom fraværsgrunnen vedvarer, eller vedkommende presenterer nye fraværsgrunner, må det vurderes konkret hvorvidt det da kan bli aktuelt å utstede meklingsattest kun etter at en part har møtt.

En foreldre er bosatt i utlandet

Dersom den som ber om mekling er bosatt i Norge, men den andre parten er bosatt i utlandet, kreves det ikke mekling for den parten som er bosatt i utlandet.

Mekler vil da innkalle den parten som er bosatt i Norge, men invitere den andre forelderen til møtet. Selv om den forelderen som bor i utlandet da ikke plikter å møte, har vedkommende rett til å møte. Mekler vil derfor avtale meklingsmøte litt frem i tid.

Den som er bosatt i utlandet skal få meklingsattest selv om vedkommende ikke kommer til timen.

Hvor finner mekling sted?

Partenes siste felles bopel er avgjørende for hvor mekling skal finne sted.

I Langseth Advokatfirma er det ansatt godkjent mekler for familiemekling. Vår mekler er tilknyttet saker hvor partene sist bodde sammen i Vestfold fylke.

Dersom foreldrene er enige, kan de imidlertid avtale at det skal mekles et annet sted. Da kan meklingen finne sted i Langseth Advokatfirma sine kontorer sentralt i Oslo.

Veien videre?

Dersom det senere viser seg at det er ønskelig med samtaler hos mekler om samarbeidet eller justeringer til avtalen, kan det selvfølgelig finne sted utenfor rammen av den obligatoriske foreldremeklingen ved samlivsbrudd.

Mekler vil da opptre som rådgiver for begge parter i kraft av sin faglige kompetanse.

 

Vårt arbeid reflekterer våre verdier

Adresse:

Langseth Advokatfirma DA
Haakon VIIs gt. 2, 8 etasje
Postboks 1371 Vika
0114 Oslo

Telefon

E-post