Due Dilligence Arkiver - Langseth Advokatfirma

Hva bør gjøres hvis man skal selge et selskap?

Publisert i Ukategorisert.

Er det lurt å lage en due diligence før man vil selge selskapet?

Det er alltid et ønske om at det som selges er så feilfritt, da er det lettere å selge, og man kan slippe diskusjoner med kjøper etter gjennomføringen.

Tvister ved kjøp reguleres avtalen sammen med Kjøpsloven ( Kjpl.) som brukes som eksempler i videre

Hvor nøye skal man være?

Det er nivåer av slike forberedelser, fra den grundigste varianten med en fullstendig gjennomgåelse av selskapet/eiendom og/eller eiendomsselskap før salget til bare deler av virksomheten.

Begrepet «selgers due diligence» er ikke ensartet, og kan innebære alt eller deler av:

Fullstendig gjennomgåelse av selskapets juridiske og finansielle sider
Teknisk og miljømessig undersøkelse utført av eksterne rådgivere
Intern undersøkelse av om de fakta som vises til i salgsdokumentasjonen er korrekt

Må man gjøre dette?

Selger har ingen plikt til å gjennomføre en slik due diligence, og graden av salgsforberedelse vil avhenge av både transaksjonens størrelse og kompleksitet.

Hva med opplysningsplikten?

Selger har alltid en opplysningsplikt i forbindelse med salget og bør legge fram mest mulig dokumentasjon, og det som legges frem må være riktige og fullstendige jfr eks kjpl. § 18. Dette betyr at selger må gjøre visse minimums undersøkelser for å sikre at opplysningene som gis er korrekte og at det ikke er viktige forhold som blir utelatt.

Hvorfor gjøre det?

Det gir selger en oversikt og informasjon i forkant av salgsprosessen, slik at man lett kan besvare spørsmål.

Selger får muligheten til å rette opp eventuelle feil:

Ved selskapet eller eiendommen
Slette heftelser det kan være flere forskjellig typer se i Kartverket
Innhenting av manglende underskrifter eller garantier
Mangler i arbeids- eller bonusavtaler
Mulig forurensning, som kan være oljesøl i grunnen eller eks asbest i byggverket – dette kan medføre store kostnader jfr forurensningsloven § 7 plikt til å begrense dette
Det vil videre være mulig å lage en oversikt over løpende avtaler som leie og leasing

Dette vil ikke minst redusere sjansen for at kjøper finner mangler eks kjpl. § 30 ved sin gjennomgang, som i verste fall kan medføre at avtalen blir hevet, eller krav om prisavslag kjpl. §37

Hva og når bør det presenteres?

Det bør lages en rapport som kan fremlegges for den potensielle kjøperen. Normalt legges frem etter bud og aksept i forbindelse med at man starter reelle kontraktsforhandlinger. Det kan ofte være lurt at mulig seriøse kjøpere får rapporten tidligere slik at de gi bud basert på de opplysningen som står i den. Kjøper vil da ikke påberope seg eventuelle mangler som fremgår av rapporten som grunnlag for senere prisavslag.

Rapporten vil derved kunne forenkle forhandlingene og gi forutsigbarhet for selger.

Hvem bør man gjøre det ?

Det å lage en due diligence kan være både tid- og kostnadskrevende. For små oversiktlige selskapet er behovet mindre og motsatt ved større selskapet med mye avtaler m.v.t. Erfaringen er at det er lurt for de fleste, da det alltid er en fordel at kjøper finner minst mulig mangler når de går gjennom selskapet, som igjen begrenser etterfølgende diskusjon om den kjøpesummen som er avtalt.

Vi i Langseth advokatfirma bistår både kjøpere og selgere ved utarbeidelse av spørsmål og gjennomgang av svarer/dokumenter. Det er bare å ta kontakt

Juridisk due diligence (selskapsgjennomgang)

En juridisk due diligence er en gjennomgang av virksomhetens ulike avtaler og selskapsdokumenter. Dette kan være for eksempel være vedtekter, generalforsamlingsprotokoller og styreprotokoller.

I forbindelse med hel eller delvis overdragelse av virksomheter, vil kjøper også ha behov for innsikt i bedriftens produkter, tjenester, omsetning, resultat, kundeforhold, konkurranseforhold i bransjen og fremtidsutsikter. Innhenting av denne informasjonen inngår naturlig i den finansielle due diligence som gjøres parallelt med den juridiske.

Virksomhetens avtaler ved kjøp av virksomhet

Ved juridiske due diligence skal kjøper bli kjent med de avtaler virksomheten har inngått med leverandører av varer og tjenester, kunder, banker, ansatte og styremedlemmer, andre virksomheter (joint venture) og om leie av virksomhetens lokaler.

I kunnskapsbedrifter er det avgjørende å ha kontroll på at nøkkelpersoner blir værende i bedriften. Derfor bør kjøper gjennomgå avtaler med de ansatte og gis rett til å gjennomføre møter med disse.

Virksomhetens avtaler ved kjøp av aksjer og ved emisjoner

Investorer som vil kjøpe deler av en virksomhet, eksempelvis gjennom kjøp av aksjer eller ved å skyte inn kapital i et aksjeselskap, trenger informasjon.

Virksomhetens immaterielle rettigheter

Juridisk due diligence har som formål å kartlegge hvilke rettigheter og forpliktelser virksomheten har gjennom de avtaler den har inngått. Virksomhetens immaterielle rettigheter (patenter, oppfinnelser, varemerker og lignende) er viktige ved fastsettelse av verdien ved kjøp. Det er viktig å avdekkes om patentet er bestridt, eller de er tidsbegrenset og derfor kan ha tapt sin verdi.

Styrearbeid og generalforsamlinger

Denne typen due diligence omfatter også gjennomgang av styreprotokoller, protokoller fra tidligere generalforsamlinger og årsoppgjør. Sentralt i denne sammenheng er i tillegg selskapets vedtekter og aksjonæravtaler.

En aksjonæravtale binder aksjonærene som har tilrådd avtalen. Erverv av aksjer er som hovedregel betinget av samtykke fra selskapet om ikke noe annet er bestemt i vedtektene, jf. aksjeloven §4-15 (2). Av den grunn bør den som vurderer kjøp av aksjer undersøke om det foreligger vedtektsbestemmelser som innebærer at samtykke ikke er nødvendig. Hvis samtykke er nødvendig må styrets praksis undersøkes særskilt med hensyn til å gi samtykke til erverv av aksjer.

En aksjonæravtale som gir eksisterende aksjonærer forkjøpsrett til aksjer på særskilte vilkår, vil kunne være avgjørende kunnskap for den som vurderer å kjøpe virksomheten. Dette innebærer at avtaler om forkjøpsrett må kreves fremlagt i forbindelse med due diligence.

Er virksomheten involvert i rettssaker eller kan det forvente skatte- eller avgiftskrav?

Det må gis opplysninger om virksomheten er saksøkt, har anlagt søksmål eller kan forvente å bli det. Det må avklares om virksomheten har mottatt krav fra skatte- og avgiftsmyndighet om forhøyelse av skatt eller avgift, eller om de har stilt spørsmål til virksomhetens praksis med hensyn til beregning av det som skal betales i skatt og avgift.

Arbeidsmetodikk

Det anbefales at det benyttes skjemaer med spørsmål knyttet til bedriftens avtaler, selskaps dokumentasjon og andre forhold. I tilfeller bedriften ikke har avtaler om et konkret forhold, for eksempel ekstra ferie for ansatte, besvares nei på spørsmålet. På denne måten sikres det at relevante forhold ikke blir glemt.