Ektefellebidrag

Ektefellenes felles ansvar for familiens økonomiske forpliktelser opphører dersom ekteskapet oppløses, jf. ekteskapsloven § 79. Skjæringstidspunktet er da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller da samlivet rent fysisk ble avsluttet dersom dette skjedde først.

Etter dette tidspunktet har ektefellene selvstendig ansvar for egen økonomi, med mindre det inngås egne private avtaler om ektefellebidrag. Unntaksvis kan en ektefelle bli tilkjent ektefellebidrag. Dette innebærer at en ektefelle pålegges å betale et beløp til forsørgelse av den andre ektefellen etter endt ekteskap.

Vilkår for ektefellebidrag

Hovedregelen for å få tilkjent ektefellebidrag er at en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for et passende underhold etter ekteskapet er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under ekteskapet.

I dette ligger for det første at den økonomiske ervervsevnen etter ekteskapet skal være «passende». At den økonomiske situasjonen etter endt ekteskap reduseres, sågar kraftig, er ikke avgjørende. Det skal foretas en konkret vurdering av ektefellens mulighet til å skaffe seg eget arbeid av et visst omgang, til dekning av et «passende underhold» etter endt ekteskap. Alder, utdanningsnivå og fremtidsutsikter på arbeidsmarkedet vil danne naturlige utgangspunkter for vurderingen.

Videre må det være årsakssammenheng mellom selve ekteskapet og den reduserte ervervsevnen etter ekteskapet. Her er det særlig oppgavefordelingen under ekteskapet og ekteskapets varighet som er av betydning. Et typisk eksempel er at en ektefelle har stått utenfor arbeidslivet under ekteskapet, for å ta vare på felles barn og husholdning. Det er likevel ikke et krav om at ektefellene har barn, selv om dette er det mest vanlige. Dersom ektefellene ikke har barn, vil kravet til ekteskapets varighet skjerpes. Langvarige ekteskap er antatt å etablere en sterkere økonomisk avhengighet, enn hva som er tilfellet i de mer kortvarige ekteskap.

Utover overnevnte kan ektefellebidrag bare pålegges dersom «særlige grunner» taler for det. Dette er en snever unntaksregel, som er ment å fange opp de særskilte tilfeller som ikke omfattes av hovedregelen og hvor det ville være åpenbart urimelig om ikke ektefellen ble tilkjent ektefellebidrag.

Merk at det i begge tilfeller er tale om en «kan-regel». Det betyr at ingen har krav på ektefellebidrag, og at det bare pålegges dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses rimelig. Den helt klare hovedregel er at ektefellene skal forsørge seg selv etter endt ekteskap. Sykdom, uførhet og fremtidig barneomsorg kan påvirke vurderingen, men det vil normalt oppveies av alminnelige rettigheter i offentlige trygdeordninger.

Størrelsen på ektefellebidraget

Bidragets størrelse fastsettes med utgangspunkt i den bidragsberettigedes behov for bidrag og den bidragspliktiges betalingsevne. Det er ingen standardiserte satser, og det skal foretas en konkret vurdering av partenes økonomiske situasjon. Store ulikheter er i seg selv ikke avgjørende, såfremt begge etter ekteskapet har tilstrekkelig til «passende underhold».

Ektefellebidraget skal som hovedregel utbetales løpende. Dersom det foreligger «særlige grunner» kan bidraget utbetales som et engangsbeløp. Dette kan være tilfellet dersom en av ektefellene skal gå til anskaffelse av ny bolig, eller starte opp ny virksomhet som grunnlag for fremtidig erverv.

Varigheten av ektefellebidraget

Bidraget fastsettes for en begrenset tid på inntil tre år. I dette ligger at ektefellebidrag er tiltenkt en «omstillingsperiode», frem til ektefellen er i stand til forsørge seg selv. Hvor lang tid som tilkjennes, vil avhenge av de konkrete omstendigheter, herunder behov og lengde på eventuell omskolering.

Bidrag kan fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning, dersom det foreligger «særlige grunner». Som særlig grunn angir loven langvarige ekteskap. I slike tilfeller er hovedregelen at bidraget skal fastsettes for lengre tid enn tre år eller uten tidsbegrensning. Hva som skal anses som et langvarig ekteskap må avgjøres konkret, men det er antydet i rettspraksis at et minimum må være 15 år dersom partene har felles barn, eller 25 år i andre tilfeller.

Kontakt oss

Har du spørsmål om ektefellebidrag? Advokatene i Langseth sin familierettsgruppe har mangeårig erfaring med å bistå ektefeller i det det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap. Kontakt oss dersom du ønsker bistand i din sak.