Ektefeller Arkiver - Langseth Advokatfirma

Har jeg rett til innsyn i min ektefelles økonomi?

Publisert i Ukategorisert.

Ved inngåelse av ekteskap må ektefellene vurdere hvilke formues- og gjeldsordning som best passer deres livssituasjon. Noen ektefeller velger felleseie på alt, andre ektefeller velger fullstendig særeie. I de aller fleste tilfeller danner imidlertid ekteskapet grunnlaget for en eller annen form for økonomisk fellesskap mellom ektefellene. Et spørsmål som kan oppstå i denne forbindelse er om og i hvilken grad ektefellene har krav på innsyn i sin ektefelles økonomiske situasjon.

Ektefellers opplysningsplikt om økonomiske forhold

Ekteskapsloven § 39 fastsetter at ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for at ektefellene kan vurdere sin økonomiske stilling. Bestemmelsen angir at det kan kreves innsyn i felles eller egen skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. I enkelte tilfeller kan også opplysninger fra banker og andre finansinstitusjoner kreves utlevert, men i de senere år har denne adgangen blitt strammet noe inn.

Hvor langt opplysningsplikten rekker, dvs. hva som rent faktisk kan kreves utlevert, begrenses av formålet med bestemmelsen. Opplysningene må være nødvendige for å vurdere økonomiske stilling. Det er imidlertid ikke tvilsomt at bestemmelsen er vid og generelt utformet, med sikte på å sikre åpenhet mellom ektefeller i alle økonomiske spørsmål.

Bestemmelsen pålegger i første omgang ektefellene en plikt til å selv gi hverandre relevante opplysninger, om økonomiske forhold med betydning for den andre ektefellen. Bestemmelsen søker imidlertid å sikre reell tilgang til informasjon ved at de aktuelle finansinstitusjoner på nærmere bestemte vilkår er pålagt en tilsvarende opplysningsplikt direkte overfor ektefellen. Nemndspraksis angir at opplysningsplikt inntrer allerede ved henvendelsen til finansforetaket. Det kan normalt ikke kan kreves at ektefellen redegjør for årsaken til at det bes om innsyn.

Når kan man kreve opplysninger?

Opplysningsplikten kommer som oftest på spissen når ektefellenes samlede verdier skal beregnes under et skifteoppgjør. I enkelte tilfeller kan plikten imidlertid også omfatte kommende ektefeller, såfremt opplysningene har betydning for ektefellenes økonomiske situasjon. Hvor lenge opplysningsplikten gjelder for separerte eller skilte ektefeller er ikke nærmere definert verken i lov eller forarbeider. Det må antas at endt skifteoppgjør i alle fall danner en grense. Unntak kan tenkes der ektefellene har felles barn og de har avtalt eller er pålagt å betale barnebidrag og/eller underholdsbidrag.

Kontakt oss

Har du spørsmål om formuesforholdet mellom ektefeller? Trenger du innsyn i din ektefelles økonomi? Advokatene i Langseth har lang erfaring med å bistå ektefeller i alle økonomiske spørsmål som kan oppstå under et ekteskap. Ta kontakt dersom du lurer på hvilke konsekvenser ekteskapet får for din økonomi.

Gjeldsfradrag ved ektefelleskifte

Publisert i Ektefeller, Ektefeller, Ektefeller, Ektefeller, Ekteskap.

Under et ekteskap er det vanlig å påta seg felles gjeld i form av for eksempel boliglån og billån, men også individuell gjeld som studielån eller annen særgjeld.

Hovedregelen ved et skilsmisseoppgjør er at ektefellenes verdier skal deles likt, etter at hver ektefelle har trukket ut verdier til dekning for sin gjeld. Men dette kan være problematisk dersom en av ektefellene har verdier som kan holdes utenfor deling. Vi får ofte spørsmål om «hva kan jeg trekke fra av gjeld?». Dette kalles gjeldsfradrag i terminologien.

Kort om verdier som kan holdes utenfor deling

Dersom ektefellene har bestemt at enkelte verdier er særeie, så holdes disse helt utenfor deling. Også giver eller arvelater kan be bestemt at det ektefellen arver, skal være dennes særeie. I tillegg kan en ektefelle kreve skjevdelt verdier som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave underveis i ekteskapet.

Ektefellen har normalt også midler som er felleseie og som skal deles. Skal da den ektefellen som holder midler utenfor deling, få gjøre gjeldsfradrag for sin gjeld i de midlene som skal deles som felleseie?

Kan jeg uansett få fradrag av felles gjeld?

Hva du kan få gjøre av gjeldsfradrag før verdiene skal deles for, avhenger av to forhold:

Har du kun felleseiemidler?

Hva slags gjeld har du?

Kan jeg få gjeldsfradrag dersom hele min formue er felleseie?

Ja, dersom du ikke har midler i form av særeie eller skjevfordeling. Om hele din formue er felleseie, kan du fullt ut gjøre fradrag for den gjelden du har. I dette tilfellet vil du få fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld. Dette kommer frem i Ekteskapsloven § 58 annet ledd.

Jeg har særeie eller midler som skal skjevdeles, kan jeg også få gjeldsfradrag?

Dette av henger av hva slags gjeld du har. Er gjelden pådratt til erverv av felles bolig som er felleseie? Eller er det et lån du har tatt opp for å pusse opp hytta, som er ditt særeie?

Dersom du har særeie, eller holder midler utenfor delingen etter Ekteskapsloven § 59, kan du likevel få gjeldsfradrag for gjeld i formue som er felleseie, når gjelden er knyttet til nettopp felleseieverdien. Dette kan eksempelvis være gjeld du har pådratt deg i forbindelse med oppussing av felles bolig som er felleseie.

Dersom du for eksempel har arvet en hytte som særeie og har pådratt deg gjeld i forbindelse med oppussing, vil gjelden trekkes fra særeieverdien og ikke felleseieverdiene. Først dersom verdien til særeiet eller skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden, kan du få gjeldsfradrag i felleseieverdiene for det overskytende. Du må altså først «dekke opp» slik særgjeld i særeiemidler/skjevdelingsmidler, før du kan få lov til å trekke fra noe i felleseieverdiene dine som skal deles.

Kan jeg trekke fra annen gjeld? For eksempel forbruksgjeld?

Hva da når gjelden ikke er knyttet til verken fellesverdier eller verdier som holdes utenfor deling ( særeie/skjevdeling)? Dette er typisk forbrukslån eller studielån.

Dersom du har særeieverdier/ verdier som skjevdeles, og gjeld som ikke knyttes til disse verdiene og heller ikke felleseieverdiene, må gjeldsfradraget beregnes forholdsmessig.

Forholdstallet beregnes etter hvor stor andel av dine netto verdier som er felleseiemidler og hvor stor andel som er særeiemidler/skjevdelingsmidler. Felleseieverdiene dine utgjør 70 % av dine samlede verdier. Da er det 70 % av slik annen gjeld du får gjeldsfradrag for i felleseieverdiene, før deling.

Advokat Trude Stormoen, 9. juni 2022

Advokat Trude Stormoen har over 20 års erfaring som advokat, og bistår med økonomiske oppgjør etter samlivsbrudd. Hun bistår også ved planlegging av formuesforhold ved og under ekteskapsinngåelsen, herunder opprettelse av ektepakter, gjensidig testament m.m. Dette både for ektefeller og samboere.

Uskifte – kan jeg gi bort familiehytta?

Publisert i Arv, Hytte i sameie, Hytte- og fritidsjuss, Skifte av uskiftet bo.

Mange har gode minner knyttet til familiehytta. I de beste familier skjer det dessverre ikke så sjelden at idyllen slår sprekker når det skal bestemmes hvem som skal overta familiehytta. En av problemstillingene som går igjen er om gjenlevende som sitter i uskifte fritt kan selge eller gi bort familiehytta.

Hva er uskifte?

Uskifte innebærer at den som lever lengst av to ektefeller overtar alt førstavdøde eide uten å måtte gjøre opp arven med førstavdødes arvinger. Arvingene etter førstavdøde vil ikke kunne kreve å få noen arv før den gjenlevende ektefellen også er død. Når man overtar en ektefelles bo i uskifte, forvalter man altså arv fra førstavdøde.

Forbud mot å gi bort fast eiendom er opphevet

Gjenlevende kan fritt selge eiendom, så lenge det skjer til markedspris. Frem til den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom, herunder gavesalg. Konsekvensen var omstøtelse og full tilbakelevering av eiendommen til boet. I den nye arveloven er det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom opphevet.

Hvilke begrensninger gjelder i dag?

Den nye arveloven åpner for at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort eller selge fast eiendom til under markedspris (gavesalg). Arveloven setter imidlertid fremdeles noen begrensninger.

Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen – Arveloven §23

Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg.

Dersom lengstlevende har gitt bort familiehytta i gave fra uskifteformuen kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt ved at gavemottakeren tilbakefører gavens verdi.

Dette betyr at gavemottaker skal tilbakeføre verdien av gaven. Selve eiendommen, i dette tilfellet, familiehytta, skal kun føres tilbake dersom partene er enige om det.

De nye reglene gir altså gjenlevende ektefelle større frihet til å foreta disposisjoner. Likevel står man ikke fritt. Disposisjonsevnen beror på en vurdering av boets totale aktiva og avviket mellom ytelsene.

Søksmålsfrist

Det er viktig å merke seg at krav om omstøtelse må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingene fikk kunnskap om gaven.

Juridisk bistand

For en trygg og sikker overføring av familiehytta anbefaler vi at dere søker juridisk bistand før slike disposisjoner foretas, særlig dersom det er avvik mellom ytelsene.

Arvelov og ektefellers rett til arv

Publisert i Arv, Testament.

Arveoppgjør – hvilken betydning har ny arvelov for ektefeller?

Fra 1. januar 20201 gjelder den nye arveloven. Hvilken betydning vil det ha for ektefeller? Bør dere opprette testament?

Ektefellers rett til arv

Reglene om ektefellers arv er ikke endret i den ny arvelov. Har den ektefellen som dør barn, arver ektefellen ¼, men likevel aldri mindre enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er ca. kr 405 000. Denne arven til ektefellen går foran arven til avdødes barn, uansett om ekteparet har felles barn eller ikke.

Hvis ektefellen som dør ikke har barn, vil størrelsen på ektefellearven avhenge av hvilke andre slektsarvinger som er i live. Er foreldre eller søsken til avdøde ektefelle i live, vil den gjenlevende ektefellen arve halvparten, men aldri mindre enn 6 ganger grunnbeløpet.

Mange ektefeller uten barn tror at de arver alt etter hverandre, og får seg en overraskelse. Ektefeller uten barn kan fritt testamentere alt de eier til hverandre. Er du i en slik situasjon, bør du grundig overveie å lage testament. Det er da praktisk at ektefellene lager et gjensidig testament, hvor de arver hverandre.

Ektefeller og uskifte

Ektefeller kan sitte i uskiftet bo etter hverandre. Det betyr litt enkelt fortalt at arveoppgjøret utsettes til lengstlevende ektefelle dør.

Denne retten har ektefellen ikke dersom avdøde har særkullsbarn. Da må gjenlevende ektefelle betale ut arven til disse barna. Det kan være økonomisk umulig for mange, uten å måtte selge bolig eller andre verdier. Særlig har dette blitt ekstra vanskelig ved at den nye loven har økt livsarvingenes pliktdelsarv betraktelig.

Livsarvingers pliktdelsarv

Livsarvingene har samlet rett til 2/3 av arven. Likevel slik at hver arving kan begrenses til 15 ganger grunnbeløpet. Det er litt over 1,5 millioner. Grunnbeløpet øker årlig, så denne minstebegrensningen vil øke hvert år fremover. Dette er nytt med den nye loven. Før var beløpet kr 1million, uten årlig justering. Det var også større mulighet til å begrense arven dersom det var barnebarn som var livsarvinger. Også denne muligheten har falt bort.

Det er særlig der ektefellene har særkullsbarn dette kan ramme ny ektefelle eller samboer hardt, når det er såpass høye beløp gjenlevende må kjøpe ut barna med i arv.

Bør ektefeller opprette testament?

Jeg mener at ektefeller som ikke har felles barn, og ektefeller der en eller begge har særkullsbarn, bør vurdere å opprette testament. Det kan også være mulig å lage avtaler med barna. Særlig aktuelt kan det være å forhåndsavtale en rett til å sitte i uskiftet bo, eventuelt mot at arvingene sikres arv ved testament etter lengstlevende. Her er det mange muligheter, som bør tilpasses det konkrete ekteparet.

Hva med testament opprettet før 1. januar 2021?

Det klare utgangspunktet er at det er lovreglene på tidspunktet testamentet ble opprettet som skal gjelde, selv om testator dør etter 1. januar 2021. Men det er et veldig viktig unntak fra dette. De nye reglene om livsarvingers pliktdelsarv gjelder uansett! Et testamente som begrenser arven til en livsarving med kr 1 million, holder ikke. I praksis mener jeg at dette da vil bli løst at testamentet må tolkes slik at det blir den nye «minstebegrensningen» på 15 G som vil gjelde i stedet. Men; når en som i utgangspunktet ble begrenset skal ha mer enn hva testator ønsket, kan dette kollidere med andre bestemmelser i testamentet. Det er ikke nok verdier til å få gjennomført testators ønske. Dette må løses konkret i den enkelte sak, men livsarvingen vil nok alltid få pliktdelsarv.

Avkortning av arven for gaver man har fått mens avdøde var i live

Det er strengere krav som stilles dersom arv eller gaver som gis til barna mens man er i live skal komme til avkortning ved den endelige utdelingen av arv etter at man er død. Det må klart fremgå at det har vært betingelsen da gaven ble gitt.

Andre endringer – skifteoppgjøret

Det er ut over dette andre mindre endringer, bl.a. relatert til hva gjenlevende kan og ikke kan gjøre når man sitter i uskiftet bo.

En veldig praktisk endring er at reglene om skiftet – selve arveoppgjøret – nå er inntatt i arveloven. Det gjør det enklere for de som ønsker å ordne dette privat. Det kan likevel være kompliserte spørsmål, både om ansvar forgjeld, proklama, og ikke minst tolkning av testamentet. Å få bistand hos fagkyndige kan være en fordel.