Oslomodellen mot useriøse aktører

Oslomodellen i kampen mot useriøse aktører

Oslomodellen i kampen mot useriøse aktører skjerpes, det vil få betydning for alle, helt ned på timelistenivå. Les mer…

Kampen mot useriøse aktører i bygg og anleggsbransjen

Kampen mot useriøse aktører i bygg og anleggsbransjen er viktig og i høyeste grad pågående. Useriøse virksomheter med tvilsomme lønns og arbeidsforhold, truer ikke bare sunn konkurranse i bransjen, men kan bidra til menneskerettighetsbrudd, miljøkriminalitet og korrupsjon. Vi må alle være med på å bekjempe useriøse virksomheter, men hva gjør du?

Oslo kommune tvinger nå alle som skal inngå kontrakt med kommunen, til å bli aktive i denne kampen. Den krever at alle øker aktsomheten og intensiver arbeidet med å kartlegge og vurdere mulige negative elementer, stanse, forbygge og redusere negativ påvirkning, bidra til å gjenopprette skade og å ha ha fortløpende evalueringer og kommunikasjon rundt aktiviteten.

Kravene vil smitte nedover i kontraktskjeden

Kravene Oslo kommune nå stiller til sine leverandører, skal smitte over nedover i kontraktskjeden, og vil smitte utover slik at også andre byggherrer vil stille tilsvarende krav til sine kontraktspartnere. Derfor vil dette på sikt påvirke alle i bransjen, og det helt ned til timelistenivå.

Byggherrer, entreprenører og leverandører må nå se mot Oslo og lære. For snart kommer slike krav også til resten av Norge.

Hvilke krav snakker vi om?

Som nevnt blir det innført krav til hva som fremgår av timelistene. De skal vise hvilket oppdrag timene er knyttet til, dato, klokkeslett for arbeidets start og slutt, varighet av pålagte pauser, totalt antall timer arbeider pr. dag og uke. Nye maler for timelister kan egentlig endres og innarbeides med en gang. Her har de alle fleste et stykke å gå før de er i mål.

Lønn og arbeidsvilkår

Lønn og arbeidsvilkår skal ikke være dårligere enn landsomfattende tariffavtale, selv om det ikke finnes slik avtale for det det aktuelle fagområdet. Her må man se til siden og finne tilsvarende fagområder og bruke lønnsnivået der som målestokk. Innkvartering skal selvsagt oppfylle arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljø og det stilles krav om adskilte garderober for kvinner og menn på bygge- og anleggsplasser.

Stillingsprosent

Det innføres en hovedregel om 100 prosent fast stilling, mot 80 prosent i tidligere modell. Dette kommer i tillegg til regjeringens regler om forbud mot innleie av arbeidskraft i Oslo området. Det er alltid unntak, også her.

Dokumentasjonskrav

På anmodning skal leverandørene kunne dokumentere at alt i er orden mtp. arbeidsavtale, lønnslipp, timelister, CVer og betalinger av lønn/feriepenger, reiser, kost og losji ol. Det er krav om å kunne dokumentere betalt obligatorisk tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring. Kun elektronisk betaling blir akseptert.

Antall leverandørledd

Det skal være åpenhet rundt hvem som eier bedriftene og begrensninger i antall leverandørledd.

Seriøsitetskrav

Entreprenørene og leverandørene plikter å informere sine arbeidere om seriøsitetskravene og hvilke rettigheter de har etter arbeidsmiljøloven.

Reglene i Åpenhetsloven skal gjelde alle

Reglene i åpenhetsloven tas i praksis inn i Oslomodellen. Det vil si at alle som skal levere noe til kommunen må følge lovens krav. Oslomodellen går med andre ord lenger enn loven selv. Det betyr at alle som vil inngå kontrakt med kommunen må ha på plass et system for gjennomføringen av de plikter som aktsomhetsplikten innebærer.

Det er her det begynner å bli komplisert for små og mellomstore bedrifter. Alle som ønsker å være leverandør til Oslo kommune må nå foreta risikovurderinger av den interne og eksterne virksomheten. Kartlegge hele leverandørkjeden, vurdere hvor det kan skje brudd på grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og internasjonal humanitærrett, samt miljøødeleggelse eller korrupsjon. Deretter legge planer for å motvirke brudd, reparere brudd, evaluere egen aktivitet og kommunisere med andre hvordan arbeidet dette arbeidet fungerer.

Oslo kommune har med andre ord nok en gang bidratt til økt fokus på kampen mot useriøse aktører i bygg- og anleggsbransjen og effektivt satt krav om at alle som ønsker å inngå kontakt med kommunen må ta sin del av oppgaven.

Det blir spennende å se hvordan kommunen vil praktisere regelverket fremover og hvordan smitteeffekten blir i resten av landet.

Se mer Oslomodellen i kampen mot useriøse aktører her.

Entrepriseadvokat

Har du behov for advokatbistand i et bygg eller anleggsprosjekt, bør du velge en entrepriseadvokat. Men hva er en entrepriseadvokat? Her kan du lese mer om hva du bør se etter når du velger advokat for å bistå deg.

Bygg og anleggsbransjen er en boltreplass for mange advokater

Årlig kjøpes advokatbistand for mange hundre millioner kroner, bare innen fagområdet entrepriserett. Det gjør bygg og anleggsbransjen til en av de største markedsplassene for advokater. Mange advokater vil inn i markedet og kaller seg entrepriseadvokater. Men det at de kaller seg entrepriseadvokat betyr ikke at de har den kunnskap og erfaring som er nødvendig for å deg den bistand du betaler for.

Dette må en entrepriseadvokat kunne

En entrepriseadvokat må som et minimum kjenne til sondringen mellom forbrukerentreprise og proff entreprise. Alle avtaler om utføring av et bygg eller anleggsarbeid for en privatperson, når entreprenøren opptrer i næring er forbrukerentrepriser. Er det snakk om oppføring eller totalrenovering av bolig elle fritidsbolig, er vil Bustadoppføringslova automatisk komme til anvendelse. Alle andre forbrukerentrepriser reguleres av Håndverkertjenesteloven. Advokaten bør ha kjennskap til alle de sentrale bestemmelsene i lovene og vite når de ulike lovene kommer til anvendelse.

Vær klar over at Norsk Standard har utarbeidet egne avtaleformularer som bør brukes når det skal inngås avtaler som reguleres av lovene. Merk da at Byggblankett 3501 og 3502 bør brukes på kontrakter under Håndverkertjenesteloven, og Byggblankettene 3425 til 3429b på ulike avtaler etter Bustadoppføringslova.

Vi har ikke tilsvarende lover for entreprisekontrakter mellom næringsdrivende. Derfor har Norsk Standard utarbeidet standardkontrakter med kontraktsvilkår, tilsvarende de lovbestemmelsene vi finner i Bustadoppføringslova og Håndverkertjenesteloven. Det er mange slike standardkontrakter, og advokaten bør vite hvilke regler de ulike standardkontraktene har, hvordan de tolkes av domstolene og hvilken standardkontrakt som passer best til ditt prosjekt.

Bygg og anleggsarbeider som skal gjennomføres i Norge, må oppfylle alle krav som følger av lov og forskrift. Dette er selvsagt, og det følger i tillegg av Plan og Bygningsloven med tilhørende forskrifter. Det er svært mange krav i lov og forskrift. De mest sentrale finner vi i Byggeteknisk forskrift (EK17).  Det er også her det begynner å bli komplisert.

Enten det er avtalt eller ikke, skal entreprenøren oppfylle alle kravene i forskriften. Men hva kravene går ut på, og hvordan vi kan finne veiledning på tolkningen av kravene er typisk noe entrepriseadvokaten skal kunne hjelpe deg med. Du vil fort høre utrykk som «Norsk Standard», «NS 3420», «preakseptert ytelse» etc, som normer for den kvalitet og egenskaper entreprenørens leveranse skal ha. Hva dette betyr skal en entrepriseadvokat kunne fortelle deg.

Prosesskunnskap

Entrepriseadvokat

Advokaten skal kunne veilede deg rundt prosessene du må eller bør gjennom. Innledningsvis bør målet være å finne frem til en utenrettslig løsning mellom partene. En avtale som avslutter tvisten. Advokatens jobb er da å veilede deg slik at du får så god forhandlingsposisjon i forhandlingene som mulig. En god forhandlingsposisjon er det beste utgangspunkt for et godt forhandlingsresultat. Det er flere grep som kan og bør tas for å styrke forhandlingsposisjonen, og det er viktig å håndtere disse riktig fra starten av. En god entrepriseadvokat vil kjenne til disse og veilede deg om dem. Det er begrenset hva en god entrepriseadvokat kan reparere i ettertid, om du eller andre har ledet deg inn i en dårlig posisjon i forkant. Det å ha en fast advokatforbindelse, som brukes aktivt i inngang til bygg og anleggsprosjekter er ofte en god investering.

Får dere ikke til en utenrettslig løsning, og tvisten er stor nok, kan det bli nødvendig å løse saken ved hjelp av domstolene. Da skal entrepriseadvokaten kunne veilede deg rundt det med prosessrisiko, prosessøkonomi, og hvordan saken best bør forberedes og prosederes.

Store og små advokatfirmaer

Advokatmarkedet er stort sett delt i 3. I den ene enden finner du de store advokatfirmaene i Oslo og til dels i Bergen og Trondheim. Disse har store ressurser og advokater som er spesialisert innen ulike fagområder. Det er ingen hemmelighet at disse fakturere kundene mye for sin bistand. I den andre enden av skalaen finner du lokale advokater. Disse finner du rundt om i landet, de er mer generalister, advokater som tar på seg de oppdrag som kommer. Det kan være meget dyktig advokater, men har normalt ikke den luksus å kunne spesialisere seg, kun jobbe med bygg og entreprisesaker. Disse har normalt lavere kostnader til husleie ol. og opererer med lavere timepriser.

Mellomstore advokatfirmaer med spesialiserte entrepriseadvokater

Mellom disse finner du en gruppe advokatfirmaer med advokater som har spesialisert seg innen ulike fagområder, men som ikke har de samme ressursene som de store advokatfirmaene. Advokatene her er normalt minst like gode som advokatene i de store firmaene. Samtidig har de normalt lavere honorarkrav enn de store advokatfirmaene. Langseth Advokatfirma DA er et slikt advokatfirma. Vi har av spesialiserte advokater, blant annet entrepriseadvokater, og våre honorarkrav har jevnt over i de siste rettsakene vi har vært involvert i, ligget omtrent på halvparten av det advokatene fra de store firmaene har fakturert.

Det ikke er timeprisen som er det avgjørende, det er totalprisen

Du må velge hvilke av disse advokatkategoriene du ønsker å kjøpe tjenester av. På samme måte som du søker en spesialist innen helserelaterte spørsmål, bør du bruke spesialiserte advokater på konkrete tvister.

Vi bistår kunder over hele landet, både på byggherresiden, entreprenørsiden og på rådgiversiden.

Lurer du på om vi kan være et riktig valg for deg, skal du ikke nøle med å ta kontakt for en uforpliktende prat som saken. Deretter kan du bestemmer deg for om du skal bruke oss eller ikke.

Advokat / Partner Bent S. Kverme
Mobil 90 72 86 82
kverme@ladv.no

 

 

 

 

 

 

 

 

advokat, entreprise, entrepriseadvokat

Hva er prosjektering?

Alle bygg og anleggsarbeider må prosjekteres før de kan utføres. Men hva er prosjektering, betyr det å prosjektere? Hva må prosjekterende gjøre før han/hun kan si at nå er jeg ferdig, nå kan utførende utføre iht. min prosjektering?

Hva er prosjektering?

La oss først si noe om hva som ligger i uttrykket prosjektering. Uttrykket har blitt utviklet opp gjennom årene. I dag, kan vi med støtte i bla. Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift (Tek17) kap. 2 og 3 og Byggesaksforskriften (Sak10) oppsummere nokså klart hva som ligger i uttrykket prosjektering. Tek17 kap. 2 og 3 bruker riktig nok uttrykket produksjonsunderlag, men det er i realiteten det vi kaller prosjektering. Se Tek17 § 2-3.

Prosjektering kan oppsummeres i 5 kulepunkter

Vi kan dele opp prosjekterendes plikter i 5 kulepunkter.

  • Kartlegge og tolke alle krav som stilles til det ferdige bygg eller anlegget i lov, forskrift eller avtalen med byggherre/oppdragsgiver
  • Velge metoder som sikrer at alle kravene blir oppfylt
  • Velge materialer som sikrer at alle kravene blir oppfylt
  • Lage arbeidsbeskrivelse til utførende
  • Lage arbeidstegninger til utførende

Prosessen med å prosjektere arbeidet skal sikre at alle bygg og anleggsarbeidene kan gjennomføres rasjonelt, forsvarlig og på en slik måte at alle krav til byggeprosessen og ønsket resultat oppnås.

La oss se nærmere på kulepunktene.

1. Kartlegge og tolke alle krav som stilles til det ferdige bygg eller anlegget i lov, forskrift eller avtalen med byggherre/oppdragsgiver

 

1.1. Byggherre oppdragsgiver må beskrive sine krav på en klar og uttømmende måte

Det første som må på plass, før prosjekterende starter sin prosjektering, er at byggherre eller oppdragsgiver må beskrive de krav som stilles til det ferdige byggverk eller anlegg. Beskrivelsen skal så langt det er mulig være klar og uttømmende. Dette for å unngå behov for presiseringer og tillegg i etterkant.

1.2. Kartlegging av alle krav

Når denne beskrivelsen er ferdig, skal prosjekterende kartlegge alle kravene fra byggherre eller oppdragsgiver. Dernest kartlegge og tolke de krav som stilles til det ferdige bygg eller anlegget i lov eller forskrift.

Det er mange lover og regler som kan komme til anvendelse. Vi kan nevene Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift, med videre henvisninger til en rekke tekniske beskrivelser inne bygningsstatikk, fysikk, elektro, rør, ventilasjon etc. etc. Listen over regler er svært lang, og det krever betydelig kompetanse og erfaring å ha oversikt over reglene.

1.3 Tolke alle krav

Dernest skal kravene de tolkes og anvendes på det aktuelle byggeprosjektet. Alle byggeprosjekter er mer eller mindre unike. Det gjør at samme regel kan gi seg utslag på ulike måter avhengig av hvor byggeprosjekter skal gjennomføres, hvordan det er tenkt utformet etc. etc.

Det er prosjekterende som skal finne riktig vei gjennom denne jungelen av krav og regler. Dette følger av Plan og bygningsloven § 1-1, Tek17 § 1-1, Sak10 § 1-1, Sak10 § 12-3, og Tek17 kap. 2 og 3.

2. Velge metoder som sikrer at alle kravene blir oppfylt

Det å prosjektere krever ikke bare god kjennskap til de regler som finnes. Prosjekterende skal også velge metode og materialer som sikrer at kravene blir oppfylt.

2.1.  Prosjektering krever spesiell byggetekniske kompetanse og erfaring

Dette krever byggeteknisk kompetanse og utdanning. Det er her ingeniørene kommer på banen. Vi har mange ulike ingeniører. Vi kan starte med bygningsingeniører som kan regne på hvor sterk konstruksjonen må være får å tåle den tiltenkte bruk og de naturpåkjenninger bygget vil bli utsatt for. Dernest har vi ingeniører som arbeider med rør, elektro, ventilasjon, bygningsfysikk, brann, geoteknikk, varme og kulde. Listen er lang.

2.2. Fagområder hvor det kan kreves prosjektering

I Sak10 § 13-5 kan du les mer om hvilke fagområder det kan være aktuelt å ta inn en ingeniør / prosjekterende.

I listen kan vi se følgende fagområder:

a. Arkitektur

b.Veg, utearealer og landskapsutforming

c.Oppmålingsteknisk prosjektering

d.Brannkonsept

e.Geoteknikk

f.Konstruksjonssikkerhet

g.Bygningsfysikk

h.Sanitærinstallasjoner

i.Varme- og kuldeinstallasjoner

j.Slukkeinstallasjoner

k.Ventilasjon- og klimainstallasjoner

l. Vannforsynings- og avløpsanlegg

m. Fjernvarmeanlegg

n.Løfteinnretninger

o.Lydforhold og vibrasjoner

p. Miljøsanering

q. Brannalarmanlegg

r. Ledesystem.

Dette er de områder det kan gis sentral godkjenning innenfor, som i sin tur gir rett til automatisk å få ansvarsrett i konkrete prosjekter.

Hvilke ingeniører / prosjekterende du trenger i ditt prosjekt avhenger av prosjektets art og kompleksitet.

2.3. Bruken av preaksepterte løsninger

Tek17 bruker uttrykket Preaksepterte ytelser, og bestemmer at kravene i forskriften kan oppfylles ved å bruke, eller oppfylle disse preaksepterte ytelsene. Se Tek17 § 2-2. Et nærliggende spørsmål er da om prosjekterende kan nøye seg med å bestemme at utførende skal følge en bestemt preakseptert ytelse, og overlate resten til entreprenøren. Svaret er nei.

De preaksepterte ytelsene er beskrivelser av egenskaper ved det endelige resultatet. Er beskrivelsen oppfylt, skal også forskriftens krav anses for oppfylt. Men, de preaksepterte ytelsene er ikke i seg selv en klar uttømmende beskrivelse av de metoder og materialer entreprenøren skal bruke for å oppfylle kravene i forskriften. Vi kan bruke som eksempel krave til lys i rom for varlig opphold. I veilederen til Tek17 § 13-7 er står det følgende:

«Preaksepterte ytelser

1. Krav til dagslys kan oppfylles slik:

a. Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må være minimum 2,0 %. …»

Denne teksten sier ikke noe om hvordan vinduene skal være utformet. Skal det være ett stor, mange små, skal de være smale og høye eller brede og lave? Ulike metoder, altså antallet og utformingen av vinduene kan føre til at kravet til dagslys blir oppfylt, men de er prosjekterende som skal velge metoden, ikke utførende.

Derfor må prosjekterende gå lenger i sin prosjektering enn kun å vise til de preaksepterte ytelsene.

3. Velge materialer som sikrer at alle kravene blir oppfylt

I tillegg til å velge metode, må prosjekterende velge materialer som sikrer at alle krav blir oppfylt. Se Tek17 kap. 3. Her kan vi i hovedsak vise til det som er beskrevet ovenfor om valg av metode.

4. Lage arbeidsbeskrivelse til utførende

Når kravene er kartlagt og tolket og metode og materialer er valgt, skal prosjekterende lage en arbeidsbeskrivelse. Dette er beskrivelsen utførende entreprenør skal følge når arbeidet skal utføres.

Det er viktig at beskrivelsen sammen med arbeidstegningene er klar og uttømmende. Utførende entreprenør skal ikke behøve å treffe noen valg med tanke på metode og materialer. Det er prosjekterendes ansvar å treffe slike valg.

Beskrivelsen skal derfor inneholde detaljert forklaring på hvilke metoder og materialer som skal brukes. I praksis kan det gjøres ved at prosjekterende viser til et eller flere Byggdetaljblader fra Byggforsk Sintef, og beskriver hvilke av de alternative metodene som der beskrives som skal følges. Det kan også vises til monteringveiledningene til produktleverandørene.

Utførende entreprenør skal deretter utføre iht. til den beskrivelsen.

5. Lage arbeidstegninger til utførende

Det siste prosjekterende må lage er arbeidstegninger. Disse skal være bygget på de metode- og materialvalg prosjekterende har truffet, og sammen med arbeidsbeskrivelsen gi utførende entreprenør en klar og uttømmende beskrivelse av det som skal utføres.

Dersom det i tilstrekkelig grad er vist til Byggdetaljblader med detaljer, kan arbeidstegningene være noe mer overordnet. Men viser ikke beskrivelsen hvordan de ulike arbeidsoppgavene skal utføres, må det i stedet fremgå av arbeidstegningene. Skal det for eksempel etableres drenering rundt en bygning må enten arbeidsbeskrivelsen eller arbeidstegningen vise detaljert hvordan dreneringen skal bygges opp.

Er arbeidsbeskrivelsen lite detaljert, hjelper det ikke å gi utførende entreprenør grove tegninger som ble brukt i forbindelse med byggesøknad.

Prosjekterende trenger ikke, uten at det er avtalt, å lage sine tegninger i det filformat entreprenøren tilfeldigvis trenger for sin produksjon. Trenger entreprenøren tegninger i spesielt filformat må entreprenøren lage disse selv. Vi kan si at disse produksjonstegninger og denne type tegninger faller utenfor prosjekterendes ansvar.

Mange tvister skyldes at grensesnittet mellom prosjektering og utføring ikke følges

Det kan se ut til at mange aktører ikke har klart for seg grensesnittet mellom prosjektering og utføring. Ofte går det bra, men gang på gang opplever vi at prosjekter kommer skjevt ut fordi grensesnittet ikke blir forstått og fulgt av partene. Det gir ofte entreprenøren et større ansvar enn det entreprenøren har forutsatt og priset. Det kan også føre til at løsninger som blir valgt ikke er godt nok, med påfølgende mangelskrav fra byggherrer eller oppdragsgivere.

Vi anbefaler økt bevissthet rundt dette grensesnittet og har bistått i mange prosjekter med å rydde opp der aktørene har tråkket feil. Lurer du på noe omkring dette, er det bare å ta uformell kontakt.

Kontraktsvilkår du må du huske å avtale i entrepriseavtalene

Det å skrive en god entreprisekontrakt er krevende. Det er mange kontraktsvilkår du må huske å avtale i entrepriseavtalene. Alt for ofte blir partene klar over hva de har glemt å ta inn i kontrakten når det er for sent.

Her kan du lese om det partene alltid må huske å avtale særskilt i entreprisekontraktene.

1. Hva er kontraktsvilkår

Når vi snakker om entreprisekontrakter tenker mange med en gang på standardkontraktene til Norsk Standard. For avtaler mellom næringsdrivende har vi

  • NS 8401, rådgiverkontrakt med fast pris
  • NS 8402, rådgiverkontrakt honorert etter reglene om regning
  • NS 8403, byggelederkontrakt
  • NS 8404, kontrakt om uavhengig kontroll
  • NS 8405, entreprisekontrakt for ren utførelse
  • NS 8415, underentreprisekontrakt for ren utførelse
  • NS 8406, enkel entreprisekontrakt for ren utførelse
  • NS 8416, enkel underentreprisekontrakt for ren utførelse
  • NS 8407, totalentreprisekontrakt
  • NS 8417, total underentreprisekontrakt

For avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere har vi

  • Byggblankett 3404, avtale om kjøp av byggesett
  • Byggblankett 3501, avtaler etter Håndverkertjenesteloven avtalt vederlag over 2G
  • Byggblankett 3502, avtaler etter Håndverkertjenesteloven avtalt vederlag under 2G
  • Byggblankett 3425, avtale om planlegging og oppføring av ny bolig eller hytte
  • Byggblankett 3426, avtale om utføring av arbeid på ny bolig eller hytte
  • Byggblankett 3427, avtale om kjøp av leilighet under oppføring
  • Byggblankett 3428, avtale om salg av tomt med nyoppført ferdig bolig eller hytte (Avhendingslova)
  • Byggblankett 3429a, avtale om kjøp av tomt med byggeklausul
  • Byggblankett 3429b, avtale om planlegging og oppføring av ny bolig eller hytte på tomt med byggeklausul

Standardkontraktene og byggblankettene inneholder et godt og bredt utvalg av kontraktsvilkår det er lurt å ta inn i entreprisekontraktene. De er utarbeidet av komiteer bestående av representanter fra interesseorganisasjoner og yrkesgrupper som regelmessig er i situasjoner hvor det er naturlig å innarbeide slike kontraktsvilkår. De er velformulerte, gjennomtenkte og balanserte. Vi anbefaler alltid at en av disse standardkontraktene tas inn i entreprisekontraktene. Men det er viktig å velge riktig standardkontrakt.

2. Standardkontraktene har ikke kontraktsvilkår for alt, noe må alltid avtales konkret

Selv om standardkontraktene inneholder mange kontraktsvilkår, er det alltid noen kontraktsvilkår som må avtales konkret, som det ikke er mulig å regulere klart og uttømmende i standardkontraktene.

Her nevner vi de viktigste forholdne

3. Partene og partenes representanter

Hvem som er parter i avtalen er normalt nokså klart. Like fullt opplever vi at det kan oppstå tvil om hvem som var part i en avtale som er havarert. For å unngå tvil om hvem som er parter bør partene alltid angis med navn og organisasjonsnummer / personnummer. På den måten vil ikke et navneskifte eller lignende skape tvil om hvem er var part og ansvarlig.

Hvem som er part er en ting. Noe annet er hvem som kan representere parten, det vil si inngå avtaler på vegne av parten. Selskaper kan ikke handle på egen hånd. De kan bare handle gjennom personene som er utpekt til å representere selskapet. Dette er normalt styret i særlig viktige spørsmål eller daglig leder i dagligdagse spørsmål.

I teorien kan selskapet bestemme at det er styret, styreleder eller daglig leder som skal representere selskapet ovenfor entreprenøren, men er det et stort selskap er det mer vanlig å peke ut en annen person i selskapet, eller en innleid byggeleder til å være partsrepresentant. Partsrepresentant må da utstyres med fullmakt til å inngå avtaler på vegne av parten, og normalt er partsrepresentanten legitimert til å binde parten i alle spørsmål knyttet til kontrakten. Begrensninger i fullmakten må kommuniseres skriftlig til den andre part.

Også når den ene part er forbruker, kan det også være praktisk at forbrukeren peker ut en person som kan representere seg. Dette kan være særlig viktig for ektefeller. Dersom den ene ektefellen er angitt som part i avtalen, er det lurt å presisere hvorvidt ektefellen har fullmakt til å representere parten i spørsmål som angår kontrakten.

4. Byggherrens funksjonskrav og andre krav byggherren krever oppfylt av entreprenøren

Ingen standardkontrakt vi være i stand til å beskrive på en klar og uttømmende måte det byggherren ønsker at entreprenøren skal bygge. Dette må alltid avtales konkret.

Det er da viktig at byggherren lager en klar og uttømmende liste over de funksjonskrav og andre krav byggherren ønsker at entreprenøren skal oppfylle gjennom byggeperioden.

Mange tvister oppstår nettopp fordi byggherrens krav er uklare, de kan tolkes på ulike måter, eller de er mangelfulle, de skulle vært beskrevet mer detaljert. Det å bruke litt ekstra tid på å lage en klar og uttømmende beskrivelse av det byggherren ønsker at entreprenøren skal bygge, er det viktigste virkemiddelet partene har for å motvirke tvister. Vi anbefaler at begge parter bruker godt med tid på gå gjennom og beskrive byggherrens krav.

5. Hvem som skal prosjektere arbeidet som skal utføres

Plan og bygningsloven krever at alle bygg og anleggsarbeider må planlegges før de utføres. Planen skal vise at det velges metoder og materialer som sikrer at alle krav i lov og forskrift, typisk TEK17 blir oppfylt. Dette kaller vi prosjektering.

Kontrakten bør si noe om hvem som skal prosjektere arbeidet. Ønsker byggherren å prosjektere arbeidet selv, kan NS 8405 eller NS 8406 brukes som kontraktsvilkår mellom næringsdrivende. Er byggherre forbruker er det Byggblankett 3501 eller 3502 (Håndverkertjenesteloven), eller Byggblankett 3426 (Bustadoppføringslova) som bør brukes.

Ønsker byggherren å overlate prosjekteringen til entreprenøren, bør NS 8407 brukes når begge parter er næringsdrivende og er byggherre forbruker bør Byggblankett 3501 eller 3502 (Håndverkertjenesteloven) eller Byggblankett 3425 (Bustadoppføringslova) som bør brukes.

Uansett hvilken standardkontrakt eller Byggblankett som velges, bør det beskrives klart og tydelig hvem som skal prosjektere hva. Det er normalt at ansvaret fordeles mellom partene og da må dette beskrives på en klar og uttømmende måte.

Husk at det å prosjektere arbeidet krever at man har tilstrekkelig erfaring, kompetanse og ressurser til å kunne prosjektere. Normalt må det utføres av noen med ansvarsrett.

6. Hvor og når arbeidet skal utføres, fremdriftsplan

Når arbeidet som skal utføres er beskrevet, er det viktig å legge til en fremdriftsplan. Fremdriftsplanen skal fungere som et verktøy for å styre ressursene inn på riktig tid. Den skal for eksempel vise alle entreprenørens aktiviteter som det er naturlig å fremstille i en plan slik at også byggherren har oversikt over hva som skjer. Den må også beskrive tidspunkter for når byggherren må levere sine ytelser for å unngå at entreprenøren blir forsinket. Det er først når partene har utarbeidet et tilstrekkelig detaljert fremdriftsplan at det er mulig å påvise forsinkelser underveis i prosjektet.

7. Tidspunkter for byggherrens kontroll av utførelsen i byggeperioden

Det er alltid en god regel å la byggherren føre kontroll med utførelsen i byggeperioden. Det setter partene i stand til raskere å oppdage feil og misforståelser, det blir billigere å rette dem opp, og finner man ikke feil, skaper det økt tillitt mellom partene.

Byggherrens kontroll kan imidlertid oppleves som forstyrrende for entreprenøren. Derfor bør det lages en plan for når slik kontroll skal gjennomføres. Vi anbefaler alltid at byggherren gis anledning til å kontrollere arbeid som skal dekkes til, som det ikke er enkelt å kontrollere i ettertid. Det typiske er membran på baderom, isolasjon og plast i vegger, rør i grøfter, etc.

8. Betalingsplan

Varer byggearbeidene i mer enn 4 uker, bør entreprenøren få betalt deloppgjør, eller avdrag. En slik regel er innarbeidet i alle standardkontraktene til Norsk Standard. Men i forbrukerentrepriser må partene avtale en slik rett for entreprenøren.

Vi anbefaler alltid at det lages en plan for hvilket arbeid som skal være utført, og gjerne kontrollert før entreprenøren kan kreve betalt.

9. Garanti / sikkerhet

Et byggeprosjekt innebærer store kostnader både for entreprenør og byggherre. Derfor er det lurt å spørre om den andre part har økonomisk evne til å gjennomføre prosjektet. I forlengelsen av dette er det vanlig å kreve at den andre part stiller en bankgaranti eller lignende som sikkerhet dersom den andre part taper betalingsevne eller går konkurs. I standardkontraktene til Norsk Standard og i Bustadoppføringslova er dette allerede regulert, men Håndverkertjenesteloven har ikke krav om dette. Ved rehabilitering av eksisterende bygninger for en forbruker, må dette avtales konkret.

Vær klar over at garantien må avtales konkret med banken eller annen finansinstitusjon, som utsteder en bekreftelse på garantien. Denne bekreftelsen skal overleveres den andre part som bevis på at garantien er stilt. Får du ikke et slikt bevis, har motparten normalt heller ikke skaffet en slik garanti / sikkerhet.

10. Overtakelse, eventuell delovertakelse

I dag er den store hovedregel at kontraktsarbeidet overtas gjennom en overtakelsesforretning. Unntaket er arbeidet utført etter Håndverkertjenesteloven. Vi anbefaler alltid at det avtales nærmere hvordan overtakelsen skal gjennomføres. Det gjelder særlig når byggherre ønsker å overta deler av kontraktsarbeidene før resten. Eksempelvis for å kunne utføre egeninnsats eller rett og slett for å kunne ta i bruk deler av bygget før resten er ferdig.

I slike situasjoner bør det avtales delovertakelser. Partene glemmer ofte å tenke på dette når kontrakten i sin tid ble inngått, og opplever at det tilspisser seg mot slutten når byggherre ønsker å ta i bruk deler av kontraktsarbeidet.

Vi bistår både byggherrer og entreprenører med å sette opp gode entreprisekontrakter og vet at det er mye som må på plass.

Slik gjennomfører du sluttoppgjøret i entreprisekontrakter

Alle bygg og anleggsprosjekter skal avsluttes en dag og da kommer sluttoppgjøret. Det blir ofte en smertefull prosess for mange. Men det finnes gode oppskrifter på hvordan sluttoppgjøret i entreprisekontrakter bør gjennomføres for å unngå unødvendige misforståelser og tvister.

Her kan du lese om hvordan du bør gjennomføre sluttoppgjøret i entreprisekontrater.

1. Sluttoppgjørsmalen i standardkontraktene til Norsk Standard

Sluttoppgjøret skal markere slutten på entrepriseoppdraget. Det er da god skikk at begge parter viser den andre part hva de mener de har av krav mot den andre i anledning kontrakten. Både betalte – og ikke betalte krav.

Årsaken til at oversikten skal vise betalte krav, er at gjenstående krav ofte er betinget av krav som allerede er betalt. Da må også disse kravene inn i oversikten for at kravene skal kunne etterprøves. Vi anbefaler derfor at alle krav presenteres, både de som er betalt og de som ikke er betalt.

Det er også denne løsningen standardkontraktene til Norsk Standard bygger på. Se eksempelvis NS 8405 pkt. 33.1 eller NS 8407 pkt. 39.1.

Sluttoppgjørsreglene i standardkontraktene innleder med å pålegge entreprenøren å gi en full oversikt over partenes krav i anledning kontrakten, uavhengig av om de er betalt eller ikke.

Husk å skille mellom kravene og fakturaene

Det er viktig å merke seg at vi skiller mellom de krav partene har mot hverandre, og de fakturaer som er sendt. Fakturaene er i prinsippet kun regnskapstekniske dokumenter, og de sier ikke i seg selv noe om rettmessigheten av de krav som kreves betalt i fakturaen. Derfor fokuserer vi derfor alltid på kravene, ikke fakturaene.

Nedenfor vil vi beskrive nærmere hvordan sluttoppgjøret bør gjennomføres, og spesielt hvordan sluttoppsettet bør utformes.

2. Nærmere om oppbyggingen av sluttoppgjøret i entreprisekontrakter

2.1. Sluttoppsettet og sluttfakturaen

Entreprenøren skal starte sluttoppgjøret med å sende en sluttoppstilling og en sluttfaktura. Sluttoppsettet bør inneholde følgende oversikt.

2.2. Oversikt over alle entreprenørens krav

Det første entreprenøren bør gjøre er å presentere en oppsummering over alle krav entreprenøren har hatt og har mot oppdragsgiveren i anledning kontrakten.

2.2.1. Kontraktsum og justert kontraktssum

Start med å angi den avtalte kontraktsummen. Enten det er en fastpris, eller en pris basert på antatte mengder og enhetspriser.

Angi deretter de justeringer som skal gjøres opp kontraktsummen, ut fra reglene om indeksregulering eller mengderegulering. Legg sammen og omtal gjerne summen som justert kontraktsum.

I noen tilfeller er det arbeid som ikke er utført. Det kan være fordi det er avtalt at det ikke skal utføres (altså en endring) eller det er fordi entreprenøren rett og slett ikke har utført arbeidet.

Er det utført endringsarbeid det kreves betaling for, skiller vi ut disse kravene. Se nedenfor.

Er det arbeid entreprenøren ikke har utført ennå, skal det håndteres som en mangel eller gjenstående arbeid. Det utløser krav på prisavslag/erstatning fra byggherrens side. I prinsippet skal entreprenøren først «få betalt» som om arbeidet er utført, deretter betale prisavslag / erstatning til byggherre. Prisavslaget skal tilsvare det det koster byggherren å få andre til å utføre arbeider, eller som et minimum det entreprenøren har spart på å ikke utføre arbeidet.

Ikke juster ned kontraktsummen på grunn av slikt gjenstående arbeid. Det skal i stedet løses som et motkrav fra byggherren. Uansett hvordan dere løser dette er det viktig å ha kontroll på disse elementene i sluttoppgjøret slik at det blir riktig totalt sett.

2.2.2. Tilleggskrav / fradrag

Har byggherren pålagt entreprenøren endringer og tilleggsarbeid skal kravene partene har som følge av disse endringene angis i egen oversikt. Entreprenøren lister opp alle endringer entreprenøren mener gir rett på tilleggsvederlag, og størrelsen på hvert tilleggskrav. Entreprenøren bør også angi de netto-besparelser endringer gir entreprenøren, som skal komme byggherren til gode gjennom et prisavslag.

Når alle tilleggskrav og netto besparelser er listet opp, summeres disse til en sum tillegg/fradrag.

Summen av justert kontraktsum og sum tillegg / fradrag blir da det totale kravet entreprenøren har rett til å fakturer i prosjektet.

2.2.3. Oversikt over alle fakturaer som er sendt, enten de er betalt eller ikke

Entreprenøren bør deretter liste opp alle fakturaer som er sendt, både a-kontofakturaer på kontraktsum og tilleggsfakturaer.

Det er lurt å liste opp alle a-kontofakturaer først og summere disse. Deretter alle tilleggsfakturaer og summere disse.

Summer deretter hvor mye som er fakturert og sammenlign dette med det totale kravet entreprenøren har rett til å fakturere i prosjektet. Normalt skal det være ca. 10% som ikke er fakturert enda. Dette skal faktureres i sluttfakturaene.

Er differansen større, har entreprenøren fakturert mindre enn det entreprenøren mener seg berettiget til og det bør sendes faktura på resterende.

Krav på tilleggsvederlag bør alltid fakturer i egne fakturaer, og slik at det faktureres ett tilleggskrav i hver faktura. Det gjør det enklere å sette sammen dokumentasjonen som underbygger kravet.

Dokumentasjonen på kravet består av

  • endringsordren eller den irregulære endringsordren fra byggherren,
  • varslet fra entreprenøren hvor det varsles krav,
  • dokumentasjon på at endringen er utført, og
  • dokumentasjon på merkostnader dette har påført entreprenøren.

De fakturaer som ikke er betalt må markeres og summeres. Dette inngår som entreprenøren krav i sluttoppgjøret.

2.2.4. Oversikt over alle fakturerte / ikke fakturerte krav byggherren har bestridt og som entreprenør fastholder

Siden sluttoppgjøret skal markere slutten på entrepriseoppdraget, forventes det at partene nå legger alle krav på bordet. Krav som ikke legges frem i sluttoppgjøret, er det naturlig å tro er frafalt eller ikke vil bli fremmet. I standardkontraktene til Norsk Standard er dette bestemt uttrykkelig slik at partene taper krav som ikke blir lagt på bordet i forbindelse med sluttoppgjøret. Men også utenfor standardkontraktene er det fare for at krav kan tapes om de ikke blir lagt på bordet i sluttoppgjøret.

Det er derfor viktig at entreprenøren presiserer at alle krav som er fakturert fastholdes, og at entreprenøren, dersom det er aktuelt, fastholder krav som er varslet tidligere, men ikke fakturert. Hvert enkelt krav bør listes opp med grunnlag og beløp.

2.2.5. Oversikt over alle krav som ikke tidligere er fakturert, og som faktureres nå

Dernest skal entreprenøren liste opp krav som ikke tidligere er fakturert, og som faktureres sammen med sluttoppsettet. Det bør kun være snakk om innestående, eller de siste 10 % av kontraktsummen Bustadoppføringslova bestemmer at de siste 10 % av kontraktsummen, først kan kreves betalt etter overtakelsen.

Er det andre krav om ikke er fakturert, bør de faktureres før sluttfakturaen sendes, og tas med i listen over fakturerte krav.

2.2.5. Oppsummeringen i sluttoppsettet

Til slutt kan entreprenøren oppsummere sitt krav i sluttoppgjøret med de krav som er fakturert og ikke betalt, samt kravet i sluttfakturaen. For ordens skyld bør entreprenøren ang beløpene både uten og med MVA.

2.2. Entreprenørens frist for å sende inn sitt sluttoppgjør

Er det ikke avtalt en frist for når entreprenøren må sende sitt sluttoppgjør til byggherren, kan det sendes helt frem til kravet går tapt som følge av foreldelse eller passivitet. Generelt anbefaler vi at sluttoppgjøret sendes raskest mulig og senest innen 2 måneder fra overtakelsen fant sted. Er det avtalt en standardkontrakt fra Norsk Standard, er det der inntatt en 2 måneders frist regnet fra overtakelsen. Dertil kommer en tilleggsfrist fastsatt av byggherren etter utløpet av denne fristen.

Men selv om det ikke er avtalt frister, bør entreprenør av økonomiske grunner og hensynet til byggherrens ønske om å avslutte prosjektet, sende sitt sluttoppgjør så raskt som mulig. Er entreprenøren svært sen med å sende sitt sluttoppsett kan krav gå tapt etter norsk retts regler om passivitet.

2.3. Oppdragsgivers svar på entreprenørens sluttoppsett og sluttfaktura

Etter at byggherren har mottatt sluttoppgjøret fra entreprenøren, bør byggherren svare. Svaret bør inneholde en liste over de innsigelser byggherren har til entreprenørens krav, samt en liste over eventuelle motkrav byggherren har mot entreprenøren. Det kan være krav som følge av forsinkelse eller mangler.

Det å kun la være å betale entreprenørens faktura, anses for å være en uskikk, og fremstår som noe respektløst. Det er bedre å angi konkret hvorfor fakturaer ikke blir betalt, og med det gi entreprenøren grunnlag for å forstå byggherrens innsigelser og motkrav. Er det avtalt en standardkontrakt fra Norsk Standard, stilles det faktisk krav om at byggherrens innsigelser skal være konkret knyttet til det aktuelle kravet fra entreprenøren.

2.4. Byggherrens frister

Også byggherren bør være rask med å svare entreprenøren. Er byggherren svært sen, kan byggherren tape innsigelser og krav som følge av norsk retts regler om passivitet.

Er det avtalt en standardkontrakt fra Norsk Standard, har byggherren en frist på 2 måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppsettet og sluttfakturaen fra entreprenøren. Overholdes ikke fristen taper byggherren innsigelsene og krav som følge av forsinkelse. Krav som følge av mangler holdes utenfor disse reglene.

3. Forhandlinger og bistand fra advokat og andre

Det hender ofte at partene ikke klarer å bli enige om sluttoppgjøret i entreprisekontrakter. Da er det viktig å håndtere prosessen på en klok måte. Vår erfaring er at svært mange sluttoppgjørstvister skyldes at partene ikke har lyttet til hverandre: At de ikke har klart å vise den andre part hva som er faktum, og at partene derfor snakker forbi hverandre.

Det å klare å se faktum sammen, er ofte den billigste veien ut av en sluttoppgjørstvist. Det å engasjere en advokat, som kan hjelpe partene med å få frem riktig faktum er lurt. Alternativt kan det raskt bli konkludert med at tvisten må løses av en dommer, og det koster mye i form av salærer til fagkyndige og advokater, internkostnad i form av tidsbruk og fokus på rettsaken fra ansatte.

Noen ganger er det ikke mulig å oppnå enighet mellom partene. Da kan rettsak være det riktige. Det er da viktig at tvisten kan bli håndtert av advokater med god erfaring med entreprisetvister.

Sluttoppgjøret i entreprisekontrakter behøver ikke være komplisert å gjennomføre. Men det krever at partene presenterer sine krav, innsigelser og motkrav på en systematisk måte.

Vi bistår både byggherrer og entreprenører i slike tvister. Vi vet hvor viktig det er først å få partene til å se på faktum sammen og med det unngå rettsaker. Er det ikke mulig å oppnå enighet mellom partene vet vi hva som må til for å forberede og prosedere entreprisetvister. Vi kan høyst sannsynlig også bistå deg.