Ved arbeidsulykke er arbeidstakere forsikret gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.

Den lov som regulerer vilkårene for erstatning er lov om yrkesskadeforsikring og kravet om arbeidsulykke fremgår av lovens §11, første ledd a).

Hvordan ulykkebegrepet skal forstås sier likevel ikke loven noe om. Dette fremkommer i all hovedsak av rettspraksis og juridisk teori.

Trygderettens praksis har også stor betydning da ulykkebegrepet i yrkesskadeforsikringsloven i all hovedsak forstås på samme måte som ulykkebegrepet i folketrygdloven §13-3, andre ledd. Av denne bestemmelsen formuleres det et krav om; en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.

Av rettspraksis og juridisk teori beskrives både et markert og et avdempet ulykkebegrep.

Det markerte ulykkebegrep

Det markerte ulykkebegrep følger i all hovedsak ordlyden i folketrygdlovens §13-3.

Kravet om en ytre hending står i motsetning til typisk indre biologiske årsaker. For eksempel vil en person som får et illebefinnende som årsak til en ulykke som hovedregel ikke få ulykken godkjent som arbeidsulykke.

Tilsvarende vil kravet om plutselig eller uventet være tilstede for eksempel ved akutt skade ved bruk av maskiner eller eksplosjoner og liknende.

Kravene er likevel ikke strenge, og ved fallskader har Trygderetten godkjent flere tilfeller hvor skaden skyldes fall på samme plan og uten påviselig ytre hending i årsaksbildet. I samsvar med dette anses i praksis ethvert fall som ulykke i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven

Den avdempede ulykkebegrep

Høyesterett har uttalt seg i flere avgjørelser om det avdempede ulykkebegrep. Se særlig Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2005 s. 1757.

I ovennevnte avgjørelse går Høyesterett bort fra kravet om ytre hending i de tilfellene hvor arbeidstaker på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær påkjenning.

I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære

Oppsummering

Ulykkebegrepet har gjennom rettspraksis og juridisk teori utviklet seg til å favne om mer enn hva som naturlig kan utledes av begrepet selv, og hva som kan utledes av folketrygdlovens ordlyd.

Hovedhensynet bak lovbestemmelsene i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven fremstår å være sentralt i denne utviklingen.

Man har ønsket å verne arbeidstaker med tilgang til økonomisk trygghet for skader oppstått på arbeidsstedet ved utførelsen av deres arbeid.

29. juni 2022

Ole Hauge Bendiksen

I mange saker skjer det en forverring av skaden enten i form av en forverring av medisinsk invaliditet eller i form av en forverring av arbeidsevnen, etter at en avtale om et erstatningsoppgjør er inngått. Forverringen skjer noen ganger flere år etter at erstatningen ble utbetalt. I slike tilfeller kan det være nødvendig med utmåling av et etteroppgjør for at skadelidte skal få dekket det tapet han eller hun har krav på.

Flere grunnlag kan gi utmåling av etteroppgjør

Det er fire ulike grunnlag som kan gi en tilleggserstatning ved forverring av en personskade. Det er for det første selve avtalen. Dersom det i avtalen er tatt et forbehold om å ta opp igjen saken ved en eventuell forverring så er det selvsagt fint. I praksis er det imidlertid sjeldent at forsikringsselskapene aksepterer at det tas et slikt forbehold.

Det finnes videre et grunnlag for gjenopptak og etteroppgjør i skadeserstatningsloven § 3-8. Den kan brukes dersom det har skjedd en forverring av helsen, altså den medisinske invaliditetsgraden. Videre finnes det en mulighet for gjenopptak etter den generelle revisjonsbestemmelsen i avtaleloven § 36.

Utmåling av etteroppgjør ved yrkesskade

Det jeg skal skrive om her er gjenopptak og etteroppgjør når en yrkesskade har forverret seg vesentlig etter at en avtale om et oppgjør ble inngått. Det følger av yrkesskadeforskriften § 5-1 at det kan skje et etteroppgjør ved yrkesskader. Bestemmelsens første ledd lyder:

Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet.

Kravet er at skaden har endret seg vesentlig. Det antas at det har skjedd en vesentlig endring av arbeidsevnen dersom den har blitt svekket med 20 prosent (prosentpoeng). Da skal det skje et etteroppgjør hvor skadelidte skal tilstås en tilleggserstatning. Reglene for utmåling av tilleggserstatningen finnes i bestemmelsen andre ledd:

Ved etteroppgjør etter kap. 3 og kap. 4 beregnes først differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og den erstatningen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.

Det har vært litt uenighet om hvordan den konkrete utmålingen skal gjøres. Noe hjelp har vi i forarbeidene til yrkesskadeforskriften, NOU 1994:20 s 182. Der fremgår blant annet:

Ved beregningen skal man finne hva skadelidte ville ha fått om den nye invaliditeten opprinnelig hadde blitt lagt til grunn.

Skadelidtes alder ved det opprinnelige oppgjøret legges til grunn ved beregningen.

Ikke mange saker i domstolen

Det har ikke vært mange saker i domstolen hvor spørsmålet om utmåling av tilleggserstatningen har kommet på spissen, men det kan nå se ut til at de fleste er enige om at utmålingen skal gjøres slik:

a) Først finne differansen mellom den grunnerstatning skadelidte mottok ved det første oppgjøret og den grunnerstatningen skadelidte ville ha fått den gang med dagens uføregrad.

b) Deretter oppreguleres differansen tilsvarende økningen av Grunnbeløpet.

Et konkret eksempel

Et regneeksempel: Skadelidte var ved 30 % ufør ved det første oppgjøret i 2005 og mottok en grunnerstatning til dekning av fremtid inntektstap på kr 570 874. En utmåling i 2005 basert på den nye uførheten som er 100 % ville den gang ha gitt en erstatning på kr 1 902 914. Differansen på de to oppgjørene er kr 1 332 040.

Det neste som må gjøres er å finne ut i hvilken grad grunnbeløpet har endret seg fra april 2005 og frem til i dag. Grunnbeløpet var kr 58 7786 i april 2005. I dag er grunnbeløpet kr 101 351. Grunnbeløpet har altså øket med 72,43 %.

Tilleggserstatningen utgjør dermed differansen, kr 1 332 040, tillagt 72,43 % hvilket gir kr 2 296 836.

Artikkelforfatteren Advokat Einar I. Lohne er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med erstatningsoppgjør i over 25 år, og ført mer enn to hundre og femti erstatningssaker i retten over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadde. I januar 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør ved lav invaliditet, på Gyldendal forlag.

Dessverre kan det skje at du blir påført en yrkesskade. Når du blir påført en slik skade, vil du også kunne bli påført et økonomisk tap som følge av skaden. Da bør du fremme et krav om yrkesskadeerstatning.

Disse tapene kan du kreve erstattet:

-Lidt inntektstap, dvs. inntektstapet fra ulykkestidspunktet og fram til det oppnås enighet, ev. til det foreligger en dom

-Fremtidig inntektstap, dvs. inntektstapet fra enighetstidspunktet og framover, dersom du også for framtiden ikke vil kunne arbeide helt eller delvis

-Påførte merutgifter, dvs. de merutgiftene som har blitt påført fra ulykkestidspunktet og fram til det oppnås enighet, ev. til det foreligger en dom

-Fremtidige merutgifter

-Påført hjemmearbeidstap

-Ménerstatning

-Oppreisning

-Andre forsikringsordninger

-Tap av forsørger

Lidt inntektstap

Du har krav å få erstattet inntektstapet fra ulykkestidspunktet og frem til erstatningen blir gjort opp. Det innebærer at du får erstattet forskjellen mellom nettolønnen som du hadde uten skaden og nettolønnen som du har med skaden.

Framtidig inntektstap

Videre har du krav på å få erstattet ditt framtidige inntektstap. Det innebærer et krav på erstatning fra tidspunktet som erstatningen blir gjort opp og fram til alminnelig pensjonsalder.

I yrkesskadesaker utmåles det en standardisert erstatning for det framtidige inntektstapet, kalt grunnerstatning. Denne standardiseringen baserer seg på hvilket inntektsnivå som du hadde da du ble skadet, hvor stor uførhetsgrad du har, din alder når erstatningen blir gjort opp og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G) når erstatningen blir gjort opp.

Påførte merutgifter

Du har også krav på å få erstattet “ rimelige og nødvendige” påførte merutgifter som skyldes yrkesskaden. Men du får ikke erstattet merutgifter som dekkes av NAV.

Hvilke merutgifter som er aktuelle, vil bero på den enkelte sak. Behandlingsutgifter som ikke refunderes av NAV, vil du kunne kreve erstattet, f eks. utgifter til lege, fysioterapeut, psykolog m.m.

Videre kan du kreve erstattet utgifter til medisiner, ombygging av bolig, utgifter til transport, utgifter til pleie og omsorg, advokatutgifter m.m. Husk på at alle utgifter må dokumenteres. Du må derfor ta vare på alle kvitteringer m.m.

Fremtidige merutgifter

På samme måte som ved påførte merutgifter, har du også krav på å få erstattet rimelige og nødvendige” merutgifter i fremtiden. Men her følger utmålingen et  standardisert system. Erstatningen utmåles slik at du får en erstatning basert på de årlige merutgiftene som kan sannsynliggjøres – som blir multiplisert med en faktor som beregnes ut fra din alder.

Påført hjemmearbeidstap

Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap.Det innebærer erstatning for tap av evnen til å utføre husarbeid.

Det følger av rettspraksis at oppgaver i hjemmet som renhold, barnepass, vedlikehold av bolig, arbeid i hage/gårdsplass og dekkskift på bil erstattes, mens arbeid knyttet til fritidsbolig, fritidsbåt og andre fritidsaktiviteter som hovedregel ikke dekkes. Erstatning for slike poster dekkes isteden av menerstatningen, se nedenfor.

Hjemmearbeidstapet beror også på en vurdering av hvor mange timers arbeid over hvor lang tid, som kan kreves dekket, og hvor stor verdi en arbeidstime har. I utgangspunktet vil evnen til å utføre arbeid i hjemmet vanligvis falle jo lenger tid som går. Utgangspunktet for verdifastsettelsen per time er hva det vil koste å betale andre for å få utført arbeidet.

Det er viktig å huske på at dersom du mottar erstatning for framtidig inntektstap, vil denne grunnerstatningen i utgangspunktet også dekke hjemmearbeidstapet.

Ménerstatning

Dersom du er påført en varig og betydelig skade av medisinsk art, vil du også kunne bli tilkjent ménerstatning. Det er normalt et krav at du da har en skade som medfører minst 15 % medisinsk invaliditet.

Erstatningen er ment å gi en kompensasjon for redusert livsutfoldelse, og gis i tillegg til øvrig erstatning.

Beregningen følger også her et standardisert system, og størrelsen på erstatningen avhenger av din alder, kjønn, størrelsen på den medisinske invaliditeten og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

Du kan også også ha rett til ménerstatning fra NAV når du er påført en yrkesskade. Du må melde fra så snart som mulig til NAV om yrkesskaden, fordi folketrygdloven opererer med frister.

Oppreisning

Oppreisning er erstatning for ikke-økonomisk tap og kan ikke kreves erstattet av forsikringsselskapet. Du må altså kreve oppreisning direkte fra arbeidsgiver. Men da er det krav om at arbeidsgiveren som skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Det kan altså være aktuelt i de mer alvorlige situasjoner, f eks. der arbeidsgiveren har opptrådt grovt i strid med sikkerhetsregler.

Andre forsikringsordninger

Det er viktig å undersøke også andre forsikringsordninger når du er påført en yrkesskade.

Dette kan være forsikringer som er tegnet privat eller ved kollektive forsikringer gjennom fagforening eller i arbeidet. F.eks. ulykkesforsikringer, pensjonsforsikringer og uføreforsikringer kan gi krav på utbetaling ved en yrkesskade. I noen tilfeller kan også ektefellens forsikring gi deg rett til utbetaling ved en yrkesskade. Normalt er det en meldefrist på ett år ved slike forsikringer.

Tap av forsørger

Yrkesskader som fører til dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Det kan også gis erstatning for utgifter til gravferd og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Ta kontakt med oss slik at du kan få vurdert om du har krav på erstatning etter en yrkesskade.