Gir GDPR rett til å bli «glemt» worldwide?

Kort om personvernforordningen («GDPR»)

I de siste par årene har GDPR (EUs personvernforordning) vært mye omtalt i media. En ny rådgivende uttalelse fra EU-domstolen – i forbindelse med et søksmål mellom Google og franske myndigheter – har i september 2019 bidratt med et nytt perspektiv til denne forordningen. Dette er også relevant for oss i Norge, da GDPR er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Generelt pålegger denne forordningen bedrifter, institusjoner mv. en omfattende rekke forpliktelser som skal sikre et vern for innbyggere i EU.

Et eksempel på en slik sentral rettighet i denne forordningen, er retten til sletting (ofte referert til som retten til å bli «glemt»). Kort fortalt har man rett til å få personopplysninger om seg selv slettet uten ugrunnet opphold, dersom enkelte vilkår er oppfylt (for eksempel at personopplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble innhentet for). Et praktisk eksempel de fleste kan ha hatt erfaring med er personopplysninger som avgis ved innhenting av tilbud på helseforsikring. I søknaden vil man for det første gi personopplysninger i form av personnummer. For det andre vil det bli sendt inn et helseerklæringsskjema der sensitive opplysninger om egen helse opplyses. Dersom man innhenter to tilbud, og aksepterer ett av tilbudene, hva skjer med opplysningene gitt til det andre selskapet? De vil bli behandlet i tråd med reglene i personvernforordningen, og man har i tillegg en særskilt rett til å få opplysningene slettet.

Ny rådgivende dom fra EU-domstolen – Google vs. franske myndigheter

Det har hittil vært kjent at forordningen gir innbyggere en rett til å bli «glemt» hva gjelder elektronisk registrerte opplysninger (enten på internett eller i databaser). Samtidig kan man spørre seg – hvor langt gjelder denne retten? I ovennevnte sak bøtela franske myndigheter Google med EUR 100.000. Bakgrunnen var at Google nektet å «avreferere» (anonymisere) informasjon knyttet til enkeltpersoner i samtlige av sine geolokaliserte søkemotorer worldwide. Google ønsket bare å gjøre det i søkemotorer plassert innenfor EU-området.

EU-domstolen konkluderte med at EU-retten ikke pålegger søkemotor-firmaer å avreferere informasjon knyttet til enkeltpersoner på worldwide-basis. Dette til tross for at en slik forståelse ville fullt ut realisere beskyttelsesformålet i forordningen. Dette innebærer at man har en rett til å bli slettet innenfor EU/EØS-området, men det vil være mulig å finne informasjon knyttet til en selv, dersom man befinner seg utenfor EU/EØS-området.

EU-domstolen fastslo at søkemotor-firmaer som Google, har et ansvar for å sikre fundamentale rettigheter til enkeltpersoner informasjon er knyttet til. Samtidig er det ikke utdypet nærmere hva denne forpliktelsen skal innebære.

Generelt – er man utenfor EU/EØS-området gjelder et annet regime for personvern – dette er det viktig å være klar over. Et eksempel kan være at man søker om helseforsikring fra et amerikansk forsikringsselskap.

Få en vurdering

Personvernforordningen gir innbyggere en rekke rettigheter i forhold til hvordan egne personopplysninger skal håndteres. Gjennomføringen av forordningen i norsk rett har gitt små og mellomstore bedrifter et ikke ubetydelig merarbeid for å sikre lagret data knyttet til kunder, klienter osv. Er du usikker på om din bedrift har gjort det forordningen krever?

Advokatene i Langseth Advokatfirma har erfaring med personvernvurderinger og GDPR. Kontakt oss for en vurdering av din konkrete sak. Ved innhenting av juridisk bistand på et tidlig tidspunkt, kan bidra til å unngå konsekvenser, for eksempel i form av overtredelsesgebyr fra Datatilsynet.

Erstatning for pasientskade

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig erstatningsordning som behandler pasientskadesaker etter særlige regler. Er du som pasient blitt påført en skade, kan du ha krav på erstatning hvis du er blitt skadet som følge av undersøkelse, diagnostikk, behandling, pleie eller lignende.

Pasientskadeloven omfatter både offentlig og privat helsetjeneste

For at du skal få erstatning fra NPE må skaden skyldes en svikt i behandlingen. Du vil også kunne ha krav på erstatning hvis skaden skyldes infeksjon, vaksinasjon eller at skaden er særlig stor eller uventet, selv om det ikke foreligger svikt ved behandlingen, jfr. Pasientskadeloven § 2.

Krav om erstatning for pasientskade skal meldes skriftlig til NPE på eget skjema. NPE plikter å innhente relevant dokumentasjon og utrede saken. Sakens medisinske sider utredes av NPE sine interne rådgivende leger innenfor den spesialiteten som den påklagede helsehjelpen gjelder. Du får tilsendt den rådgivende legens vurdering av sakens medisinske sider, og får muligheten til å kommentere denne. Når saken er tilstrekkelig utredet, får du enten et vedtak hvor søknaden på erstatning avslås eller et foreløpig svar på hva som NPE mener gir grunnlag for erstatning.

Dersom du får et foreløpig svar om at du har rett på erstatning for hele eller deler av sakens tema, går saken videre for fastsetting av erstatningens størrelse. Deretter fattes vedtak.

Ved avslag på erstatning, eller dersom du ikke er fornøyd med vedtaket om erstatningens størrelse fra NPE, kan vedtaket påklages til Helseklage. Helseklage forbereder sakene til Pasientskadenemnda (PSN), som foretar en ny vurdering av saken. Er du heller ikke fornøyd med vedtaket fra PSN kan kravet bringes inn for domstolen innen seks måneder etter at du har mottatt vedtaket.

Når ansvarsgrunnlag foreligger, skal det utbetales erstatning. Erstatningslovens alminnelige utmålingsregler kommer til anvendelse også for pasientskadene. Oppreisningserstatning og krav under kr 10.000,- faller imidlertid utenfor loven.

Spesialkompetanse

Fastsettelse av erstatningen baseres på kompliserte regler som til dels er utviklet gjennom rettspraksis. I tillegg til juridisk kompetanse, kreves det også innsikt både i medisinske og regnskapsmessige problemstillinger. Vi benytter de samme erstatningsberegningsprogram som NPE og domstolene.

Dekning av advokatutgifter

Foreligger det et foreløpig svar på at du har rett på erstatning, dekker NPE rimelige og nødvendige advokatutgifter for bistand med erstatningsberegningen. Du kan også få en forhåndsgodkjennelse på hvilke advokatutgifter som dekkes.

Dette kan vi hjelpe deg med. Under enhver omstendighet kan det være fornuftig å bruke advokat til å kommentere uttalelser og vedtak fra NPE, samt bistå med erstatningsberegningene som kan være kompliserte og avgjørende for den erstatning du får utbetalt. Bringes saken inn for domstolen vil de fleste ha en rettshjelpsordning innbakt i innbo- eller løsøreforsikring som dekker mye av advokatutgiftene, rettsgebyr, utgifter til sakkyndige m.m.

Erstatning ved personskade

I de tilfellene hvor man har en ansvarlig skadevolder så er det et grunnleggende prinsipp i norsk rett at den person som er påført personskade har krav på å få dekket sitt økonomiske tap av skadevolder. Det juridiske fagområdet som omhandler dette grunnleggende prinsipp er erstatningsretten.

Personskade

Personskadebegrepet dekker så vel fysisk som psykisk skade. Det er ikke noe krav i norsk erstatningsrett at personskaden skal ha et visst omfang eller en viss størrelse. De skadetypene som utgjør det store volum i erstatningssakene er typisk skader ved trafikkulykker, ved arbeidsulykker og ved pasientskadetilfellene. I tillegg bruker vi også personskadebegrepet for sykdomstilfellene. Som eksempel kan nevnes når en arbeidstaker blir påført en varig yrkessykdom i form av en invalidiserende løsemiddelskade.

Ansvarlig skadevolder

Enhver kan bli erstatningsansvarlig dersom vedkommende ved uaktsomhet påfører en annen en personskade. Gjennom godt utbygde forsikringsordninger har forsikringsselskapene og staten påtatt seg ansvaret å fungere som ansvarlig skadevolder i det store antallet personskadesaker. Som eksempel kan nevnes bilansvarsforsikringen, yrkesskadeforsikringen og pasientskadeordningen.

Økonomisk tap

De klassiske tapspostene er inntektstap og skaderelaterte utgifter. Begge tapspostene deler vi gjerne inn i det påførte tap og det fremtidige tap.

Inntektstapet inntreffer typisk når skadelidte ikke greier å opprettholde sin yrkesaktivitet og må gå ned i stillingsprosent eller ikke greier å arbeide like mye overtid som før skaden. Inntektstapet kan også inntreffe ved at skadelidte må skifte karrierevei og yrke, og hvor skadelidte ved sitt skifte må velge et yrke med lavere inntekt enn hva skadelidte ellers ville hatt.

Skaderelaterte utgifter kan være behandlingsutgifter som ikke dekkes av det offentlige, samt reiseutgifter til behandling og utgifter til annen nødvendig hjelp.

Menerstatning og oppreisning

Kravet om økonomisk tap er i personskadetilfellene ikke absolutt. Vi har to unntak fra dette prinsippet. For det tilfellet personskaden er å anse som varig og betydelig gir den grunnlag for menerstatning selv om det ikke skulle foreligge økonomisk tap. For det tilfellet skadevolder har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig kan skadevolder i tillegg pålegges å betale erstatning for ikke økonomisk skade – oppreisningserstatning.

Skadeerstatning

Dersom du er påført en personskade etter en ulykke eller pasientskade kan du ha krav på skadeerstatning. Det er viktig å kjenne til sine rettigheter i saker om skadeerstatning, og det kan være helt nødvendig å få bistand av en advokat med erfaring fra skadeerstatningssaker.

Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale!

Vilkår for skadeerstatning

De fleste erstatningsoppgjør har utspring i trafikkulykker og yrkesskader, men det er selvsagt mange andre former for skade som kan føre til et krav om skadeerstatning. For eksempel pasientskader og voldssaker.

De fleste skadesaker løser seg enkelt i et samarbeid med det ansvarlige forsikringsselskapet. Men mange opplever at forsikringsselskapet blir en motpart. Det kan derfor være greit å vite at det er tre grunnvilkår som må oppfylles for at et krav om skadeserstatning skal føre frem. For det første må det foreligge et grunnlag for ansvar, dernest må det foreligge et økonomisk tap. Og for det tredje må det foreligge en årsakssammenheng mellom skadehendelsen og skaden/det økonomiske tapet.

Grunnlag for ansvar

Ved trafikkulykker og yrkesskader er kravet om at det må foreligge et grunnlag ikke noe problem. Det følger direkte av bilansvarsloven at den som skades av en bil har krav på erstatning. Tilsvarende for en som er skadet i en yrkesskade eller pasientskade.

Årsakssammenheng som vilkår for skadeerstatning

I dette vilkåret ligger at den som er skadet må bevise at det er en sammenheng mellom den aktuelle skadehendelsen og den skaden som har oppstått. I mange saker vil dette være enkelt, men i enkelte tilfeller kan det bli svært vanskelig.

Det kan for eksempel bli problematisk dersom den skaden man er påført ikke syntes på et røntgenbilde fordi skaden kan være en såkalt bløtdelsskade. Som ved nakkeslengskader. Da avgjøres spørsmålet om årsakssammenheng blant annet ut fra hva som er nedtegnet i en fastlegejournal. Det er derfor svært viktig at den som er skadet sørger for å få skaden nedtegnet i legens journal så snart som mulig etter ulykken. Deretter må det sørges for at det jevnlig går frem av journalen hvordan skaden utvikler seg.

Bistand av advokat ved skadeerstatning

Saker om skadeerstatning kan ofte være både langvarige og kompliserte. I behandlingen av saken kan det være nødvendig med innhenting av en medisinsk spesialisterklæring for å få avklart årsakssammenhengen. Da er valg av lege viktig. Vi har god erfaring med valg av leger, og kan bistå med at skaden blir vurdert av dyktige og uavhengige spesialister for å sikre at du får riktig skadeerstatning.

Hva er pasientskade?

Pasientskadeloven gir den som påføres en pasientskade rett til erstatning. Det er norsk pasientskadeerstatning ( NPE) som behandler alle kravene om pasientskadeerstatning.

Både offentlig og private helseforetak og behandlere omfattes.

Men hva menes med en pasientskade?

Skade som skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp

Blir du påført en skade grunnet «svikt» ved ytelse av helsehjelp, er det å anse som en pasientskade. Dette selv om ingen kan lastes for feilen som er gjort.

Det kan være vanskelig å avklare nærmere hva som menes med “svikt”. Poenget er at man skal vurdere helsehjelpen som ble gitt opp mot de krav pasienten med rimelighet kan stille til tilsvarende type helsehjelp; hva er vanlig, forsvarlig anerkjent behandling.

Skade som skyldes teknisk svikt ved apparater, redskap eller utstyr

Om skaden skyldes teknisk svikt ved apparater, redskap eller annet utstyr, er det tilstrekkelig å påvise at skaden ble påført ved dette utstyret. Det er et rent objektivt ansvar. Årsaken til hvorfor utstyret sviktet, er ikke interessant i forhold til retten til pasientskadeerstatning.

Smitte og infeksjon

Det er et objektivt ansvar for skade i form av påført smitte og infeksjon. Det er dessverre ikke helt sjelden at man blir påført ulike former for smitte ved opphold på sykehus. Om smitten eller infeksjonen i hovedsak skyldes din egen grunnsykdom, vil det likevel ikke være en pasientskade.

Vaksiner

Statistisk vet man at visse vaksiner vil medføre noen skader og upåregnelige bivirkninger.

Der det er anbefalte eller påbudte vaksinasjoner etter smittevernloven, plikter staten å erstatte skader som alene eller sammen med andre årsaker kan være en følge av vaksinen. Det er altså Staten som må bevise at skaden ikke skyldes vaksinen.

Sikkerhetsbestemmelse: særlig stor skade

Selv om man ikke kan si at det er svikt ved helsehjelpen, kan man likevel få rett til erstatning. Dette gjelder om man får en skade som er særlig stor eller uventet. I vurderingen legges det vekt på om pasienten har fått tilstrekkelig informasjon om risikoen på forhånd.

Hva menes med “skade”?

Begrepet «skade» kan  være noe misvisende. En pasientskade kan like gjerne være en tilstand, sykdom eller en forlengelse av en sykdomsperiode. Om du for eksempel får en forsinket diagnose, som gjør at du får en sykdomsutvikling som blir mer alvorlig enn om den hadde blitt oppdaget tidligere, er dette også en «pasientskade». Tilsvarende om det tar lengre tid før du blir frisk igjen på grunn av denne forsinkelsen.