Elektriske sparkesykler har kommet for å bli, noe skadestatistikken de senere år har båret preg av. Lovgiver har nå endelig fått på plass regler både for kjøringen, men også for forsikringsplikten for el-sparkesykler. Målet er å hindre skader, men også å sikre at de som skades får den erstatningen de har krav på fra et forsikringsselskap, uten å måtte forholde seg til en privat skadevolder.

El-sparkesykkel blir «motorvogn»

Fra 15. juli 2022 blir små elektriske kjøretøy omklassifisert fra «sykkel» til «motorvogn. Det betyr at de regler og pålegg som blant annet følger av Bilansvarsloven også vil gjelde for el-sparkesykler.

Men el-sparkesyklene vil ikke følge alle de samme regler som biler. Disse kjøretøyene vil fortsatt i all hovedsak være underlagt trafikkreglene for sykler, men det vil bli innført noen særlige trafikkregler og skiltregler for liten elektrisk motorvogn.

De mest praktiske og viktigste endringene for el-sparkesykkel redegjøres for i det følgende.

Promillegrensen ved kjøring av el-sparkesykkel

Mange av ulykkene på el-sparkesykkel har skjedd i ruspåvirket tilstand. Promillegrensen som gjelder for bil og andre motorvogn vil også gjelde for kjøring med e-sparkesykkel fra 15. juni 2022. Den alminnelige promillegrensen er 0,2 promille.

For vanlige tråsykler, gjelder kun den generelle regelen i vegtrafikkloven om at man skal opptre aktsomt og varsomt.

Aldersgrense for el-sparkesykkel er 12 år

Selv om enkelte utleiefirma har hatt aldersgrenser i sine leievilkår, har dette ikke vært nasjonalt regulert. Dette endres, og aldersgrenser innføres, som vil gjelde både utleiesykler og privateide el-sparkesykler.

Fra 15. juni 2022 er det aldersgrense på 12 år for å kjøre el-sparkesykkel.

Hjelmpåbud for alle under 15 år som bruker el-sparkesykkel

Det blir ikke noe generelt påbud om å benytte hjelm på el-sparkesykkel, men alle under 15 år blir pålagt dette. Trolig vil da utleieselskapene måtte finne løsninger om at hjelm er tilgjengelig, men det vil likevel være den enkelte som personlig blir ansvarlig for bot om man kjører uten hjelm. Dette gjelder også fra 15. juni 2022.

Hva er ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Ansvarsforsikring er en forsikring som dekker skader påført andre personer, eiendeler eller eiendom.

Bilansvarslovens regler om ansvarsforsikring er objektivt. Det vil si at el-sparkesykkelen har et ubetinget erstatningsansvar uavhengig av om noen har utvist skyld. Så om el-sykkelen skader noen, skal man sikres erstatning uansett skyldforhold eller om det er en ulykke uten noen som kan klandres.

Slik forsikring vil bli obligatorisk for el-sparkesykler. Det betyr at om en el-sparkesykkel er årsaken til en ulykke, vil den som skades ha bedre økonomisk beskyttelse og sikkerhet for eventuelt erstatningskrav. Dette gjelder også føreren av el-sparkesykkelen.

Den som er skadet kan krever erstatning direkte for forsikringsselskapet som har forsikret el-sparkesykkelen.

Krav til ansvarsforsikring for utleiesykler

Alle selskap som driver utleie av el-sparkesykler, må sørge for å ha tegnet ansvarsforsikring for alle kjøretøy fra 1. september 2022.

Krav til ansvarsforsikring for privateide el-sparkesykler

Krav om ansvarsforsikring for privateide el-sparkesykler gjelder fra 1. januar 2023.

Dersom du ikke tegner slik forsikring, og skader noen, vil du bli holdt personlig ansvarlig for skadelidtes erstatningskrav. Forsikringsselskapene vil via Trafikkforsikringsforeningen kunne behandle saken ovenfor skadelidte og betale erstatning, men vil da forfølge deg  med regresskrav.

Advokat Trude Stormoen, Oslo, 9. juni 2022

Trude Stormoen har over 20 års erfaring som advokat innen erstatning – og forsikringsrett. Hun har arbeidet i flere ledende erstatningsrettsfirma, og vært advokat i Finansklagenemda.  Hun bistår med alle former for erstatningskrav, som personskade og tingsskader, samt profesjonsansvar, styreansvar m.m.

Erstatningsansvaret omhandler den økonomiske kompensasjon en har krav på når en er påført en skade og eller et tap ved en ansvarsbetingende omstendighet.

Et erstatningskrav har som det klare utgangspunkt en ramme som tilsvarer den skadelidtes økonomiske tap. Ansvarlig skadevolder plikter ved erstatningsutbetalingen å gjenopprette den økonomiske situasjon som om skaden/tapet  tenkes borte.

Gjenopprettelseshensynet

Gjenopprettelseshensynet har som tanke at skadelidte skal bli økonomisk kompensert gjennom erstatningsordningen slik at tenker man seg skaden/tapet borte vil ikke skadelidte etter mottak av erstatningen ha noen endret økonomisk situasjon.

Dette hensynet gjør seg særlig gjeldende ved utmeislingen av reglene for erstatningsutmåling, men har også fremstått som en av hovedhensynene som har begrunnet etableringen av hele erstatningsordningen.

Prevensjonshensynet

Prevensjonshensynet har som tanke at tilstedeværelsen av en erstatningsordning vil påvirke samfunnets medlemmer på en slik måte at man ytterligere unngår aktiviteter som har høy risiko for stor skade/tap.

Ved at tapet i erstatningstilfellene plasseres hos skadevolder i stedet for hos skadelidte vil skadevolder ha et ytterligere motiv for å unngå skadevoldende aktivitet.

På denne måten supplerer erstatningsrettsordningen strafferetten i å styre samfunnets medlemmer i retning av den forsvarlige adferd.

Rimelighetshensynet

Rimelighetshensynet har som tanke at det vil være urimelig at skadelidte skal alene bære det tap en er påført og at skadevolder skal gå fri.

Tanen er at tapet skal plasseres der det hører hjemme, og det rimelige fremstår da å la skadevolder måtte erstatte det tap vedkommende har forårsaket.

Pulveriseringshensynet

Særlig ved etableringen av forsikringsordninger aktualiseres pulveriseringshensynet. Tanken er at erstatningsansvaret plasseres over på forsikringsselskapet i stedet på skadevolder selv. Typisk ved ansvarsforsikringer.

På denne måten fordeles tapet på alle forsikringstakere som ved sin premiebetaling i realiteten finansierer erstatningsutbetalingen.

Erstatningsansvaret omhandler den økonomiske kompensasjon en har krav på når en er påført skade og eller et tap ved en ansvarsbetingende omstendighet.

Vilkårene for å ha krav på erstatning er i all hovedsak utmeislet gjennom et samvirke mellom rettspraksis og juridisk teori.

Tre hovedvilkår er det som i all hovedsak drøftes når man vurderer grunnlaget for et erstatningskrav; ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng, samt skade og eller tap.

Et erstatningskrav har som det klare utgangspunkt en ramme som tilsvarer den skadelidtes økonomiske tap. Ansvarlig skadevolder plikter ved erstatningsutbetalingen å gjenopprette den økonomiske situasjon som om skaden/tapet  tenkes borte.

I det følgende berøres hovedhensynene bak den norske erstatningsrettsordningen; samt de tre grunnvilkårene for erstatning.

Gjenopprettelseshensynet

Gjenopprettelseshensynet har som tanke at skadelidte skal bli økonomisk kompensert gjennom erstatningsordningen, slik at tenker man seg skaden/tapet borte vil ikke skadelidte etter mottak av erstatningen ha noen endret økonomisk situasjon.

Prevensjonshensynet

Prevensjonshensynet har som tanke at tilstedeværelsen av en erstatningsordning vil påvirke samfunnets medlemmer på en slik måte at man ytterligere unngår aktiviteter som har høy risiko for stor skade/tap.

Ved at tapet i erstatningstilfellene plasseres hos skadevolder i stedet for hos skadelidte vil skadevolder ha et ytterligere motiv for å unngå skadevoldende aktivitet.

Rimelighetshensynet

Rimelighetshensynet har som tanke at det vil være urimelig at skadelidte skal alene bære det tap en er påført og at skadevolder skal gå fri.

Tanen er at tapet skal plasseres der det hører hjemme, og det rimelige fremstår da å la skadevolder måtte erstatte det tap vedkommende har forårsaket.

Pulveriseringshensynet

Særlig ved etableringen av forsikringsordninger aktualiseres pulveriseringshensynet. Tanken er at erstatningsansvaret plasseres over på forsikringsselskapet i stedet på skadevolder selv. Typisk ved ansvarsforsikringer.

På denne måten fordeles tapet på alle forsikringstakere som ved sin premiebetaling i realiteten finansierer erstatningsutbetalingen.

Ansvarsgrunnlag

Det tilgrunnliggende krav er det ulovfestede uaktsomhetskravet eller culpaansvaret som det også kalles. Dette er et krav om aktsom adferd som i prinsippet tilfaller alle – både privatpersoner, juridiske personer og det offentlige. Dette er et krav om skyld.

Kjernen i culpaansvaret er et krav om reaksjon på risiko for skade eller tap. Handler man i strid med kravet til reaksjon foreligger et ansvarsgrunnlag.

I andre tilfeller kan det foreligge et ansvarsgrunnlag uten at det foreligger skyld da snakker vi om et objektivt ansvarsgrunnlag

Årsakssammenheng

Skal det etableres et erstatningsmessig ansvar må det videre foreligge en skade eller et tap som årsaksmessig henger sammen med ansvarsgrunnlaget.

Årsaksvurderingen deler vi gjerne inn i en faktisk del og en normativ del.

Økonomisk tap

Det er en forutsetning for å kunne etablere et krav om erstatningsmessig ansvar at det kan sannsynliggjøres et økonomisk tap. Foreligger ikke slikt tap er man heller ikke erstatningsmessig ansvarlig selv om man skulle ha handlet uaktsomt.

Vi har to unntak fra dette og det er ved krav om menerstatning ved personskade, jf. skadeserstatningsloven §3-2 og ved krav om oppreisning, jf. skadeserstatningsloven §3-5.