Langseth Advokatfirma bistår jevnlig ved etablering av selskaper. Klienten må ved stiftelsen ha truffet en rekke valg av faktisk karakter før stiftelsen kan gjennomføres.

Hvis det skal være et aksjeselskap/AS,  stiller Aksjeloven kapitel 2 ,noen krav .

Stiftelsen kunne gjennomføres på en effektiv måte dersom følgende opplysninger allerede er fastlagt:

• Selskapets navn
• Selskapets forretningskommune og adresse
• Selskapets vedtektsfestede formål/virksomhet
• Aksjekapital og hver aksjes pålydende
• Om aksjeinnskuddet skal kunne foretas med annet enn penger
• Om selskapet selv skal dekke stiftelseskostnadene
• Stifterne/aksjonærene: Navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer) må være innhentet
• Antall styremedlemmer
• Styremedlemmenes og varamedlemmenes navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer)
• Hvem som skal være styreleder
• Om selskapet skal ha daglig leder/administrerende direktør
• Revisors navn, revisornummer og kontoradresse
• Hvem som skal ha rett til å forplikte selskapet/ha signatur
• Om aksjene skal være omsettelige
• Om det skal gjelde forkjøpsrett ved aksjeovergang
• Om erverv av aksjer skal være betinget av samtykke fra selskapets styre
• Om selskapet skal ha merverdi-pliktig virksomhet
• Om selskapet skal ha ansatte

Dersom du er i tvil om hvilken stilling du skal ta til ovennevnte momenter, bistår vi selvfølgelig med rådgivning.

Det er ofte inntatt en klausul om force majeure i avtaler. Force majeure er et fransk uttrykk, og en slik klausul innebærer at en ytre, plutselig og ekstraordinær begivenhet kan frita en part fra å oppfylle sin kontraktsmessige forpliktelse.

Utgangspunktet etter norsk rett er at en kontraktsforpliktelse ikke faller selv om det oppstår hindringer som man ikke har forutsett. Dette er en konsekvens av prinsippet om at avtaler skal følges etter sitt innhold.

I enkelte ekstraordinære tilfeller vil likevel dette utgangspunktet kunne innebære en urimelig byrde for en kontraktspart. Dette er bakgrunnen for at man i flere avtaleforhold har inntatt en klausul om force majeure.

Eksempler på hendelser som er force majeure er krig, naturkatastrofer som jordskjelv, flom m.m., streik, terror osv.

Ved avtaleinngåelser er det derfor viktig at man klart definerer hvilke forhold som i tilfelle skal utgjøre force majeure, eventuelt hvilke forhold som skal kunne føre til at partenes kontraktsmessige forpliktelser blir endret – dersom det i kontraktsforholdet er risiko for å bli påvirket av utenforstående forhold.

Hvis det i avtalen ikke er inntatt klare definisjoner på hvilke situasjoner som skal utgjøre force majeure, vil utgangspunktet være den klassiske, teoretiske definisjonen av force majeure.

Det er like viktig at man i kontrakten klart definerer hvilke virkninger slike forhold skal ha på kontraktsforpliktelsene. Her kan man tenke seg ulike virkninger, for eksempel at en kontraktspart blir fritatt fra å oppfylle sin ytelse, at oppfyllelsesfristen utsettes, eller at den annen parts ytelse må endres, f eks. at den annen part må yte mer.

Ofte vil kontraktspartene være uenige om en hendelse er av en slik ekstraordinær karakter at den må anses som en force majeure-hendelse. Utgangspunktet må da tas i en tolking av kontraktens ordlyd.

Uansett må partene alltid ta risikoen for påregnelige forhold. Slike forhold er ikke ekstraordinære. Dersom en part for eksempel var vel kjent med en krig i landet på det tidspunktet som kontrakten ble inngått, vil vedkommende neppe kunne fri seg fra kontraktsforpliktelsene dersom krigen påvirker mulighetene til å oppfylle avtalen.

Også ulike lokale forhold vil kunne ha betydning. For eksempel vil en ekstrem hetebølge være påregnelig i Sahara, men neppe i Nord-Norge.

Det er ofte et godt råd at det i mindre selskaper med få eiere lages egne avtaler mellom eierne.

Dette gjelder for alle type selskaper, men i denne artikkelen bruker vi aksjeselskaper som et eksempel hvor forholdene mellom eierne  som et utgangspunkt er regulert i Aksjeloven (Asl).

Prinsippene er likevel de samme for andre selskap, hvor man forholder seg til Selskapsloven 

Hvis det er et selskap som stadig skifter eier kan det noen ganger være lurt isteden å regulere noe av dette i vedtekter.

Hva er utgangspunktet?

Det følger av Asl § 2-1 at selskaper skal ha vedtekter, hvor det ofte bare lages minimum vedtekter etter § 2-2, som man finner på nettet eller andre steder.

Det man ofte ser er at disse ofte ikke regulerer sentrale rettigheter og plikter mellom eiere, noe man kan derfor ofte bestemmer i aksjonæravtaler.  Hvis et spørsmål da ikke er regulert i vedtektene eller avtalen, vil man finne svar i Asl.

Hvis det stadig er kjøp og salg av aksjer, kan en aksjonæravtale være upraktisk, og vi skal i det følgende se på alternativet, etter at vi har forklart litt hvorfor eierne bør vurdere en avtale.

Hva bør være med i  Aksjonæravtalen?

Det er typisk bestemmelser om forkjøpsrett, medsalgsrett, styresammensetning, betingelser for aksjonærenes plikt til å selge sine eller kjøpe andre aksjer i selskapet, og ikke minst hvordan aksjene skal verdsettes.

Hvem binder Aksjonæravtalen ?

Aksjonæravtalen er en privatrettslig avtale som bare er bindende de aksjonærene som har inngått den.

Den er ikke bindende for nye aksjonærer hvis de ikke har uten tiltredelse.

Det betyr igjen at forholdet mellom noen aksjonærer behandles gjennom en avtale, mens andre forholder seg til vedtekter og lov.

Når aksjene selges ser vir dessverre at man ofte glemmer å innhente tiltredelse av aksjonæravtalen fra nye aksjonærer. Dette medfører at den ikke alltid er ikke gyldig mellom partene.

Hvem binder vedtektene ?

Vedtektene kan sammenlignes med en avtale med alle aksjonærene, som alle må respektere når de kjøper aksjene.

Hva kan bestemmes i vedtektene ?

Aksjonærene har stor frihet til å bestemme selskapets vedtekter, men det er noen begrensninger for deler av Asl §5-21, som gjelder beskyttelse av minoritets aksjonærer m.v.

Andre forskjeller mellom Aksjonæravtaler og vedtekter

Endringer av en aksjonæravtale krever samtykke fra alle avtalepartene, mens endring av vedtektene normalt krever tilslutning fra 2/3 av aksjonærene.

Vedtektene skal ikke gi enkelte aksjonærer en urimelig fordel, det kan være myndighetsmisbruk som medfører ugyldighet.

Vi bistår selskaper og aksjonærer med  vedtekter og aksjonæravtaler og hvordan de skal forstås, det er bare å ta kontakt.

Spørsmålet gjelder egentlig hvordan starte en virksomhet. Hvor noe av det første en må avklare er hvilken selskapsform man ønsker?

Hvilke type selskap skal man velge?

Det finnes mange selskapstyper, men vi vil i det følgende se på de tre mest vanlige. Det enkleste er enkeltpersonforetak, hvor en person startet næringsvirksomhet, hvor man har et personlig ansvar for all virksomhetens forpliktelser.

Hvis det er flere som starter sammen, etableres det et selskap, hvor eierne samlet har fullt ansvar kan ha forskjellig grad av ansvar. Reglene for denne selskapsformen finner en i selskapsloven, hvor det kan avtales forskjellige grader av ansvar.

Alt etter hva man bestemmer vil det komme frem i selskapsnavnet, det kan være:

• XX ANS, hvor ANS betyr et ansvarlig selskapet hvor minst en av eierne har fullt ansvar, normalt er alle ansvarlig utad.
• XX DA, hvor DA betyr at eierne har et delt ansvar utad, men dette kan også begrense til sin eierandel.
  Hvor stort ansvar eierne har vil en kunne lese ut fra selskapet vedtekter, som så vil være gjengitt.

I tilfelle man ønsker å begrense ansvaret, vil det naturlige være å starte et aksjeselskap. Reglene for denne selskapsformen finner en i aksjeloven. Det vil kunne være èn eller flere eiere av et slikt selskap, hvor den enkeltes ansvaret blir begrenset til den kapitalen som blir skutt inn av eierne. Dette kalles aksjekapital og eierne får aksjer tilsvarende sin eierandel.

Hvordan starter man de forskjellige selskapene?

Enkeltpersonforetaket stiftes ved at man registrerer seg  i Foretaksregisteret, hvor mye i dag kan gjøres på nettet. Det finnes et skjema hvor man også blir spurt om man skal drive en type virksomhet som medføre at en må registrere seg i mva-  registeret og/eller om man skal ha ansatte slik at en må registrere seg i arbeidsgiverregisteret.

Stiftelse av et selskap krever at stifterne (som å være minimum to stykker) inngår en selskapsavtale, se selskapsloven 2-3,  hvor det blir nærmere avtalt:

• Selskapets navn og formål
• Eierandeler, evt. innskudd og evt. ansvarsdeling
• Hvordan selskapet skal forvaltes m.h.p styre mv.

Denne avtalen blir senere gjerne kalt selskapets vedtekter. Når avtalen er inngått, skal den tilsvarende registreres i Foretaksregisteret, stort sett på samme måte som for et enkeltpersonforetak, se over.

Stiftelse av et aksjeselskap krever også at stifterne blir enig om et stiftelsesdokument, se aksjeloven § 2-1,  som da også inneholder selskaps vedtekter. Det skal da avtales det samme som ved et selskap, men det skal i tillegg avtalen:

• Aksjekapitalen (innskuddet fra eierne)
• Aksjene pålydende
• Aksjonærene gir ved stiftelsen fra seg den aksjekapitalen som innbetales, som så disponeres av selskapet

Når stiftelsesmøte er avhold, må aksjekapitalen innbetales og  selskapet kan registreres i foretaksregisteret, som for de andre selskapsformene, se over.

Hva er riktig for deg?

Ved stor risiko det er ved forretningsideen, jo større grunn er det til å begrense ansvaret. Vi anbefaler alltid at man tar en runde med advokat og revisor for å få en oversikt over ansvar og  skattereglene som ofte kan være like viktig.