Restrukturering
Det kan skje endringer i marked situasjonen eller at en kunde forsvinner, som gjør et at selskap eller privatperson får økonomiske problemer. Ledelsen må da forsøke å finne løsninger som kan være reforhandlinger av avtalebetingelser og/eller det må forhandles med kreditorer om ettergivelse av gjeld. Dette skjer gjerne samtidig med at eierne forplikter seg til å bidra enten med fornye egenkapital eller annen tilførsel av aktiva.
Det vises til nærmere oversikt på vår side for konkurs og restrukturering hvor det også ligger artikler for mer spesifiserte spørsmål.
KREDITORUTVALG OG BOSTYRE
I ’’ALLE’’ KONKURSBO SKAL DET VELGES ET BOSTYRE, JF. KONKURSLOVEN § 83.
Bostyret velges på den første skiftesamling etter konkursåpningen, og består av bobestyrer og én-to kreditorrepresentanter.
Ansatte hos konkursdebitor har rett til å kreve og være representert i bostyret.
De må i tilfelle møte på skiftesamlingen og be om at en ansatterepresentant velges.
Bostyret vil under bobehandlingen ha behov for informasjon om driften av selskapet, ikke minst om hendelser i den senere tid.
Informasjon som er relevant for bostyret kan for eksempel være om det er solgt noe, om noen kreditorer kan ha fått særfordeler, om gjenstander eller verdier er fjernet fra selskapet eller liknende.
I tilfelle du har slik informasjon, eller ønsker ellers å spørre om noe, ta kontakt med bobestyrer.
Disse samtalene vil selvfølgelig bli behandlet med største diskresjon, slik at det ikke skal medføre noe ubehag for den som ringer.
Kontaktpersoner innen KONKURS OG RESTRUKTURERING
DUE DILLIGENCE
I et tverrfaglig samarbeid mellom våre faggrupper tilbyr vi tjenesten ”Juridisk Due Diligence” til våre klienter.
I vårt virke som rådgivere for næringsdrivende ser vi at mange bedrifter ikke har tilstrekkelig oversikt over bedriftens juridiske rettigheter og forpliktelser. Selv små feil og mangler kan i denne sammenheng utgjøre alvorlig risiko både for bedriftens resultat og dens videre eksistens. Brudd på gjeldende regelverk kan også eksponere selskapet for foretaksstraff og ledelsen for styreansvar.
De mangler som regelmessig avdekkes gjelder eksempelvis feil ved formelle selskapsforhold, ansettelsesprosedyrer, leverandør- og kundekontrakter, leieavtaler og manglende sikring av bedriftens opphavs- og varemerkerettigheter. Det kan videre foreligge mangelfulle interne kontrollrutiner eller feil og mangler ved selskapers dokument- og avtalemaler. De utfordringer bedriftene her står overfor, forsterkes ved en stadig utvikling av det rettslige rammeverk for ulike virksomheter i form av lov- og forskriftsendringer i høyt tempo.
Slike mangler oppdages ofte ikke før i kritiske øyeblikk, ved pålegg fra offentlige myndigheter, når tvister oppstår eller som ledd i forhandlinger om kjøp/salg av virksomhet, kapitaltilførsel, fusjon og lignende. Dersom et problem først avdekkes i en slik situasjon, vil det dessverre ofte være for sent å gjøre noe med det, og man vil i liten utstrekning ha kontroll med kostnadene.
En juridisk due diligence vil dermed være en billig forsikring for selskapet. Gjennomgangen vil gi en kvalitetskontroll av selskapets rettslige posisjoner. Det vil medføre at bedriften får kontroll i forkant, settes i stand til å avverge risiko, og vil være et viktig redskap for å beskytte kjerneverdiene i bedriften. Samtidig vil det gi ledelsen den oversikt over selskapets rettslige forhold som ledelsen bør og skal ha.
EGENKAPITAL
Egenkapital i aksjerselskap
Det er et krav etter aksjeloven at et aksjeselskap til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut i fra risikoen og omfanget av virksomheten. Det er selskapets reelle egenkapital, ikke den bokførte, som er avgjørende. Jo større omfanget av virksomheten er desto større krav settes det til den reelle egenkapitalen. Det samme gjelder om den virksomhet selskapet driver er eksponert for risiko. Det påligger styret i selskapet til enhver tid å kjenne selskapets egenkapitalsituasjon. Dette innebærer at man som styremedlem regelmessig må foreta en vurdering av selskapets tilstand. Det vil ikke være tilstrekkelig å nøye seg med en oppdatering i forbindelse med årsoppgjøret eller sporadiske styremøter. Styret i selskapet er videre pålagt en plikt til å handle om selskapet ikke lenger møter lovens krav til egenkapital. Styret skal straks behandle saken og innkalle til generalforsamling for å gi denne en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. En forsømmelse av denne plikten kan lede til erstatningsansvar.
