Ansvarsforsikringen er en forsikring som dekker det erstatningsansvar private personer eller virksomheter kan bli pålagt. I noen tilfeller er det frivillig å tegne en ansvarsforsikring, i andre tilfeller er man lovpålagt å tegne slik forsikring, mens man i andre tilfeller igjen kan være avtalemessig forpliktet til å tegne ansvarsforsikring.

Inntrer et erstatningstilfelle hvor det foreligger ansvarsforsikring vil forsikringsselskapet måtte bære erstatningsansvaret foruten en mindre egenandel som tilfaller forsikringstaker. I noen tilfeller pålegger dette forsikringsselskapet et betydelig erstatningsmessig ansvar.

Hovedhensynene

Ansvarforsikringer sikrer skadelidte tilgang til økonomisk trygghet for det tap man er påført, og man unngår på skadevoldersiden den ruinerende effekt det økonomiske ansvar et erstatningsansvar kan bety for både privatpersoner og virksomheter.

Dekningen

Ansvarsforsikringer dekker både subjektivt som objektivt erstatningsansvar, og noen av ansvarsforsikringsordningene etablerer i realiteten nye objektive ansvarsgrunnlag som kan påberopes av skadelidte.

Ansvarsforsikringen vil som oftest dekke både personskade som tingskade.

Noen ansvarsforsikringer dekker også rent formuestap.

Friville ansvarsforsikringer for privatpersoner

De frivillig tegnede ansvarsforsikringer for private personer finner man typisk inne i en innboforsikringspakke eller en reiseforsikringspakke. Ansvarsforsikringene kan omhandle skade som alle deltakere i husholdningen erstatningsmessig forårsaker.

Frivillige ansvarsforsikringer for virksomheter

Ansvarsforsikring for virksomheter inngår gjerne i større bedriftsforsikringspakker, men kan også tegnes som egen alminnelig ansvarsforsikring. For virksomheter som har en drift hvor det erfaringsmessig er risiko for at det forårsakes skade eller tap bør man tegne ansvarsforsikring, og det kan hevdes med god grunn at alle virksomheter bør ha tegnet en ansvarsforsikring.

Lovpålagte ansvarsforsikringer

Et eksempel på lovpålagt ansvarsforsikring for private personer er bilansvarsforsikringen. Kjøper man bil plikter man å tegne slik forsikring. Tegner man ikke slik forsikring vil bilen ikke bli godkjent registrert, eller den vil bli avskiltet inntreffer manglende forsikringsdekning i perioden man er eier av bilen. Det tap og den skade bilen påfører omgivelsene kan rettes mot ansvarsforsikringsselskapet.

Et eksempel på lovpålagt ansvarsforsikring for virksomheter er advokatansvarsforsikringen. Det tap advokaters klienter blir påført som følge av erstatningsmessige disposisjoner fra advokatens side kan rettes mot ansvarsforsikringsselskapet. Man får ikke drive som advokat uten at slik ansvarsforsikring er tegnet.

Krav i avtale om ansvarsforsikring

Det er vanlig innen noe avtaletyper at avtaleparten(e) forplikter seg til å tegne ansvarsforsikring. Et praktisk eksempel på dette er innen entreprise hvor det i alle vanlige standardkontrakter, som eksempel NS 8406 pkt 9, annet ledd, oppstilles en forpliktelse for entrepenør til å ha tegnet ansvarsforsikring.

De fleste av oss har ulike forsikringer – husforsikring, innboforsikring, hytteforsikring osv. Når uhellet er ute håper man at forsikringsselskapet skal dekke tapet som har oppstått. I denne artikkelen vil såkalte tingsskadeforsikringer behandles (for eksempel husforsikring og innboforsikring), men temaet er også relevant for de såkalte personforsikringene (for eksempel uføreforsikring og helseforsikring). Hvis du får avslag på dekning fra forsikringsselskapet, bør man få avslaget vurdert av en advokat. I den forbindelse er tidsperspektivet viktig: Forsikringsavtaleloven setter viktige frister for fristavbrytende skritt mot forsikringsselskapet, i etterkant av et avslag på erstatning.

Hva menes med fristavbrytende skritt?

Når man får avslag på et krav om forsikringsdekning, mister man retten til erstatning dersom man enten ikke har:

Krevd nemndbehandling i Finansklagenemnda
Anlagt søksmål mot selskapet
Hvis man ikke følger disse fristene mister man mulighetene for erstatning.

Dette gjelder også i de tilfeller der man egentlig kunne hatt krav på det.

Dette kan redusere erstatningen din

Forsikringsavtaleloven setter begrensninger for når forsikringsselskapet kan redusere erstatning til deg som forsikringstaker, alternativt ikke gi deg erstatning overhodet. Det er viktig å skille mellom disse, da noen muligheter kun knytter seg til konkrete unntak i forsikringsavtalen, mens andre knytter seg til deg og din opptreden som forsikringstaker.

Unntak i forsikringsvilkår

For det første vil forsikringsselskapet kunne nekte utbetaling dersom de mener et unntak i forsikringsvilkårene kommer til anvendelse. Dette er en objektiv vurdering, og hvorvidt du som forsikringstager kan sies å ha gjort feil mv. vil i denne vurderingen ikke være relevant.

Avkortning

For det andre, forsikringsselskapet kan nekte utbetaling dersom man som forsikringstaker har fremkalt forsikringstilfellet, enten med vitende vilje (forsett), eller ved å ha gjort noe man sterkt kan bebreides for (grovt uaktsomt). Et eksempel på forsett, er at man setter fyr på huset fordi man ønsker forsikringsdekning til å oppføre et nyere hus. Et eksempel på grov uaktsomhet kan være at man setter igjen grillkull på en usikret måte inntil husveggen, som senere fører til at huset brenner ned.

Forsikringsavtaleloven har regler for dette og særlig for hvilke tilfeller forsikringsselskapene kan påberope disse reglene i. Denne vurderingen er konkret, og man bør få sin konkrete sak vurdert før man aksepterer forsikringsselskapets svar.

Overtredelse av sikkerhetsforskrifter

Forsikringsselskapene har ofte fastsatt såkalte sikkerhetsforskrifter i sine forsikringsavtaler. Disse er det viktig å merke seg når man tegner en forsikring.

Sikkerhetsforskrifter kan utgjøre både påbud og forbud fra forsikringsselskapets side. Et eksempel på påbud i mange husforsikringer, er at man så langt det er mulig skal måke snø av taket ved stort snøfall. Dersom man ikke gjør dette, til tross for en slik bestemmelse i forsikringsavtalen, risikerer man en reduksjon i forsikringsdekning. Et eksempel på et forbud i en husforsikring kan være at man ikke skal lagre brannfarlige materialer i loft/kjellere.

Vi presiserer at sikkerhetsforskrifter må vurderes konkret i hver enkelt forsikringsavtale.

Få en vurdering

Advokatene i Langseth Advokatfirma har lang erfaring med forsikringssaker. Kontakt oss for en vurdering av din konkrete sak. Du kan ha et krav på forsikringsdekning, selv om forsikringsselskapet først sier nei.

En fripolise er den oppsparte pensjonen som du har fra et tidligere arbeidsforhold, der din arbeidsgiver har hatt en privat tjenestepensjonsordning for sine ansatte.

I de tilfellene hvor du har sluttet i et arbeid med en slik pensjonsordning, vil din del av pensjonsordningen overføres til en fripolise med mindre du selv fortsetter å betale på forsikringen. Dersom du fortsetter å betale selv, blir avtalen isteden en individuell pensjonsavtale.

Det koster ingenting å ha en fripolise fordi arbeidsgiver allerede har betalt kostnadene.

Fripolisene øker i verdi fordi de mottar overskudd fra selskapet som håndterer fripolisen. Et slikt selskap er enten et livsforsikringsselskap eller et såkalt dedikert fripoliseselskap. Du får derfor en garantert avkastning på fripolisen din. Den garanterte avkastningen er renten som pensjonsleverandøren må tilføre hvert år for å sikre at du mottar den avtalte pensjonen.

Ofte vil du også kunne påvirke avkastningen ved å velge en fripolise med investeringsvalg.

Fripolisen følger pensjonsavtalen som lå i virksomheten du var ansatt i. Når en virksomhet har en slik pensjonsavtale, har alle medlemmene de samme forsikringene. De vanligste er alders-, ektefelle-, barne- og uførepensjon.

De fleste fripoliser utbetales som alderspensjon fra fylte 67 år. Vanligvis kan du starte utbetalingen fra fripolisen fra fylte 62 år. Fripoliser som starter utbetaling ved 77 år eller senere, kan som hovedregel ikke endres til å starte utbetaling tidlig. Du kan også ta ut alderspensjonen mens du mottar lønn.

Dersom du ønsker det, vil du vanligvis også kunne utsette utbetalingen fra fripolisen. Det kan variere hvor sent en utbetaling kan starte. Utbetaling fra noen fripoliser kan starte senest fra fylte 75 år

Hvis du starter utbetaling av alderspensjon tidligere enn avtalt, vil dette påvirke hva du får utbetalt.

Årsaken er at da vil pengene bli fordelt over flere år.

Hvis du blir ufør, kan uførepensjon og alderspensjon vanligvis ikke overstige 100 % av lønnen som du hadde på uføretidspunktet. Ved 67 år stanser uføreutbetalingen din.

Ikke sjelden har man flere fripoliser. Disse kan du vanligvis også slå sammen.

Dersom fripolisen din også inneholder etterlattepensjon som ektefelle/samboerpensjon eller barnepensjon, blir disse utbetalt ved dødsfall.

Ved død vil resterende alderspensjon vanligvis ikke bli utbetalt til dine etterlatte. Dersom den ikke blir utbetalt til dine etterlatte, vil pensjonen vanligvis bli fordelt på selskapets øvrige fripolise-kunder.

Det er ingen skatt på fripolisen fram til du tar ut pensjonen. Men når du først starter utbetalingene, vil disse skattlegges som pensjonsinntekt.

Vi bistår med alle juridiske spørsmål knyttet til dine pensjonsavtaler, forsikringer eller fripoliser.

I 2006 ble de fleste bedrifter pålagt å opprette pensjonsordninger for sine ansatte; Obligatorisk tjenestepensjon, omtalt som “OTP”.

Det er flere ulike pensjonsordninger arbeidsgiver kan ha som tilfredsstiller kravene til pensjonsordning. Det er viktig at du har en ordning som sikrer din alderspensjon dersom om du blir arbeidsufør.

Innskuddsfritak ved uførhet –  innskuddsordninger

Tjenestepensjonen skal arbeidsgiver betale, og den skal skal sikre deg alderspensjon. Innskuddspensjonen fungerer slik at at arbeidsgiver betaler inn et årlig pensjonsinnskudd. Dette basert på din lønn.Det er lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold som regulerer denne ordningen.

Men hva skjer med innbetalingen av det årlige pensjonsinnskuddet dersom du du blir arbeidsufør?

Etter innskuddspensjonsloven § 2-4, skal en slik innskuddspensjon inneholde en forsikring om innskuddsfritak. Denne forsikringen innebærer at forsikringsselskapet fortsetter å innbetale de avtalte pensjonsinnskudd dersom den forsikrede bli ufør. Altså blir pensjonsinnskuddene likevel betalt, selv om du blir arbeidsufør, og arbeidsgiver sluitter å betale inn til alderspensjonen.

Innbetalingen vil avhenge av graden av arbeidsuførhet.

Premiefritak ved uførhet – ytelsesbasert foretakspensjon

En annen måte å sikre alderspensjonen på, er ved en ytelsesbasert ordning. Det er lov om foretakspensjon som regulerer disse pensjonsordningene. Denne loven har tilsvarende krav til tegning av forsikring som skal tre inn å sikre betalingen av tjenestepensjonsordningen  – premien-  dersom arbeidstaker blir arbeidsufør.

Hvilke bedrifter må ha obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte?

Det er i de private bedriftene reglene fortrinnsvis gjelder, og så og si alle arbeidsgivere vil være omfattet så snart man ansetter noe uten eierinteresser i bedriften. Normalt er det krav til 75 5 stilling, men man kan ikke komme utenom ved å ansette flere i mindre deltidsstillinger. Lov om obligatorisk tjenestepensjon gjelder ikke de som har pensjonsordninger gjennom stat eller kommune, eller er omfattet av tariffavtaler med pensjonsordninger.

Private og kollektive pensjons- og uføreforsikringer, kritisk sykdom m.m.

Merk deg også at det ofte er bestemmelser om premiefritak dersom du har tegnet private forsikringer eller er omfattet av kollektive forsikringer gjennom fagforbund. Ved slike forsikringer inntrer gjerne retten til utbetalinger etter 12 måneders uførhet eller mer, Merk deg at rett til premiefritak ofte inntrer etter mye kortere tid med sykdom eller arbeidsuførhet.