Har du mistet ektefelle, samboer eller foreldre etter en trafikkskade, pasientskade eller yrkesskade, slik at familiens økonomiske situasjon er forandret?

Når man mister en forsørger, medfører dette fortvilelse og sorg, blant annet om hvordan familien skal klare seg økonomisk. Forsørgertapserstatningen er med på å lette den økonomiske situasjonen i en periode etter tapet.

Hvem kan kreve forsørgertapserstatning?

De etterlatte som ble forsørget av den avdøde, har krav på forsørgertapserstatning. Det er et vilkår at etterlatte faktisk ble forsørget, eller at de i nær fremtid kunne påregne å bli forsørget. Det kan være ektefelle og barn, men også søsken, venner, fosterbarn osv.

Hver og en som faktisk ble forsørget av avdøde har krav på erstatning. Dersom avdøde for eksempel etterlot seg både kone og barn, fastsettes erstatningen individuelt for hver og en.

Hva kan de etterlatte kreve?

De som har tapt sin forsørger, skal i utgangspunktet få sitt fulle tap erstattet.

Beregningen gjøres skjønnsmessig og det er mange kompliserte spørsmål som kan oppstå underveis. Det anbefales derfor at man bistås av en advokat som har spesiell kompetanse på området. Dersom den ansvarlige part er et forsikringsselskap eller Norsk Pasientskadeerstatning, skal de dekke rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra en advokat.

De etterlatte har krav på å få erstattet bortfallet av avdødes inntekter som ble brukt til forsørgelse og bortfallet av verdien av avdødes arbeidsinnsats i hjemmet. Utgangspunktet er at de etterlatte skal kunne opprettholde sin levestandard så langt denne har vært et resultat av avdødes innsats. De etterlatte har imidlertid plikt til å begrense sitt tap og omstille seg slik at de kan ha mulighet for å bli selvforsørgende.

I tillegg kan utgifter som følge av dødsfallet kreves erstattet, herunder begravelseskostnader.

Forsørgertapserstatning – bortfall av avdødes inntekt

Den store økonomiske utfordringen for en etterlatt ligger i at en viktig del av familiens inntekt bortfaller.

Etter tapet av en forsørger må familiens inntekter og utgifter kartlegges, og det må gjøres en sammenligning mellom familiens økonomiske situasjon før og etter tapet. Erstatningen beregnes etter den såkalte nettometoden, der det er netto inntekt minus faste utgifter som er grunnlaget for sammenligningen.

Avdødes særforbruk skal trekkes fra i beregningen.

Forsørgertapserstatning – avdødes innsats i hjemmet og omsorg for barn

Ofte har avdøde bidratt med arbeid i hjemmet, for eksempel husvask, praktisk arbeid og ikke minst omsorg for barn. Verdien av slikt tap for de etterlatte skal dekkes under forsørgertapserstatningen.

Hvor avdøde forsørget små barn, kan verdien av avdødes arbeid og omsorg i hjemmet fastsettes til over kr 50 000 per år. Dette ble blant annet gjort av Høyesterett i den såkalte Bastrup-dommen, og kalles nå “Bastruptillegget”.