Når kan jeg kreve oppløsing av sameie?

I de beste familier skjer det dessverre at samarbeidet ikke fungerer. Kan familiehytta som er eid i generasjoner selges ut av slekten om en av sameierne krever oppløsning?

Utgangspunkt – en ubetinget oppløsningsrett

Når to eller flere personer eier en ting sammen, for eksempel en hytte, er tingen i sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver sameier har en ubetinget rett til å kreve oppløsning av et sameie, jf. sameieloven §15. Det eneste vilkåret er at det sendes et varsel med rimelig frist til de øvrige sameierne. Utgangspunktet er altså at familiehytta kan bli solgt ut av familien selv om alle ikke er enige om det.

Oppløsning av sameie – en sikkerhetsventil

Oppløsningsretten er en nøye overveid regel og en slags sikkerhetsventil for enhver sameier som ønsker å tre ut av sameiet. Behovet for reglen er tilstede der partene ikke blir enige om adgangen, fremgangsmåten eller vilkårene for å tre ut av avtalen.  Et forbud mot, eller avgrensning av retten til oppløsning ville i realiteten kunne virke som et salgsforbud og føre til et evigvarende sameie.

Når kan oppløsning ikke kreves?

Sameieloven er imidlertid deklaratorisk. Det betyr at den kan fravikes ved avtale eller dersom det følger av «serlege rettshøve», jf. sameieloven §1.

Sameierne kan ha avtalt at oppløsningsretten ikke skal gjelde ved at de har forpliktet seg til å opprettholde sameiet enten i en viss tid eller uten tidsavgrensning, men det kreves klare holdepunkter for at lovens deklaratoriske regel om oppløsning er fraveket, jf. Rt-2016-386-A.

Grunnlaget for at oppløsning eventuelt er avskåret må som regel finnes i avtaleforholdet mellom partene. Det er ikke tilstrekkelig at partene har forsøkt å regulere hva som skal skje om det oppstår problemer, for eksempel ved å innta bestemmelser som forkjøpsrett. Selv om avtalereguleringen fremstår som et forsøk på å unngå oppløsning, vil en slik regulering ikke automatisk avskjære retten til oppløsning.

Oppløsningsforbud som følge av «serlege rettshøve» krever at sameiet har spesielle særtrekk og er regulert av annen lovfestet eller ulovfestet rett.

Gjennomføring av oppløsning av sameie

Kan tingen ikke deles uten skade, skal tingen selges gjennom namsmyndighetene etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.

Ved tvangssalg i forbindelse med oppløsning av sameie er utgangspunktet at tvangssalg kan gjennomføres uten tvangsgrunnlag (dom), jf. sameieloven § 15 tredje ledd. Vilkåret er at det ikke er fremsatt innsigelser mot kravet eller at innsigelsene er klart grunnløse. Hvorvidt en innsigelse er klart grunnløs må vurderes konkret og bero blant annet på om det er nødvendig med en mer omfattende bevisføring for å ta stilling til innsigelsen. Dersom innsigelsen ikke er grunnløs, må sameieren som ønsker oppløsning skaffe seg tvangsgrunnlag, det vil si dom fra retten ved ordinært søksmål.

Sameierens forkjøpsrett

Selv om oppløsningsretten kan fremstå urettferdig for sameierne som ønsker å beholde familiehytten i familien, er det imidlertid slik at også en oppløsning kan ivareta ønsket om å beholde hytta i familien. Ved et tvangssalg stiller sameierne likt og de har forkjøpsrett under ellers like vilkår med eksterne bydere. Lovens normalordning legger derfor til rette for at eiendommen fortsatt kan bli eiet av en del av familien til tross for den vide oppløsningsadgangen.

Artikkelforfatteren har mye erfaring innen dette området og om du har spørsmål eller trenger hjelp er det bare å ta kontakt.

Tvangsoppløsning av hyttesameie

Langseth advokatfirma DA har i en årrekke hatt et nært samarbeid med idèbladet Hytteliv og utarbeidet artikler med presentasjon av ulike juridiske problemstillinger som møter hytteeiere.

I motsetning til de fleste juridiske artikler, som har en teoretisk og generell form, beskriver våre artikler konkrete og praktiske problemstillinger med forslag til løsninger.

Vi håper våre bidrag kan inneholde interessante og nyttige råd for hyttefolket.

En stille lørdag i oktober sa det «pling» i telefonen til Rebecca Sollid. Hun grep fatt i mobilen og flg. melding lyste opp på skjermen:

«Jeg orker ikke mer, jeg vil ut av «la Perla». T»

Det var Trine, Rebeccas yngre søster. Søstrene hadde fått hytta i «gave» i 2010 fra deres far, Arnoldo, som hadde bygget hele hytta selv etter at han flyttet til Norge fra Livorno i 1996.

De første årene hadde samarbeidet mellom søstrene gått bra, antagelig fordi hytta var i god stand og behovet for vedlikehold var lite. Høsten 2018 fant de ut at taket måtte skiftes og samme høst fikk de pålegg fra kommunen om å koble seg til offentlig vann- og avløp. Bare tilknytningsavgiften til yttervegg beløp seg til kr 130.000 og så måtte de jo bygge bad inne i hytta.

«Jeg vil ikke bruke så mye penger på et sted jeg bruker så lite», var gjennomgangstonen fra Trine. Rebecca var av en annen oppfatning : hun elsket la Perla og var overlykkelig over at de endelig kunne øke standarden med bl.a innlagt vann: «og så eget bad på hytta» var hennes tema.

Jentene hadde i lang tid diskutert mulighetene for å prøve å finne en løsning. De hadde bl.a vurdert et opplegg hvor Rebecca tok det meste av kostnaden med justering av samaiebrøken. Men Trine slo dette fra seg fordi hun ikke ønsket å bli «minoritetseier».

Rebecca ønsket å fortsette sameiet bl.a fordi de kunne dele kostnadene til drift og vedlikehold. Hun var derfor lite villig til å bruke penger på å kjøpe ut Trine.

Et par dager etterpå fikk hun et brev fra adv. Bjørn S. Viker med en vedlagt takst hvor hytta var verdsatt til kr 1.000.000.

Han viste til et utkast til sameieavtale som søstrene hadde fått laget før overtakelsen.

Det sto flg. i pkt. 4 i avtalen:

«Hvis en av partene ønsker å tre ut av sameiet har den andre plikt til å kjøpe ut vedk. til takst med fradrag av 25%»

På grunnlag av avtalen krevde adv. Viker at Rebecca kjøpte ut Trine for kr 750.000.

Rebecca besvarte henvendelsen promte med at avtalen ikke var signert bl.a fordi hun var sterkt imot å skulle forplikte seg til å kjøpe ut søsteren.

Et par dager etterpå kom et nytt brev fra adv. Viker:

» Din søster tar ditt standpunkt til etterretning. Konsekvensen er at Trine nå vil kreve tvangsoppløsning av sameiet iht. sameieloven § 15, annet ledd. Det vil si at hytta etter beslutning av retten blir lagt ut til salgs hos en eiendomsmekler som retten kontakter. Hytta blir dermed solgt på det åpne marked til utenforstående.»

Nå måtte Rebecca søke hjelp og kontaktet adv. Franz E. Foss.

Han kunne fortelle at sameierne i en avtale kunne frafalle retten til å kreve tvangsoppløsning. Det ville være naturlig å tolke en avtale om plikt til å kjøpe ut en sameier som om denne retten var frafalt. Adv. Foss var derfor synlig irritert over at søstrene hadde overtatt hytta i sameiet uten at sameieavtalen var signert.

Foss kunne opplyse at Rebecca iht. sameieloven § 11 ville ha forkjøpsrett til hytta. Situasjonen var dermed ikke helt håpløs. Forkjøpsretten vil si at du har en rett til å tre inn i det budet som retten stadfester, normalt det høyeste budet.

Usikkerheten er jo at dette er en meget attraktiv eiendom slik at prisen kan bli svært høy og at hytta oppnår en pris langt over takst. Ja, kanskje budet blir så høyt at du velger ikke å tre inn og da mister du jo hytta.

Foss kikket litt overbærende på Rebecca: » Håper du nå innser at det kanskje var dårlig gjennomtenkt å ikke signere sameieavtalen».

Rebecca spurte adv. Foss om hun skulle akseptere tilbudet fra Trine og viste til at dette tross alt var en fair pris, i alle fall sammenliknet med hva som ville være resultatet etter en hektisk budrunde.

Adv. Foss kunne opplyse at Trine ikke var bundet av budet ettersom Rebecca hadde avslått det. Han mente likevel at det ikke skadet å prøve.

Han kontaktet adv. Viker å tilbød på vegne av Rebecca at hun kjøpte hytta for kr 750.000. trine var nå blitt grådigere å krevde en pris tilsvarende taksten uten rabatten på 25%.

Adv. Foss opprettholdt budet på kr 750.000 og viste til at Rebecca som ny eier ville bli påført store utgifter bl.a til kravet om tilkobling til offentlig vann- og avløp.

Til dette svarte adv. Viker at denne investeringen ville føre til en minst like stor verdistigning på hytta. Det endte med at Rebecca kjøpte ut Trine til kr 820.000.

  • Gjennom tvangsoppløsning iht. sameieloven selges hytta på det åpne markedet etter beslutning av retten.
  • Sameierne kan ved avtale frafalle retten til å kreve tvangsoppløsning
  • Sameierne har rett til å tre inn i budet som retten stadfester (forkjøpsrett)

 

 

Uskifte – kan jeg gi bort familiehytta?

Mange har gode minner knyttet til familiehytta. I de beste familier skjer det dessverre ikke så sjelden at idyllen slår sprekker når det skal bestemmes hvem som skal overta familiehytta. En av problemstillingene som går igjen er om gjenlevende som sitter i uskifte fritt kan selge eller gi bort familiehytta.

Hva er uskifte?

Uskifte innebærer at den som lever lengst av to ektefeller overtar alt førstavdøde eide uten å måtte gjøre opp arven med førstavdødes arvinger. Arvingene etter førstavdøde vil ikke kunne kreve å få noen arv før den gjenlevende ektefellen også er død. Når man overtar en ektefelles bo i uskifte, forvalter man altså arv fra førstavdøde.

Forbud mot å gi bort fast eiendom er opphevet

Gjenlevende kan fritt selge eiendom, så lenge det skjer til markedspris.  Frem til den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom, herunder gavesalg. Konsekvensen var omstøtelse og full tilbakelevering av eiendommen til boet. I den nye arveloven er det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom opphevet.

Hvilke begrensninger gjelder i dag?

Den nye arveloven åpner for at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort eller selge fast eiendom til under markedspris (gavesalg). Arveloven setter imidlertid fremdeles noen begrensninger.

Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen – Arveloven §23

Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg.

Dersom lengstlevende har gitt bort familiehytta i gave fra uskifteformuen kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt ved at gavemottakeren tilbakefører gavens verdi.

Dette betyr at gavemottaker skal tilbakeføre verdien av gaven. Selve eiendommen, i dette tilfellet, familiehytta, skal kun føres tilbake dersom partene er enige om det.

De nye reglene gir altså gjenlevende ektefelle større frihet til å foreta disposisjoner. Likevel står man ikke fritt. Disposisjonsevnen beror på en vurdering av boets totale aktiva og avviket mellom ytelsene.

Søksmålsfrist

Det er viktig å merke seg at krav om omstøtelse må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingene fikk kunnskap om gaven.

Juridisk bistand

For en trygg og sikker overføring av familiehytta anbefaler vi at dere søker juridisk bistand før slike disposisjoner foretas, særlig dersom det er  avvik mellom ytelsene.

 

Hytte i sameie

Vi ser mange tilfeller av at det er oppført flere hytter på samme gnr./bnr.

Vi kan tenke oss en tomt som eies i sameie mellom fire sameiere

Vanligvis vil hver enkelt deltaker eie eller ha eksklusiv bruksrett til hver sin av de fire hyttene.

I prinsippet vil alt areal utenom de enkelte hyttene være fellesareal som de enkelte har rett til å bruke.

Sameierne har ofte utarbeidet sameieavtaler og vedtekter for bruk av de fellesareal og deler av tomta som ikke er bebygd.

Slikt fellesareal vil bestå av veier, parkeringsplasser, stier, brygger, hager m.m.

Dessverre vil slikt felleseie og områder hvor alle har like rettigheter kunne skape gnisninger og konflikter.

Mange ønsker jo å ha litt plass for seg selv og sin familie og husstand.

En mulighet er at man setter seg ned å prøver å lage avtaler som deler opp fellesområdene og legger dette eller deler av det til den enkelte hytte.

En annen mulighet er at man løser opp sameie og fradeler tomt til de minste hyttene.

Mange er sikkert kjent med at det eksisterer bygge- og delingsforbud fordi hytteområder ofte ligger i såkalte LNF-området (landbruks, natur- og friluftsområder).

I slike områder vil det i utgangspunktet ikke være anledning til å fradele og opprette nye tomter.

Det er likevel viktig å være klar over at vi har regler om «uendret bruk».

Det vil i utgangspunktet si at dere har krav på fradeling av tomtene dersom hyttene var oppført før arealformålet LNF med bygge- og delingsforbudet ble etablert.

Begrunnelsen for bestemmelsen er at hyttene og bruken var lovlig oppført og etablert før forbudet.

Det er viktig å være klar over at kommunen kun kan ta stilling til en søknad om fradeling av et definert areal og iht. en nærmere angitt utforming på tomta.

Men det kan hende at dere ikke blir enige om hvordan tomtens skal se ut og hvordan adkomst til brygger og parkeringsplass skal fastlegges.

Her har dere muligheten til å gå til jordskifteretten som har bestemmelser som bla. går ut på at:
«Jordskifteretten kan dele og forme ut ein eigedom med tilhøyrande bruksrettar etter eit fastsetthøvetal.»

Det vil si at jordskifteretten, i motsetning til kommunen, ved oppløsing av sameie kan bestemme hvordan de enkelte tomtene skal utformes.

Man trenger dermed ikke å søke om fradeling av et eksakt definert areal når saken behandles av jordskifteretten.

Som det fremgår kan jordskifteretten også «dele og forme ut….tilhøyrande bruksrettar».

Det vil si at retten kan bestemme hvor de enkelte hyttene skal ha parkeringsplass, bestemme hvordan adkomst til de enkelte hytte skal ha.

Det kan f. eks. være nødvendig å stifte serviutter (ferdselsretter) over enkelte av de fradelte tomtene som adkomst til andre.