Internasjonal familierett Arkiver - Langseth Advokatfirma

Oppløsning av internasjonale ekteskap

Publisert i Ekteskap.

En sterkt økende globalisering bidrar til flere internasjonale ekteskap. Med dette menes at personer med forskjellig statsborgerskap inngår ekteskap, enten i et av ektefellenes hjemland eller i et land ingen av ektefellene har tilknytning til. En problemstilling som senere kan oppstå, er hvordan ekteskapet formelt skal oppløses. Især det ektefellene senere har flyttet sammen eller hver for seg, kan det oppstå kompliserte spørsmål.

Verneting og lovvalg i internasjonale ekteskap

Verneting og lovvalg er to problemstillinger som raskt oppstår i saker om oppløsning av internasjonale ekteskap eller internasjonale skilsmissesaker.

Hvilken domstol som har kompetanse til å behandle en sak, er et spørsmål om korrekt verneting. Ved internasjonale ekteskap er det ofte spørsmål om hvilket lands domstol som skal avgjøre saken, mer presist hvilket land som er ansett å ha jurisdiksjon. Lovvalg er en rettslig betegnelse på hvilket lands rettsregler som skal anvendes. Grunnen til at det er viktig å ta stilling til lovvalgspørsmålet er at alle land har ulike rettssystemer, som kan føre til ulik løsning på det samme rettslige spørsmålet.

Vurderingen av verneting og lovvalg er i utgangspunktet uavhengig av hverandre. Resultatet av kan bli at en internasjonal skilsmisse skal gå for norske domstoler, men at domstolen skal benytte utenlandske rettsregler. Selv om norske domstoler anses kompetente til å behandle saken, er det ikke utelukket at også andre land kan ha samme kompetanse. I slike tilfeller kan det ha betydning i hvilket land saken først ble brakt inn for domstolen. Resultatet kan bli at at ektefellene konkurrerer om å først anlegge sak i det landet hvor de antar å få det gunstigste resultatet.

Oppløsning av internasjonale ekteskap i Norge

Såfremt ikke annet følger av internasjonale konvensjoner er det ekteskapsloven § 30 b som regulerer når en ekteskapssak kan anlegges i Norge. Begrepet «ekteskapssak» er begrenset til å omfatte saker om separasjon og skilsmisse som reises for Statsforvalteren, samt om et ekteskap består eller ikke består, for eksempel om et ekteskap et gyldig inngått. Ekteskapssak må skilles fra skiftesakene, som gjelder det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap.

Bestemmelsen lister opp kategorier a – f, som overordnet stiller krav til ektefellenes tilknytning til Norge. Kategoriene er knyttet til hvorvidt ektefellene har bopel i Norge, norsk statsborgerskap, om ekteskapssak kan anlegges i landet hvor ektefellene forøvrig er statsborger eller har bopel eller om det er søkt om skilsmisse eller separasjon i Norge de fem siste årene.

Internasjonal skiftesak

En skiftesak omhandler det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap. Etter ekteskapsloven er det i internasjonale ekteskap to muligheter til å anlegge skiftesak i Norge. Det ene muligheten er at eventuelle økonomiske krav mellom ektefellene trekkes inn og behandles samtidig med ekteskapssaken etter ekteskapsloven § 30 d.

Den andre muligheten er at det begjæres offentlig skifte etter ekteskapsloven § 97. Vilkåret er at en av ektefellene har sitt vanlige bosted i Norge. Hvis ingen av ektefellene har sitt vanlige bosted i Norge, kan det likevel skiftes her såfremt ektefellene i fellesskap begjærer det og minst en av dem har en annen klar tilknytning til Norge. Alternativet er ment å være en snever unntaksadgang og tilknytningen må være «klar». Ved vurderingen av om tilknytningen er tilstrekkelig vil relevante momenter være ektefellenes statsborgerskap, hvilket lands rett som for øvrig regulerer ektefellenes formuesforhold og i hvilket land ektefellenes verdier i hovedsak befinner seg.

En tredje mulighet for å få en skiftesak behandlet i Norge er å anlegge et alminnelig søksmål etter tvistelovens regler. For internasjonale skiftesaker er det tvisteloven § 4-3 som oppstiller vilkårene for når sak kan anlegges i Norge. Også etter denne bestemmelsen er det et vilkår at saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Domstolen vil foreta en helhetsvurdering av alle rettslige og faktiske omstendigheter. Saken må ikke nødvendigvis ha sin sterkeste tilknytning til Norge. Tilknytningen til et annet land, f.eks. det landet ektefellene er statsborgere i, kan tilsi at norske domstoler avviser saken.

Anerkjennelse av utenlandske skilsmisser

Dersom det foreligger en endelig avgjørelse om oppløsning av ekteskap fra utlandet, vil skilsmissen være et fullbyrdet faktum. Det endrer ikke ektefellenes rettsstilling om skilsmissen i tillegg anerkjennes i Norge. I noen tilfeller kan det likevel være nødvendig at skilsmissen anerkjennes av Statsforvalteren, for eksempel i forbindelse med inngåelse av nytt ekteskap i Norge eller dersom man søker om visse trygdeytelser fra NAV.

Norge har vedtatt en egen lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner. Hovedvilkåret for anerkjennelse er at ektefellene på tidspunktet da skilsmissen ble innvilget var statsborger i det aktuelle landet, eller hadde fast bopel der. En etterfølgende anerkjennelse i et «tredje» land kan under visse omstendigheter være tilstrekkelig for anerkjennelse også i Norge. Forutsetningen er at de tidligere ektefellene hadde bopel i det aktuelle landet på tidspunktet for anerkjennelsen.

Erklæringer fra enkelte land i Afrika og Asia regnes ikke som gyldig dokumentasjon på «endelig avgjørelse» om skilsmisse eller separasjon, da norske myndigheter ikke anser dokumentasjonen for å ha tilstrekkelig troverdighet. Ektefellen(e) er i slike tilfeller henvist til å søke om separasjon/skilsmisse i Norge etter norsk rett.

Kontakt oss

Er du usikker på om du kan anlegge sak for norske domstoler? Ønsker du å oppløse et ekteskap inngått i utlandet? Trenger du bistand i et internasjonalt skifte?

Advokatene i Langseth sin familierettsgruppe har mangeårig erfaring med arbeid i internasjonale familierettssaker. Vi er medlem av ledende internasjonale nettverk og samarbeider med advokater over hele verden. Kontakt oss dersom du ønsker bistand i din sak.

Hva er barnebortføring?

Publisert i Barnebortføring.

Det er barnebortføring når en av foreldrene ulovlig tar et barn ut av landet i strid med foreldreansvaret til den andre forelderen. Det er også barnebortføring dersom en av foreldrene ulovlig holder tilbake barnet, for eksempel etter et ferieopphold eller samvær i utlandet.

Reglene for bortføring og tilbakeholdelse er det samme og begge forhold omfattes av begrepet barnebortføring.

Det kan også være barnebortføring dersom barnevernet har rett til å bestemme hvor barnet skal bo og en eller begge foreldre tar meg seg barnet til utlandet.

Dersom en av foreldrene tar med seg barnet eller holder barnet tilbake etter et samvær innenfor landegrensen regnes det ikke som barnebortføring.

Hva er vilkårene for at det skal være en ulovlig barnebortføring?

For det første må gjenværende forelder ha del i foreldreansvaret enten alene eller sammen med bortføreren.

Er det en foreldretvist om hvem som skal ha foreldreansvaret og hvor barnet skal bo, må barnet ikke flytte ut av landet før saken er avgjort av retten, jf barneloven § 40

Foreldreansvar

Hvem som har foreldreansvaret følger som regel av loven i det landet hvor barnet var bosatt før barnebortføringen fant sted.

I Norge følger foreldreansvaret enten direkte av loven eller av en domstolsavgjørelse dersom det har vært en foreldretvist om barnet.

Barnets bosted

Barnets bosted før bortføringen er avgjørende for om det foreligger en ulovlig barnebortføring. I noen saker kan det være vanskelig å avgjøre hvor barnet hadde hadde sitt faste bosted dersom foreldrene har flyttet mellom flere forskjellige land.

I følge Haagkonvensjonen er det barnets faktiske bosted som er avgjørende og ikke hvor det er registrert som bosatt. Det er heller ikke avgjørende om barnet er statsborger av det ene eller det andre landet.

Internasjonale konvensjoner om barnebortføring

Norge er tilsluttet flere internasjonale konvensjoner hvor Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 er den viktigste. Vi er i tillegg tilknyttet en nordisk konvensjon samt Europarådskonvensjonen.

Bistand fra norske myndigheter og domstolsbehandling

Hvilken bistand du vil få fra norske myndigheter vil være avhengig av om barnet er bortført fra eller til et land som har signert de samme internasjonale konvensjonene som Norge.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) vil ha ansvar for å samordne og koordinere kontakt mellom norske og utenlandske myndigheter og mellom myndighetene og privatpersoner.

BUFDIR kan imidlertid ikke gripe inn i eller påvirke utfallet av en konkret sak verken ovenfor norske eller utenlandske domstoler.

Det vil derfor i de aller fleste barnebortføringssaker være behov for å engasjere en egen advokat. Alle barnebortføringssaker behandles av Oslo tingrett. Dette er uavhengig av hvor i landet barnet oppholder seg.

Dersom barnet oppholder seg i utlandet vil saken bli behandlet av domstolen i det landet hvor barnet oppholder seg.

Advokat Else-Marie Merckoll i Langseth Advokatfirma DA er medlem av et internasjonalt nettverk med familierettsadvokater som har spesialisert seg på barnebortføring. Vi kan derfor også være behjelpelig med å kontakte en advokat i det landet hvor barnet oppholder seg.

Partner/advokat Else-Marie Merckoll

12.12.2021

Obligatorisk foreldremekling ved samlivsbrudd

Publisert i Barnefordeling, Mekling, Samlivsbrudd, Samlivsbrudd.

Dersom ektefeller eller samboere med felles barn under 16 år går fra hverandre, plikter de å møte til foreldremekling. Fra barna er fylt 6 år, kan også de bli med i meklingen enten alene eller sammen med foreldrene. Meklingsplikten følger av ekteskapsloven og barneloven.

Hensikten med meklingen er at foreldre skal få hjelp til å komme frem til en avtale om spørsmål knyttet til bosted, samvær og foreldreansvar for barna. Meklingen vil også berøre andre spørsmål som ofte dukker opp i samarbeidet om barna som for eksempel skolevalg, ferier, andre høytider, samvær ved sykdom, introduksjon av nye partnere mv

Mekleren har fordypet kompetanse på feltet og vil gi informasjon om blant annet de rettslige konsekvenser av de valg foreldrene tar. Mekleren tar ingen avgjørelser i saken, men vil påse at meklingen omhandler spørsmål som gjerne dukker opp i foreldresamarbeidet.

Foreldremekling er gratis og det tilbys inntil 7 timer hos mekler.

Meklingsattest

Etter den obligatoriske første meklingstimen skriver mekleren ut én meklingsattest til partene.

Attesten er gyldig i 6 måneder fra datoen for første meklingstime. Etter utløpet av fristen og ved behov for ny attest, må det begjæres ny mekling.

For ektefeller som søker separasjon, må meklingsattesten vedlegges søknaden til fylkesmannen. For samboere som søker utvidet barnetrygd hos NAV, må meklingsattest vedlegges søknaden. Det fremgår av barnetrygdloven.

Foreldre som ikke blir enige om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, og derfor må bringe tvisten inn for domstolene, må fremlegge meklingsattest før sak kan reises.

Det er bare den parten som møter til første meklingstime som får attesten. Dersom den ene av foreldrene ikke møter, skal vedkommende ikke få meklingsattest med mindre han eller hun er fritatt fra å møte til mekling. Dette gjelder uavhengig av hvem som har bedt om, altså begjært mekling.

Hvorvidt det foreligger gyldig fravær fra meklingen må avklares med mekler.

Barnet i meklingen

Hensynet til barnets beste er det overordnet hensynet gjennom hele meklingsprosessen. Mekler er gjennom barneloven pålagt å ha fokus på barnets beste, samtidig som mekler skal gjøre foreldrene oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt.

Fra barnet er 6 år har det rett til å bli invitert med inn i meklingen etter avklaring med foreldrene.

Barnet kan være med i samtale sammen med foreldrene eller alene med mekler. Hensikten er at barnet skal få si noe om hva som oppleves som viktig. I samtalen med mekler kan det komme frem forhold som har betydning i hverdagen til barnet, som nærheten til venner ol. Mekler blir enig med barnet om hva som skal bringes videre tilbake til foreldrene.

En slik prosess kan medvirke til at familien finner frem til gode løsninger sammen.

Separat mekling

I enkelte tilfelle er det ikke aktuelt at foreldrene møter sammen til mekling. Det kan for eksempel foreligge et besøksforbud mellom partene.

Det understrekes at separat mekling kun skal tillates i unntakstilfeller og det foretas en konkret vurdering om det foreligger slike tvingende grunner i den enkelte sak.

Ved separat mekling utstedes attest først etter at begge foreldrene har møtt til første timen.

I enkelte tilfeller kan det forekomme at en forelder har gyldig fraværsgrunn, som for eksempel ved alvorlig sykdom. Dette må dokumenteres for mekler og partene vil ved gyldig frafall få ny time til mekling når fraværsgrunnen opphører.

Dersom fraværsgrunnen vedvarer, eller vedkommende presenterer nye fraværsgrunner, må det vurderes konkret hvorvidt det da kan bli aktuelt å utstede meklingsattest kun etter at en part har møtt.

En foreldre er bosatt i utlandet

Dersom den som ber om mekling er bosatt i Norge, men den andre parten er bosatt i utlandet, kreves det ikke mekling for den parten som er bosatt i utlandet.

Mekler vil da innkalle den parten som er bosatt i Norge, men invitere den andre forelderen til møtet. Selv om den forelderen som bor i utlandet da ikke plikter å møte, har vedkommende rett til å møte. Mekler vil derfor avtale meklingsmøte litt frem i tid.

Den som er bosatt i utlandet skal få meklingsattest selv om vedkommende ikke kommer til timen.

Hvor finner mekling sted?

Partenes siste felles bopel er avgjørende for hvor mekling skal finne sted.

I Langseth Advokatfirma er det ansatt godkjent mekler for familiemekling. Vår mekler er tilknyttet saker hvor partene sist bodde sammen i Vestfold fylke.

Dersom foreldrene er enige, kan de imidlertid avtale at det skal mekles et annet sted. Da kan meklingen finne sted i Langseth Advokatfirma sine kontorer sentralt i Oslo.

Veien videre?

Dersom det senere viser seg at det er ønskelig med samtaler hos mekler om samarbeidet eller justeringer til avtalen, kan det selvfølgelig finne sted utenfor rammen av den obligatoriske foreldremeklingen ved samlivsbrudd.

Mekler vil da opptre som rådgiver for begge parter i kraft av sin faglige kompetanse.

Kan du flytte til utlandet med barnet ditt?

Publisert i Barnefordeling, Samlivsbrudd.

Det kan være gode grunner for at man ønsker å flytte til utlandet med barna etter samlivsbrudd. Selv om man har bodd i Norge i mange år, kan tilknytningen til et annet land være sterkere. Kommer foreldrene fra hvert sitt land, oppstår det ofte konflikt om hvilket land barna skal bo i ved samlivsbrudd.

Når du har foreldreansvaret alene

Dersom du har foreldreansvaret alene, kan du som et utgangspunkt flytte med barnet til et annet land uten den andre forelderens samtykke jf barneloven § 40. 1. ledd. Du er imidlertid forpliktet til å varsle den den andre forelderen senest 6 uker før planlagt flyttedato.

Den forelder som ikke har foreldreansvaret, kan da bringe saken inn for domstolen og kreve del i foreldreansvaret. På den måten kan man forsøke å forhindre at den andre forelderen flytter med barna til utlandet.

Er det en rettslig tvist om foreldreansvaret kan du ikke flytte ut av landet før domstolen har gitt samtykke til flytting. Det samme gjelder dersom det er tvist om hvor barnet skal bo. Dette gjelder selv om du har foreldreansvaret alene.

Når foreldreansvaret er felles

Har foreldrene felles foreldreansvar må begge foreldre som et utgangspunkt være enige om at barna skal flytte til utlandet.

Blir foreldrene ikke enige, kan du bringe tvisten inn for domstolen. Retten kan da bestemme om barna kan flytte med deg.

Tidligere var det slik at dersom retten skulle gi tillatelse til en flytting, måtte den som ønsket å flytte også få foreldreansvaret alene. Noe som var uheldig fordi den klare hovedregelen etter norsk rett er at foreldrene skal ha felles foreldreansvar selv om de ikke lengre bor sammen jf barneloven § 35. Dette gjorde at det var ekstra vanskelig å få samtykke til å flytte.

Ved lovendring, som trådte i kraft 1. juli 2016 (Prop.161 L (2015-2016) 6.2 Gjeldende rett) ble reglene endret. Domstolen kan nå bestemme at en forelder gis tillatelse til å flytte med barnet ut av landet, uten at den andre forelderen fratas foreldreansvaret.

Selv om retten kan gi samtykke til flytting, så er det ingen enkel sak å få tillatelse til dette. Domstolen må foreta en konkret helhetlig vurdering av hva som er det beste for barnet. Enten det er å bli boende i Norge eller flytte med en av foreldrene til et annet land.

Norwegian Family Law – an overview

Publisert i Ekteskap, Internasjonal familierett, Internasjonal familierett, Internasjonal familierett, Internasjonal familierett, Internasjonal familierett, Norwegian Family Law.

During the marriage

During marriage, the spouses have joint responsibility to support both the family and each other.

Both spouses are free to dispose over what he or she owns before contracting a marriage. They are also free to dispose assets/income generated during the marriage. Further, a spouse may not normally contract debts which affect the other spouse.

Marital agreements/Marriage settlements

Spouses frequently enter into Marriage Settlements, and both pre- and postnuptial agreements are legally binding in Norway, if the formalities for entering into marital agreements have been taken into account and the content is in compliance with Norwegian law.

The marital agreement must be made in writing and signed in the presence of, and testified by two witnesses.

Most disputes concerning marital agreements do not regard their validity. The essence of the disputes tend to regard the interpretation of what the parties have meant with different clauses.

Marriage settlements are binding between the spouses when the agreement is signed. If the Marriage agreement aims to confer protection against creditors, it must be registered in The Register of Marriage Settlements – https://www.brreg.no/citizen/marriage-agreements/ .

The most common element in a Marriage Settlement regards the separation of property/assets for one or both spouses.

Gifts between spouses have to be confirmed through marital agreements.

According to Norwegian Family Law, the parties are allowed to agree to a distinction between death and divorce: Separate property in case of divorce, joint property in case of death.

It is not possible to make legally binding marital agreements regarding spousal maintenance or agreements that provides a lump sum in compensation in case of divorce.

Separation and divorce

Normally, licence for separation and divorce will be granted by the County Governor and not by the Court.

Division of assets are usually dealt with privately, rather than through litigation and court proceedings.

When separated, the spouses are no longer obliged to support each other.

Divorce – without a marital agreement

All wealth generate during the period of marriage is shared between the spouses, subject to some restrictions. The restrictions will not be based on the spouses’ needs, but eventually depend on how each of them have spent or misspent their income during the marriage.

Each spouse may keep what he or she owned before they get married, or later have received as natural or testamentary inheritance or gift, as long as the value of the fortune is intact.

Spousal support/maintenance

According to our Marriage Act, it is unusual for a spouse to be granted maintenance after a divorce in Norway.

In certain cases, spouses who have limited possibilities to support him or herself, may be granted spousal maintenance for a period limited to 3 years.

In cases where the parties have been married for a very long time, and/or the spouse is old or sick and because of that unable to support him or herself, it may be possible to get maintenance for a longer period.

Levels of spousal maintenance are in such cases relatively low.

Norwegian Family Law

Read more about Family Law in Norway in our article in Thomsen Reuters, Blue Book – Family Global Guide https://goo.gl/zyhxcf

https://uk.practicallaw.thomsonreuters.com/w-012-2153?navId=C5A0EB796CFB10F2899AA3BC7651D4BC&comp=pluk&transitionType=Default&contextData=(sc.Default)