Innledning

Med virkning fra 01.06.2021 trådte den nye våpenloven i kraft samtidig med en ny forskrift. Den gamle våpenloven var fra 1961 så det var nok modent for et oppdatert regelverk, selv om den gamle lovgivningen ble endret med jevne mellomrom.

Det er viktig å presisere at den nye loven med forskrift ikke har tilbakevirkende kraft, men for utlån og oppbevaring hos andre vil en måtte forholde seg til det nye regelverket.

Kontroll

I forhold til den gamle våpenloven er det nå kommet inn bestemmelser som gir politiet pålegg om en strengere kontroll med våpen og våpenkort enn tidligere.

Det må kunne antas at konsekvensene ved ikke å følge regelverket vil bli strengere nå enn tidligere. Det vil bla innebære at våpenkort lettere vil bli tilbakekalt, våpen og ammunisjon vil bli beslaglagt og en vil miste retten til å kunne ha våpen i en lengre periode, gjerne 5 år.

Utlån av våpen

Etter den gamle våpenloven kunne den som hadde lov til å ha et registreringspliktig våpen rett til å låne dette ut eller ha det oppbevart hos en annen person som også hadde lov til å ha registreringspliktige våpen, se våpenloven § 18. Da måtte det utarbeides et lånedokument minimum en gang i måneden.

Nå er regelverket endret slik at den som låner ut våpenet må forsikre seg at den han låner ut til har rett til å inneha et tilsvarende våpen. Da er det tilstrekkelig at det utarbeides et lånedokument en gang for alle, dvs at utlånet ikke lenger er tidsbegrenset.

Hvis våpenet skal lånes ut til en som ikke har rett til et tilvarende våpen må den som skal søke om å låne våpenet på vanlig måte bli vurdert av politiet om vedkommende er egnet til å inneha våpen.

Det nye regelverket er tilpasset studenter og andre som har lengre fravær fra folkeregisteret bolig, men som ikke er forpliktet til å melde flytting.

Oppbevaring av våpen

Som tidligere er det et krav om at våpen og våpendeler skal oppbevares i et FG godkjent våpenskap, se våpenforskriften kapittel 6.. Det er ikke nødvendig at hele våpenet oppbevares i et slik våpenskap, kun en vital del.

I forskriften § 6-3 er det gitt maksimumsgrense for hvor mye ammunisjon som kan oppbevares i samme husstand. Det er viktig å minne om at det ulovlig å oppbevare ammunisjon i ubebodd hytte, hus eller liknende.

Oppbevaring annet sted en bosted

I våpenforskriften § 6-2 er det gitt nye og mer fleksible regler for oppbevaring av våpen annet sted enn bopel. Hvis en person skal varig bo et annet sted enn hvor vedkommende er folkeregistrert kan dette godkjennes. Forutsetningen er at søknad må overleveres politiet senest 3 uker før flytting. Da må du oppgi hvilke våpen det gjelder og hvor gjenstandene vil bli oppbevart.

Det er en forutsetning at den som oppbevarer gjenstandene for en annen selv må ha løyve til å inneha og oppbevare tilsvarende gjenstander. Den som oppbevarer gjenstandene kan ikke benytte disse før utlånskravene er oppfylt, dvs når det er godkjent av politiet.

Avslutning

Det må påregnes hyppigere kontroll av skytterlag og enkeltpersoner som oppbevarer våpen. Det må også antas at konsekvensene av ikke å følge reglene fullt ut vil bli strengere. I en verden hvor det blant kriminelle nå er større tilgang til våpen enn tidligere og hvor våpen lettere blir misbrukt, vil nok samfunnet ønske å sikre at minst mulig våpen kommer på avveie.

Hvor vanlig det er med utlån av våpen vet jeg ikke. Men jeg vil tro det særlig er aktuelt ved to ulike tilfelle. For det første ved jakt hvor en jeger har ødelagt eget våpen og trenger å låne våpen og hvor en som har sluttet med jakt eller har kjøpt nytt våpen låner ut sitt gamle våpen til en annen.

Utlån av våpen er omhandlet i Våpenloven § 11 og i våpenforskriften § 85. Det kreves at eieren av skytevåpenet gir den som låner våpenet en skriftlig fullmakt hvor følgende skal være nedskrevet:

-eier og låntakers navn og adresse,

-långivers våpenkort,

-kjennemerker på våpen (kaliber, serienummer osv.),

-hva våpenet skal brukes til og hvor lenge utlånet skal vare.

Det heter at den skriftlige bevitnelsen gjelder som våpenkort i fire uker etter at den skriftlige lånedokumentasjonen er datert. Dette betyr at dokumentasjonen må dateres og at ny skriftlig bevitnelse må utarbeides og signeres hver fjerde uke.

Dette er absolutte regel og den som låner våpenet skal til enhver tid ha fullmakten tilgjengelig på samme måte som han til en hver tid skal kunne fremvise våpenkort for eget våpen.

Jeg minner om at skal du låne en rifle til storviltjakt må du ha tatt skyteprøve for alle våpen du jakter med; også det våpenet du låner i en krisesituasjon hvor ditt eget våpen ikke fungerer.

Det er også en egen bestemmelse om midlertidig oppbevaring av skytevåpen i våpenforskriftens § 81. Jeg forutsetter at våpeneieren har et godkjent FG-skap. Her er det tilfellet hvor våpenet skal oppbevares og ikke brukes som omhandles. Dette kan kun gjøres når «særlige grunner» foreligger. Et eksempel på dette vil være hvis våpeneieren skal flytte hjemmefra i en lengre periode slik at boligen ikke anses som bebodd. Et annet eksempel kan være hvis en bolig skal pusses opp og mange håndverkere går ut og inn av boligen uten at den til en hver tid er låst.

Følgende må være oppfylt for at du kan be andre oppbevare ditt jaktvåpen:

-den lokale politimester må ha gitt skriftlig tillatelse,

-tillatelsen skal være tidsbegrenset og maksimalt for et år,

-den som skal ha oppbevare våpenet må selv ha våpenkort for samme type våpen,

-den som skal oppbevare våpenet må selv kunne oppbevare dette    forskriftsmessig.

Husk at korrekt oppbevaring og bruk av våpen er noe som myndighetene og politiet ser strengt på. Ikke slurv med dette. Konsekvensen kan være at en i en lengre periode ikke har tillatelse til å ha våpenkort og derved ikke kan jakte. I tillegg kan en lide et større økonomisk tap, både ved at en gis et forelegg og at alle våpen pålegges solgt i bruktmarkedet.

Antall saker hvor problemstillinger knyttet til utlån og oppbevaring av våpen synes å øke. Noe av problemet med disse sakene er at politiet i de ulike distrikter ikke behandler sakene likt. Politidirektoratet som er klageinstans har svært lang behandlingstid, ofte opp til et år. Det betyr at uansett hvilket resultat Polidirektoratet måtte komme til vil våpeneieren være uten sine våpen i lengre tid.

Oppbevaring og transport av våpen

Hvordan våpen skal oppbevares er regulert i Våpenloven og i våpenforskriften. Jeg vil i denne artikkelen særlig konsentrere meg tre problemstillinger; oppbevaring i bolig og hytte, transport av våpen og oppbevaring hos andre enn den som er registrert som eier av våpenet. Jeg konsentrer meg om hovedreglene, da det vil være det mest praktiske for den vanlige jeger.

Politimesteren i Hedmark skrev i august 2014 en interessant aviskommentar i «Østlendingen» knyttet opp mot Våpenloven og våpenforskriften. Han skriver at generelt for de «tilfeller hvor lovgivningen ikke gir direkte svar må det utøves skjønn som i stor grad må bygge på hva som er alminnelig akseptert standard i sammenliknbare tilfeller.». Og så kommer han med det sentrale og opplagte hensynet som ligger bak lovgivningen: «Den røde tråden i lovgivningen er at man ønsker å unngå at skytevåpen kommer på avveie eller i hendene på uvedkommende.». Alle våpeneiere burde skrive seg dette bak øret når de skal ta stilling til hvordan våpen og ammunisjon til enhver tid oppbevares.

De fleste er trolig klar over at alle våpen og all ammunisjon i dag skal være lagret i et såkalt FG-godkjent våpenskap. Hele våpenet kan oppbevares i våpenskapet uten at en vital del er fjernet. Hvis det skal oppbevares mer enn 25 våpen og/eller mer enn 10 000 skudd i samme husstand, gjelder mer omfattende regler.
Selv om eieren av boligen er bortreist over en lengre periode, vil det være lovlig å oppbevare våpenet i våpenskapet.

Det er derimot ulovlig å oppbevare skytevåpen og ammunisjon over lengre tid i en ubebodd hytte, selv med godkjent våpenskap.

En vanligere problemstilling er når jegeren har med seg et ekstra våpen under jakta, og oppbevaring av dette våpenet når han er ute i felt. Utgangspunktet er at dersom våpenet etterlates helt, uten at en vital del er fjernet, skal det være under kontinuerlig oppsyn. Vanligvis vil jo hele jaktlaget være ute i terrenget. Da er regelen at eieren av ekstravåpenet må ta med seg en vital del. Jeg er noe i tvil om våpenet da kan oppbevares uten godkjent våpenskap, men jeg vil tro at dette er greit så lenge ekstravåpenet kun sporadisk oppbevares på hytta og når en vital del er fjernet.

I våpenforskriften § 84 heter det: «Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon, og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpenet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk eller lignende.». Videre heter det: «Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen uten forsvarlig tilsyn, skal en vital del tas ut og medbringes.».

Det betyr at våpenet skal være pakket slik at det er beskyttet og at det bør ligge i et bagasjerom eller annet egnet sted hvor sjåfør eller passasjer ikke raskt kan få tak i det. Hensynet er å hindre at det jaktes med eller fra bil, noe som er ulovlig.

En kar fra Elverum fikk for noen år siden et forelegg på kr 7500 kroner for ulovlig frakt av våpen, noe han aksepterte. Han en salongrifle i bilen, pakket inn i et teppe som var lett tilgjengelig fra førerplassen. Dette viser at terskelen for når frakt av våpen er ulovlig ligger lavt, samt at bøtenivået er høyt.

Politimesteren i Hedmark har også kommentert problemstillingen rundt oppbevaring i bil, når denne forlates midlertidig (i nevnte avisinnlegg): «Forlates motorvognen uten forsvarlig tilsyn, skal en vital del tas ut og medbringes. Etter min oppfatning er det ikke noe krav om å ta med en vital del dersom føreren skal inn på stasjonen for å betale for bensin og VG. Det vil imidlertid være lurt å låse bilen for sikkerhets skyld.».

Her er jeg strengere enn politimesteren; det må være et absolutt minimumskrav at bilen låses når våpen og eventuelt ammunisjon er pakket i bilen og den forlates, selv for en kortere tid.

Det synes som om de enkelte politidistrikter har ulik praksis i hvordan Våpenloven og forskriften skal tolkes. Det er å håpe at Politidirektoratet klarer å etablere en enhetlig praksis. Det som imidlertid kan slås fast, er at våpeneiere må sette seg godt inn i regelverket og etterleve dette. Konsekvensen kan være stor, selv om forseelsen er liten.

Regler om sikkerhet knyttet til våpen og ammunisjon vil neppe bli mer liberale i tiden framover, begrunnet i økt vold og terrorisme i Europa. For min del vil jeg føle det svært ubehagelig om jeg ved skjødesløshet fikk et våpen stjålet, uten å vite hva skulle brukes til eller hvem som har stjålet det.

Enhver jeger plikter å drive human jakt og da er ettersøk og bruk av ettersøkshunder, etter at et vilt er påskutt, men ikke bekreftet dødt et absolutt krav. Viltloven § 19 regulerer dette og angir rettesnoren for all utøvelse av jakt: Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke usettes for unødige lidelser …. Lovgiver har definert ettersøk slik: Med ettersøk menes søket som finner sted dersom man ikke finner det påskutte dyret gjennom den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet.

En jeger eller et jaktlag en plikt til å foreta ettersøk etter vilt som det er løsnet skudd mot, men som ikke er bekreftet dødt. Et hvert dyr som det er skutt mot må anses for å være skadet til det motsatte er bevist (så langt det lar seg gjøre).

Storvilt

Elg, hjort og rådyr er å anse som storvilt og skal man jakte på disse artene kreves det tilgang til en godkjent ettersøkshund, jfr forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst av 22.03 2002.

Det er nå nye regler om at det er ekvipasjen (hund og fører) som skal godkjennes. For de som har hund som er godkjent ettersøkshund fra tidligere, oppfyller den kravet som ettersøkshund så lenge den lever.

Jegeren og jaktlaget har en plikt for å påse om påskutt vilt er truffet eller ikke. Er det tegn på at dyret er skadet har lovgiver pålagt jegeren og jaktlaget en streng plikt til å finne og avlive dyret slik det fremgår av § 27.

Høyesterett har lagt seg på en streng linje hva gjelder ettersøksjakt, noe en dom fra 2012 (2012-09-12 RT 2012 s. 1374) viser. En jeger skadeskjøt en elgku og det ble søket etter denne i eget og senere over flere nabovald. Kua ble felt 3 dager senere. På samme jaktlag felte en annen jeger en ny ku før ettersøket var avsluttet og den skadede kua felt.  Høyesterett fastslo at jaktforbudet i § 27 gjaldt så lenge det faktisk ble søkt etter det skadeskutte dyret, selv om jaktlaget ikke lenger hadde rett og plikt til fortsatt søk og søket var overtatt av et annet jaktlag. Jegeren fikk en betinget bot på kr 6.000,-. Jeg vil tro at kommer det en ny tilsvarende sak opp vil straffen være strengere.

Erfaringsmessig løsnes skudd mer uoverveid og ukontrollert i situasjoner hvor det foregår ettersøk, noe som har medført flere tilfelle av vådeskudd med tragisk utfall.

Frostating lagmannsrett avsa en dom i 2005 (2005-10-17) i en straffesak hvor en person bla ble dømt for å ha skutt mot tre elger uten at det var forsvarlig, noe som medførte skadeskyting. Han ble i tillegg dømt for å ha skutt feil dyr i en situasjon hvor ettersøk av skadet dyr pågikk.

De to dommene viser at jegeren har et særlig ansvar for ikke å starte jakt på nye dyr før ettersøket er avsluttet og i tillegg være sikker på at det dyret en skyter på er det dyret som det faktisk søkes etter.

Småvilt

Det er ikke de samme strenge regler for ettersøk etter småvilt. Men også her vil den generelle bestemmelsen om utøvelse av human jakt være den overordnede regel for jegeren. Det betyr at også småviltjegeren må prøve å unngå å påføre småviltet lidelser og at det også her må foreligge en plikt til å ettersøke og avlive skadeskutt vilt så raskt som mulig.

Sjøfugljakt

Det er iht Viltloven ulovlig å bruke motoriserte kjøretøy til forfølgning eller avlivning av vilt. Tidligere var det også ulovlig å bruke motorisert båt for å innhente påskutt sjøfugl ved ettersøk. Forbudet ble blant annet under påtrykk fra NJFF endret i 2014, slik at man har rett å forfølge påskutte sjøfugler med motorbåt. Men det er strenge regler knyttet til dette slik Miljødirektoratets skriver: Ved bruk av motorbåt for å hente påskutt sjøfugl skal jegeren varsle kommune og politi så snart som mulig. Miljødirektoratet vil anta at det enkleste for jegerne er å sende en SMS eller e-post til oppgitt telefonnummer eller e-postadresse, derfor må slike opprettes og informeres om før jakta starter.

Systemet med varsling kan synes noe vel byråkratisk, men for ikke å komme i konflikt med regelverket må det følges. Det kan jo stilles spørsmål om når et regelverk er for byråkratisk, slik som her, kan det medføre at jegere ikke igangsetter pålagt ettersøk.