Innledning

I enkelte aksjeselskaper er det over tid bygget opp en høy aksjekapital. Dette kan ha mange grunner, for eksempel at selskapet i flere omganger har hentet inn penger fra investorer eller at selskapet har drevet en type virksomhet der en solid aksjekapital er en forutsetning.

Endringer i den virksomheten som drives, endringer på eiersiden, kapitalbehov hos aksjonærene, mv. kan gjøre det aktuelt å foreta en kapitalnedsettelse.

Men kan selskapet fritt betale tilbake aksjekapital til aksjonærene? Eller er det noen forutsetninger som må være oppfylt? Og er det noen formelle krav til hvordan en kapitalnedsettelse skal foretas?

Svaret er ja, aksjekapitalen kan justeres ned gjennom en tilbakebetaling til aksjonærene, men det er både spesifikke formkrav til måten dette gjøres på, og bestemte krav til selskapets økonomiske situasjon som må være oppfylt. Tråkker man feil her kan hele kapitalnedsettelsen bli ugyldig og selskapet kan kreve det aktuelle beløpet tilbakebetalt fra aksjonærene. I verste fall kan både aksjonærer og medlemmer av styret bli erstatningsansvarlige.

Forutsetninger for kapitalnedsettelse

En kapitalnedsettelse kan gjennomføres med flere formål, i denne artikkelen skal vi se på reglene som gjelder der det beløpet kapitalen nedsettes med skal tilbakebetales til aksjonærene, jfr. aksjeloven § 12-1 første ledd, alt. 2.

I disse tilfelle må kapitalnedsettelsen ikke gjelde et større beløp enn at selskapet etter nedsettelsen sitter igjen med eiendeler til en netto verdi som minst tilsvarer summen av (den reduserte) aksjekapitalen og annen bundet egenkapital (jfr aksjeloven §§ 3-2 og 3-3.  Bakgrunnen er å sikre at selskapet også etter kapitalnedsettelsen har en tilfredsstillende egenkapital.

Ved beregningen av selskapets samlede bundne egenkapital etter kapitalnedsettelsen skal man legge til grunn balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Er det deretter gjort endringer i den registrerte aksjekapitalen er det den nye og endrede aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn.

Bestemmelsene om kapitalnedsettelse henviser til aksjelovens regler om vilkår for å kunne utbetale utbytte. Dette innebærer blant annet at det gjelder et overordnet krav om at selskapet etter kapitalnedsettelsen må ha en forsvarlig egenkapital og likviditet.

Formelle krav til kapitalnedsettelsen

For å gjennomføre en kapitalnedsettelse er det en del formkrav som må følges. Først må det holdes et styremøte der det besluttes å fremme forslag for generalforsamlingen om nedsettelse av aksjekapitalen. Styret må samtidig huske på å foreslå endring av vedtektene slik at disse reflekterer den nye, reduserte aksjekapitalen. Videre må styret fremsette et forslag til hvordan aksjeinnskuddet skal benyttes, samt en begrunnelse for kapitalnedsettelsen med utgangspunkt i det siste årsregnskapet eller mellombalanse.

Styrets må så kalle inn til en (ekstraordinær) generalforsamling, der innkallingen gjengir styrets forslag og forslaget til vedtektsendring.

Generalforsamlingen fatter sitt vedtak med utgangspunkt i styrets forslag. Aksjeloven angir ikke noe bestemt flertallskrav for å beslutte kapitalnedsettelse, men i og med at vedtaket forutsetter endring av vedtektene kreves minst 2/3 flertall. Flertallskravet må oppfylles både i forhold til de avgitte stemmer og i forhold til den aksjekapitalen de representerer. Vedtektene kan angi strengere flertallskrav, så disse må alltid kontrolleres.

Når generalforsamlingens vedtak er på plass skal kapitalnedsettelsen kunngjøres elektronisk på Brønnøysundregistrenes hjemmesider. Selskapets kreditorer gis da en frist på seks uker til å fremsette innsigelser mot kapitalnedsettelsen. Denne første meldingen til Foretaksregisteret må sendes innen to måneder etter at generalforsamlingen fattet sitt vedtak om kapitalnedsettelse, hvis ikke bortfaller vedtaket og hele prosessen må gjentas. Kommer det ingen innsigelser innen 6-ukersfristens utløp skal det sendes en ny melding til Foretaksregisteret, om at kapitalforhøyelsen er gjennomført. Først da er alle formaliteter på plass og selskapet kan foreta den aktuelle tilbakebetalingen til aksjonærene.

Merk deg at

• dersom reglene følges vil tilbakebetalingen til aksjonærene være skattefri – den anse verken som skattepliktig gevinst, utbytte, lønn e.l.;
• kapitalnedsettelsen må gjelde forholdsmessig i forhold til alle aksjonærer, det kan ikke gyldig besluttes at nedsettelsen bare skal gjelde et gitt antall aksjonærer, enkelte navngitte aksjonærer e.l.;
• dersom styret og/eller aksjonærer opptrer uaktsomt ifbm at en kapitalnedsettelse gjennomføres uten at de ovennevnte reglene følges, kan enkeltpersoner bli erstatningsansvarlige overfor f.eks. selskapskreditorer som blir påført tap.

Kort oppsummert kan det sies at det er fullt lovlig å gjennomføre en kapitalnedsettelse der deler av aksjekapitalen tilbakebetales til aksjonærene, men at det er en del formelle og materielle regler som må overholdes. Bommer man på reglene kan det medføre både ugyldighet og erstatningsansvar.

Dermed kan det være en god investering å søke juridisk bistand hos noen som kan lose deg gjennom prosessen og passe på at reglene overholdes. Vi har lang erfaring som advokat og rådgiver i denne type saker, og kan gi deg den bistanden du trenger for å sikre at det ønskede resultatet oppnås for både aksjonærer og selskapet.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale!