Oppdragsgivers solidaransvar for lønnsforpliktelser

Etter allmenngjøringsloven § 13 kan en oppdragsgiver som har satt ut arbeid til en oppdragstaker (typisk underentreprenør) bli holdt solidarisk ansvarlig for lønnsforpliktelser til arbeidstakere som er ansatt i oppdragstakeren dersom disse ikke mottar lønn fra sin arbeidsgiver i forbindelse med oppdraget.

Ansvaret gjelder både ved utsetting av arbeid og ved innleie av arbeidstakere.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2010 og gjelder der en entreprenør eller leverandør har påtatt seg å utføre et oppdrag innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift og der det benyttes en eller flere underleverandører/underentreprenører til å utføre deler av oppdraget. Bestemmelsen er særlig aktuell innenfor bygg- og anleggsbransjen.

Hva kan oppdragsgivere holdes ansvarlige for?

Ansvaret omfatter forfalt lønn og overtidsgodtgjørelse etter allmenngjøringsforskrifter og feriepenger etter ferieloven som er opptjent i tilknytning til det aktuelle oppdraget.

Dersom de ansatte i sine arbeidsavtaler har avtalt en høyere lønn enn den minstelønnen som følger av allmenngjøringsforskriftene, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for minstelønnen.

Når er solidaritetsansvaret aktuelt?

Solidaransvaret inntrer nå lønnen har forfalt til betaling, men ikke blitt utbetalt. Utbetalingstidspunktet vil normalt fremgå av arbeidsavtalen.

Arbeidstakeren må sende et skriftlig krav til oppdragstakeren innen tre måneder etter at lønnen forfalt til betaling. Kravet må dokumenteres med for eksempel arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og kontoutskrifter.

Oppdragsgiver har en frist på tre uker til å betale. Før oppdragsgiver betaler lønnskravet bør det kontrolleres om arbeidsgiver/oppdragstaker har betalt lønnen i mellomtiden.

Arbeidstakeren står fritt til å fremme kravet mot hvem han vil dersom det er flere oppdragstakere. Han trenger ikke først å fremme krav mot sin egen arbeidsgiver. Arbeidstakeren kan likevel kun rette krav mot oppdragsgivere som er plassert over arbeidstakerens arbeidsgiver i kontraktskjeden.

Regress

Oppdragsgivere som innfrir lønnskrav kan kreve dette tilbakebetalt av oppdragstaker (arbeidsgiver).

I slike tilfeller kan det være aktuelt for oppdragsgiver å holde tilbake betaling til oppdragstaker for utført arbeid.

Dersom det er flere oppdragsgivere kan den oppdragsgiveren som innfrir kravet kreve regress hos de øvrige. Ofte er det inntatt en klausul i kontrakten om dette.

Solidaransvar og konkurs

Dersom arbeidsgiver går konkurs må de ansatte fremme sitt lønnskrav til konkursboet og den statlige lønnsgarantiordningen. Arbeidstakeren kan altså ikke velge om kravet skal rettes mot lønnsgarantiordningen eller en oppdragsgiver under solidaransvaret.

Dersom oppdragsgiver har betalt arbeidstakers lønnskrav som kunne vært krevd dekket under lønnsgarantiordningen, vil oppdragstakeren kunne tre inn i arbeidstakers krav mot konkursboet. Oppdragsgivere bør i slike tilfeller kontakte oppnevnt bostyrer.

Hva kan du som oppdragsgiver gjøre når du mottar et lønnskrav begrunnet i solidaransvaret?

Det bør først avklares med oppdragstaker om lønn er utbetalt eller ikke. Dersom oppdragstaker mener lønn er utbetalt, bør du motta dokumentasjon på lønnsutbetalingen.

Dersom arbeidstakeren ikke har mottatt lønn, bør oppdragstaker oppfordres til å utbetale lønn.

Det mottatte lønnskravet må kontrolleres. Er det fremlagt godkjente timelister og er det benyttet riktig timesats? Husk at det kun er minstelønnen som kan kreves dekket under solidaransvaret, og at det gjelder ulike timesatser for faglærte og ufaglærte og for ansatte under 18 år.

Hvis det er flere oppdragsgivere bør disse varsles om det mottatte kravet, slik at arbeidstakerne ikke mottar dobbel betaling tilfelle kravet er fremmet mot flere.

Hva kan du kreve å beholde av inntekter mens du er under konkursbehandling?

Innledning

Jeg mottar oppdrag som bostyrer i konkursbo fra Oslo tingrett. Dette omfatter også det som betegnes som personlige konkurser, altså der en privatperson slås konkurs. Det samme gjelder der et enkeltpersonforetak er gjenstand for konkurs, da følger innehaverens personlige (private) bo med i konkursen.

Behandlingen av et konkursbo kan være unnagjort i løpet av et par måneder, mens i det i andre tilfeller kan ta lang tid – noen ganger mer enn et år. Dette gjelder f.eks. der boet blir involvert i tvister for domstolene, eller der det er et enkeltpersonforetak med mange ansatte som er gått konkurs og behandlingen av lønnskrav hos NAV tar lang tid..

I det følgende betegner jeg den som er gått konkurs som Skyldneren. Han eller hun vil normalt ha en eller annen form for inntekt mens bobehandlingen pågår. Spørsmålet blir så hvor stor del av inntekten vedkommende skal få beholde.

Fordeling av løpende inntekter

De inntektene som Skyldneren mottar under bobehandlingen skal fordeles mellom ham og boet. Det rettslige grunnlaget for dette er dekningsloven § 2-11. Bestemmelsen gir Skyldneren krav på å få beholde det som trengs for underhold av skyldneren og dennes husstand under hensyn til skyldnerens sannsynlige fremtidige inntekter.

Dette gir imidlertid kun uttrykk for et prinsipp, og gir jo ingen god veiledning målt i kroner og øre.

Ifølge § 2-11 er det tingretten som ved kjennelse skal fastsette hvilket beløp boet kan beslaglegge pr måned. I praksis løser nok de fleste bostyrere spørsmålet på en uformell måte med Skyldneren, der man diskuterer seg frem til en løsning som begge parter kan leve med. Dermed slipper man å bringe saken inn for retten.

Noen ganger kan det være vanskelig å oppnå enighet mellom bostyrer og Skyldner, og da kan det være greit at begge har orientert seg om de gjeldende regler. Bostyrer kan som nevnt overlate til retten å fatte vedtak om inntektsfordelingen, men det er naturlig at bostyreren argumenterer for sitt syn overfor retten. Hvilket nivå skal man legge seg på?

På Konkursrådets hjemmeside er det inntatt et rundskriv fra daværende Oslo skifterett (1998), som ble sendt alle bostyrere i hensikt å sikre en noenlunde ensartet praksis (https://www.konkursradet.no/beslag-i-konkursdebitors-loenn-mm-dekningsloven-s-2-11.5304613-300301.html). Essensen her er at man bør legge seg på et nivå tilsvarende det man får sitte igjen med av egen inntekt dersom man er underlagt en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Det bemerkes dog at en bobehandling normalt pågår i vesentlig kortere tid enn de normalt 5 år en gjeldsordningsperiode varer, og at det dermed kan være grunn til å være enda strengere i en konkurssituasjon. Samtidig vises det til dl. § 2-11 første ledd, som sier at beslagsretten i visse tilfelle kan reduseres.

Det må altså til en viss grad gjøres en konkret vurdering, men satsene i gjeldsordningssakene er et godt utgangspunkt. Iht satse ne fra 1. juli 2020, får skyldneren beholde følgende beløp pr mnd:

Enslig skyldner kr 9 232

Skyldner som er gift eller samboer (gjensidig forsørgelse) kr   7 817

Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer kr 15 634

Har skyldner barn under daglig omsorg økes månedsbeløpet slik:

0 – 5 år ,kr 2 995

6 – 10 år,kr 3 919

11 år og oppover (antar det går en øvre grense…),kr 4 948

Har man «kun» samvær med barn, og ikke daglig omsorg, gis det også et tillegg for dette pr barn, avhengig av alder og samværsfrekvens. Tillegget går fra kr 267 og opp til kr 3 109 pr barn.

Tilleggene for barn er antakelig ikke fult så relevante i en konkurssituasjon, da disse også skal dekke mer varige investeringer til fordel for barna, og som ikke gjør seg gjeldende i samme grad i den relativt korte perioden en bobehandling pågår.

Satsene blir justert hvert år med konsumprisindeksen, gjeldende fra 1.juli.

Som alternative mål for hvilken sats boet bør legge seg på nevnes satsene for sosialhjelp og minimumsytelsene etter folketrygden:

Laveste sats for minstepensjon utgjør pr 2020 kr 8 312 pr måned, før evt. skatt.

Gjeldende sats for sosialhjelp er kr 10 800 pr måned for ektepar, altså kr 5 400 pr. ektefelle.

Husk på at dersom du under en konkursbehandling må avstå en del v inntekten din til konkursboet så er du fritatt for å svare skatt av denne inntekten. Dette følger motsetningsvis av skatteloven § 2-33, der det heter  at «skyldneren skattlegges for inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter boet.»

Er du under konkursbehandling eller frykter å bli slått konkurs, og du har spørsmål til hvordan din privatøkonomi blir under, eller etter, en konkurs, så ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

 

Når kan du begjære arbeidsgiver konkurs?

Hvis du ikke får lønn eller feriepenger fra arbeidsgiver fordi arbeidsgiver ikke kan betale dette, kan du begjære arbeidsgiver konkurs under visse forutsetninger.

Hvordan skal du gå frem?

Du bør først forsøke å avklare direkte med arbeidsgiver hvorfor lønn eller feriepenger ikke har blitt betalt. Det kan skyldes andre årsaker enn at arbeidsgiver mangler betalingsevne.

Send påkrav dersom arbeidsgiver ikke betaler

Når du ikke får utbetalt lønn eller feriepengene til avtalt dato, bør du sende et skriftlig påkrav (kravbrev) til arbeidsgiver så snart som mulig. For å kunne dokumentere at du har gjort dette, kan det være en fordel å sende dette rekommandert. I påkravet må det stå hva kravet gjelder, hvilket beløp og hvilken tidsperiode arbeidsgiver skylder deg penger for. Du bør gi arbeidsgiver helst to ukers frist, slik at denne har mulighet til å få besvart dette.

Når kan du sende konkursvarsel?

Fire uker etter at du sendte påkrav til arbeidsgiver og denne fortsatt ikke har betalt, kan du sende arbeidsgiver et konkursvarsel. Dette skal forkynnes for arbeidsgiveren.

Hva skal konkursvarselet inneholde?

  • Beløp, hva kravet gjelder og periode for kravet
  • Betalingsfrist på to uker fra konkursvarselet er forkynt
  • Henvisning til tidligere sendt påkrav
  • Opplysning om at hvis ikke kravet betales innen to uker, gis det adgang til begjære konkurs etter konkursloven § 63
  • Gjør arbeidsgiver oppmerksom på at insolvens antas å foreligge når betaling uteblir etter at konkursvarsel er sendt

Konkursvarselet skal sendes til hovedstevnevitnet i dne kommunen arbeidsgiver har sitt hovedsete.

Når kan konkursbegjæring sendes?

Når betaling av kravet uteblir etter at fristen i konkursvarselet er forkynt for arbeidsgiver, kan det sendes konkursbegjæring til tingretten hvor arbeidsgiver ar sitt hovedkontor.

Koster det noe å begjære arbeidsgiver konkurs?

Normalt må en som begjærer konkurs (konkursrekvirent) stille sikkerhet for boomkostningene. Når arbeidsgiver ikke betaler lønn og arbeidstaker begjærer konkurs vil imidlertid ikke dette gjelde. I slike tilfeller er det Staten som står for sikkerhetsstillelsen.

Arbeidstakers utgifter i forbindelse med konkursbegjæring er begrenset til det det vil koste å sende påkrav, konkursvarsel og konkursbegjæring. Retten tar i rettsmøte stilling til om vilkårene for å åpne konkurs er oppfylt. Både den som krever konkurs åpnet og skyldner er innkalt til dette rettsmøtet.

Hva skjer når det er åpnet konkurs hos arbeidsgiver?

Når det er åpnet konkurs hos arbeidsgiver kan arbeidstaker søke dekning  av lønn og andre krav fra den statlige lønnsgarantien. Bostyrer vil sende oppsigelse til de ansatte om det ikke skal være fortsatt drift. Bostyrer vil orientere de ansatte om lønnsgarantiordningen og be om at ansatte som ikke har mottatt lønn eller feriepenger mv. sender lønnsgarantisøknad med dokumentasjon til denne slik at bostyrer kan vurdere søknaden. Bostyrers innstilling vil deretter bli sendt til NAV Arbeid og Ytelser lønnsgaranti som deretter fatter vedtak for de ulike søkerne.

Det er viktig at arbeidstaker ikke venter for lenge med starte prosessen med å kreve utbetalt lønn. Mer om lønnskrav og hvordan søke dekning av lønn og feriepenger når arbeidsgiver har gått konkurs kan blant leses i våre artikler « Lønnskrav i konkursbo» og « Når arbeidsgiver går konkurs – lønnsgarantiordningen».

Ta gjerne kontakt med oss, dersom du ønsker bistand vedrørende dette temaet eller andre konkursrelaterte temaer. Artikkelforfatteren er partner i insolvensavdelingen hos Langseth Advokatfirma DA.

 

Insolvens som vilkår for konkurs

Enten man begjærer seg selv konkurs (oppbud) eller man for rettet en konkursbegjæring mot seg er det et vilkår for åpning av konkurs at skyldneren er insolvent. Reglene som behandles i det følgende gjelder både for personlige konkurser og selskapskonkurser.

Når foreligger insolvens?

Konkursloven § 61 inneholder følgende definisjon av insolvens:

«Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, med mindre betalingsudyktigheten må anses å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter til sammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.»

Første setning beskriver vilkåret om betalingsudyktighet: Illikviditet

Andre setning beskriver vilkåret om underbalanse : Insuffisiens

Insolvens foreligger  når skyldneren er både illikvid og insuffisient

Hvem beslutter åpning av konkurs?

Det er tingretten som beslutter om konkurs skal åpnes.

Hovedkriteriet for å åpne konkurs fremgår av konkurslovens § 60:

Er debitor insolvent, skal vedkommendes bo tas under konkursbehandling når det begjøres av debitor eller en kreditor.

I dette ligger det to krav, nemlig at det må foreligge en begjæring og at debitor er insolvent.

Argumenter mot konkursåpning

Debitor som får rettet en konkursbegjæring mot seg vil bli innkalt til det rettsmøtet som skal behandle begjæringen. Det samme vil den som står bak begjæringen.

En konkursbegjæring etter konkursloven § 61 vil som regel bygge på dokumentasjon og argumenter som underbygger at vilkårene om illikviditet og insuffisiens begge er til stede. For å hindre at konkurs åpnes må skyldneren godtgjøre med høy grad av sannsynlighet at det ikke foreligger insolvens ved at vilkåret om både illikviditet og insuffisiens er til stede.

Erfaringsmessig blir argumentasjonen ofte av «teknisk» karakter, hvor inngående kjennskap til regnskap og hva som ligger i insolvensbegrepet inngår.

Se også artikkelen: «Nærmere om illikviditet og insuffisiens».

Oslomodellen mot useriøse aktører

Hva koster det å få åpnet konkurs?

Den som begjærer åpning av konkurs må levere en konkursbegjæring til tingretten. Dette gjelder enten det er en  kreditor som begjærer skyldneren konkurs eller en debitor som begjærer seg selv konkurs. I siste tilfelle snakker vi om oppbud.

Det er et absolutt vilkår for åpning av konkurs at skyldneren er insolvent. Insolvens er man om passiva overstiger aktiva og det ikke er utsikt til at man kan betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

For at dommeren skal ha best mulig beslutningsgrunnlag  må konkursbegjæringen være skriftlig og gjøre rede for kravet og de forhold som taler for at skyldneren er insolvent.

Hva koster det å begjøre noen konkurs?

Det er ikke gratis å begjære andre konkurs. Det følger av konkursloven at den som begjærer konkurs skal forskuddsbetale et beløp til sikkerhet for omkostninger ved bobehandlingen. Beløpet er satt til 50 ganger rettsgebyret, dvs kr 59 950 i 2021. Det er ikke snakk om ansvar utover dette. I de aller fleste tilfeller vil sikkerhetsbeløpet gå med i bobehandlingen – og være tapt.

Ansatte betaler ingen ting

Har du krav på forfalt lønn eller feriepenger hos din arbeidsgiver er du fritatt fra å stille sikkerhet om du begjærer arbeidsgiver konkurs.

Oppbudsbegjæring – koster ingen ting

En skyldner, enten det er en person eller et selskap, betaler ingen ting om man begjærer seg selv konkurs ved levering av oppbudsbegjøring til retten.

Standarddokumenter

I tillegg til eventuelle gebyrer vil det kunne påløper kostnader knyttet til utformingen av konkursbegjæringen. I det fleste tilfelle vil dette være så enkelt at man kan greie seg ved å  med et av de standardskjemaene som er utarbeidet. Se for eksempel Konkursrådet: www.konkursraadet.no

Skulle det være behov for hjelp til utformingen av konkursbegjæringen/oppbudsbegjæringen eller til fremleggelse av dokumentasjon for insolvens, så ta kontakt med en av våre advokater i avdeling for Konkurs, restrukturering og rekonstruksjon