Krav i konkursbo Arkiver - Langseth Advokatfirma

Oppdragsgivers solidaransvar for lønnsforpliktelser

Publisert i Daglig leders rolle, Konkurs, Krav i konkursbo, Krav i konkursbo, Krav i konkursbo, Regress, solidaransvar for lønnsforpliktelser.

Etter allmenngjøringsloven § 13 kan en oppdragsgiver som har satt ut arbeid til en oppdragstaker (typisk underentreprenør) bli holdt solidarisk ansvarlig for lønnsforpliktelser til arbeidstakere som er ansatt i oppdragstakeren dersom disse ikke mottar lønn fra sin arbeidsgiver i forbindelse med oppdraget.

Ansvaret gjelder både ved utsetting av arbeid og ved innleie av arbeidstakere.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2010 og gjelder der en entreprenør eller leverandør har påtatt seg å utføre et oppdrag innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift og der det benyttes en eller flere underleverandører/underentreprenører til å utføre deler av oppdraget. Bestemmelsen er særlig aktuell innenfor bygg- og anleggsbransjen.

Hva kan oppdragsgivere holdes ansvarlige for?

Ansvaret omfatter forfalt lønn og overtidsgodtgjørelse etter allmenngjøringsforskrifter og feriepenger etter ferieloven som er opptjent i tilknytning til det aktuelle oppdraget.

Dersom de ansatte i sine arbeidsavtaler har avtalt en høyere lønn enn den minstelønnen som følger av allmenngjøringsforskriftene, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for minstelønnen.

Når er solidaritetsansvaret aktuelt?

Solidaransvaret inntrer nå lønnen har forfalt til betaling, men ikke blitt utbetalt. Utbetalingstidspunktet vil normalt fremgå av arbeidsavtalen.

Arbeidstakeren må sende et skriftlig krav til oppdragstakeren innen tre måneder etter at lønnen forfalt til betaling. Kravet må dokumenteres med for eksempel arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og kontoutskrifter.

Oppdragsgiver har en frist på tre uker til å betale. Før oppdragsgiver betaler lønnskravet bør det kontrolleres om arbeidsgiver/oppdragstaker har betalt lønnen i mellomtiden.

Arbeidstakeren står fritt til å fremme kravet mot hvem han vil dersom det er flere oppdragstakere. Han trenger ikke først å fremme krav mot sin egen arbeidsgiver. Arbeidstakeren kan likevel kun rette krav mot oppdragsgivere som er plassert over arbeidstakerens arbeidsgiver i kontraktskjeden.

Regress

Oppdragsgivere som innfrir lønnskrav kan kreve dette tilbakebetalt av oppdragstaker (arbeidsgiver).

I slike tilfeller kan det være aktuelt for oppdragsgiver å holde tilbake betaling til oppdragstaker for utført arbeid.

Dersom det er flere oppdragsgivere kan den oppdragsgiveren som innfrir kravet kreve regress hos de øvrige. Ofte er det inntatt en klausul i kontrakten om dette.

Solidaransvar og konkurs

Dersom arbeidsgiver går konkurs må de ansatte fremme sitt lønnskrav til konkursboet og den statlige lønnsgarantiordningen. Arbeidstakeren kan altså ikke velge om kravet skal rettes mot lønnsgarantiordningen eller en oppdragsgiver under solidaransvaret.

Dersom oppdragsgiver har betalt arbeidstakers lønnskrav som kunne vært krevd dekket under lønnsgarantiordningen, vil oppdragstakeren kunne tre inn i arbeidstakers krav mot konkursboet. Oppdragsgivere bør i slike tilfeller kontakte oppnevnt bostyrer.

Hva kan du som oppdragsgiver gjøre når du mottar et lønnskrav begrunnet i solidaransvaret?

Det bør først avklares med oppdragstaker om lønn er utbetalt eller ikke. Dersom oppdragstaker mener lønn er utbetalt, bør du motta dokumentasjon på lønnsutbetalingen.

Dersom arbeidstakeren ikke har mottatt lønn, bør oppdragstaker oppfordres til å utbetale lønn.

Det mottatte lønnskravet må kontrolleres. Er det fremlagt godkjente timelister og er det benyttet riktig timesats? Husk at det kun er minstelønnen som kan kreves dekket under solidaransvaret, og at det gjelder ulike timesatser for faglærte og ufaglærte og for ansatte under 18 år.

Hvis det er flere oppdragsgivere bør disse varsles om det mottatte kravet, slik at arbeidstakerne ikke mottar dobbel betaling tilfelle kravet er fremmet mot flere.

Krav i konkursbo

Publisert i Ukategorisert.

Det er viktig å huske å melde krav i konkursbo når du har utestående hos det konkursrammede selskapet. Om det er penger i konkursboet til fordeling blant kreditorene risikerer du å miste retten til helt eller delvis betaling om du unnlater å melde ditt krav.

Både privatpersoner, det offentlige og selskapet kan melde krav. Retten setter en frist for å melde krav. Kreditor må forholde seg til fristen og kunne dokumentere sitt krav. Krav som meldes i et konkursbo har ikke innbyrdes lik rett. Med andre ord vil krav med best prioritert dekkes fullt ut før det eventuelt gis dekning til øvrige prioriteter.

Hva er fristen for å melde et krav?

Krav i konkursbo skal som en hovedregel meldes innen den fastsatte fordringsfristen. Fristen settes av tingretten/byfogden iht. konkursloven § 109.

Alle konkursåpninger kunngjøres bl.a. på hjemmesidene til Brønnøysundregistrene, og konkursboet til et selskapet vil være registrert som en egen enhet med kontaktinformasjon til bostyrer. Her vil også fordringsfristen være tilgjengelig, altså fristen for å melde krav i konkursboet.

Anmeldelsesfristen er ikke preklusiv. Ved anmeldelse av fordringer etter fristens utløp vil fordringen likevel noteres mot at anmelderen å erstatter konkursboet de eventuelle omkostninger som påløper som følge av at den er for sent anmeldt, jf. konkursloven § 115.

Hvilken dokumentasjon må legges ved kravet?

Ved anmeldelse av krav i konkursbo skal kreditor legge ved den dokumentasjonen som «tjener som bevis for fordringene». Kreditor må oppgi kravets størrelse og legge ved kopi av fakturaer, avtale eller annet. Ved prøving av fordringen kan bostyrer ha behov for ytterligere dokumentasjon, og aktuelle kreditor vil da bli kontaktet.

Hvilken prioritet har din fordring?

Prioritetsreglene for krav i konkursbo finner vi i dekningsloven kapittel 9. Reglene avgjør i hvilken rekkefølge fordringene skal dekkes. Rekkefølgen er:

1. Massefordringer – §9-2

Eksempelvis omkostninger fra bostyrer, tingretten/byfogden, utgifter ved å fremme konkursbegjæring mm.

2. Førsteprioritetskrav § 9-3

Eksempelvis lønn og feriepenger til selskapets arbeidstakere mm.

3. Andreprioritetskrav §9-4

Eksempelvis skattekrav og merverdiavgift mm.

4. Uprioriterte fordringer (alminnelige konkursfordringer) §9-6

Eksempelvis faktura for varer eller tjenester mm. Krav som ikke går under punkt 1-3 over vil være uprioritert fordring, med unntak av de krav som nevnes under i punkt 5.

5. Etterprioriterte fordringer §9-7

Eksempelvis renter som påløper etter konkursåpning, tvangsmulkt fra det offentlige mm.

Når et konkursbo skal avsluttes og midlene skal fordeles blant kreditorene så vil krav under punkt 1 ovenfor dekkes fullt ut, og deretter vil krav under punkt 2 dekkes fullt ut osv. Dette prinsippet fortsetter til det ikke lenger er midler til fordeling blant kreditorene.

Eksempelvis kan konkursbehandlingen ende med at krav i konkursboet som er meldt som massefordringer og førsteprioritetskrav vil få dekket sitt krav med 100 %, mens krav med andreprioritet vil kun få en dividende på 48 %. Etter denne fordelingen vil det ikke være tilstrekkelig midler i konkursboet til å overhode gi utbetaling til uprioriterte og etterprioriterte fordringer, og disse vil derfor ikke motta midler.

Prøving av fordring

Før boet avsluttet, og det er tilstrekkelig midler til fordeling blant kreditorene jfr kkl § 111, vil bostyrer foreta en fordringsprøvelse. Når du har meldt krav i konkursbo vil du motta en invitasjon til fordringsprøvelse fra bostyrer.

Kontrakt med selskap som går konkurs – hva nå?

Publisert i Konkurs.

Formålet med denne artikkelen er å gi en innføring til hva en kontraktspart kan forvente seg når selskapet en hadde avtale med går konkurs.

Vi opplever ofte i forbindelse med konkursboer at det foreligger enten ensidige eller gjensidige uoppfylte kontrakter. Disse avtalene kan normalt omfatte kjøp av en ting eller ytelse, samt fortløpende tjenester som levering av varer. Avtalen kan også bestå av andre ting enn pengekrav.

En gjenganger er at konkursselskapet har en leieavtale om kontor- og/eller lagerlokaler, som ikke er brakt til opphør før konkursåpning.

Rettigheter og plikter

Hva partene kan forvente av rettigheter og plikter fremgår i all hovedsak av dekningslovens kapittel 7. Bestemmelsene i kapitlet regulerer i utgangspunktet de fleste typer avtaler – herunder f. eks leie av forretningslokaler, kjøpsavtaler m.v.

Konkursboet har anledning til å tre inn som kontraktspart i konkursselskapets sted – det betyr i så fall at konkursbo og de(n) kontraktsparten(e) blir bundet av kontraktsvilkårene som fremgår av avtalen. Avtalen kan selvfølgelig reforhandles til gunst for begge parter, men som hovedregel fortsetter avtalen som den ble opprinnelige inngått. Det medfører at partene også kan bli holdt erstatningsansvarlig hvis avtalens vilkår brytes.

Bostyrer skal på spørsmål fra avtaleparten melde i fra om at boet trer inn i selskapets fortløpende forpliktelser eller ikke.

Bostyrer skal alltid sende gårdeier / utleier et brev fra konkursboet, hvor det meldes om inntreden eller ikke-inntreden i leieavtalen etter bestemmelsen i dekningsloven § 7-10.

Det er viktig å bemerke at boet har en rett til å tre inn i en avtale – ikke en plikt, det er bare boet som kan velge om avtalen skal oppfylles. Kontraktsparten kan ikke kreve at boet trer inn som part. Det er boets privilegium å velge hvilke kontrakter som er verdt å fortsette.

Er lokalene av avgjørende betydning for videre virksomhet, kan en bostyrer vurdere å tre inn i kontrakten for en kortere periode. En slik løsning vil på sikt kunne resultere i flere midler til boet.

Kontraktspart har fått melding om ikke-inntreden i avtalen – hva betyr det?

Med utgangspunkt i eksempelet om leieavtale med gårdeier ovenfor, melder bostyrer ikke-inntreden til gårdeier. Gitt at meldingen om ikke-inntreden i leieavtalen er gitt rettidig
(4 uker fra konkursåpning) vil gårdeier/utleier måtte akseptere ikke-inntredenen.

Det betyr at skyldig leie da må meldes inn til boet som et krav, og vil få dette dekket hvis det er aktiva i boet.

Tilsvarende vil andre kontraktsparter kunne meld krav for det tap de lider ved at kontrakten ikke blir gjennomført.

Det er imidlertid noen bo som avsluttes med utlodning etter konkursloven § 128. Det betyr at det er avdekket nok midler til å betale kreditorene helt eller delvis – normalt kun en mindre dividende (prosentandel) av kravet. Hvis det er begrenset med midler, vil de med høyest prioritering få dekning først – dvs. ofte skattemyndighetene og kemnerkontoret.

Har du spørsmål om hva som skjer med kontrakter når et selskap går konkurs, kan du ta kontakt med oss.

Våre advokater behandler en rekke konkursbo som daglig gjøremål, og vårt kontor består av fire bostyrere, samt flere ansatte advokater med spisskompetanse innen insolvens.