Krav på erstatning Arkiver - Langseth Advokatfirma

Er de som smittes av Covid-19 på jobb yrkesskadeforsikret?

Publisert i Erstatning etter yrkesskade og yrkessykdom.

Folketrygdloven har egne bestemmelser om yrkesskader, som gir enkelte økonomiske særfordeler for de som skades i arbeid. Videre må alle arbeidsgivere tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, som eksempelvis dekker inntektstap om ansatte skades i en arbeidsulykke.

Hva er en yrkessykdom?

Etter folketrygdloven § 13-4, er visse sykdommer man påføres i arbeid likestilt med yrkesskade. Mest kjent er kanskje hørselsskader, løsemiddelskader og andre sykdommer man påføres grunnet påvirkning av skadelige stoffer på jobben. Men også enkelte smittsomme sykdommer omfattes.

Er Covid -19 en yrkessykdom?

Det er en egen forskrift som regulerer hvilke smittesykdommer og situasjoner som omfattes.

Covid-19 er inntatt i en ny bestemmelse i forskriften. Den har tilbakevirkende kraft til 1. mars 2020. Denne endringen omfatter både folketrygdens regler og yrkesskadeforsikringen.

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner

Det er kun dersom man får covid 19-med «alvorlige komplikasjoner» man omfattes av forskriftens regler om yrkesskader.

Hva som kreves for at man har en alvorlig komplikasjon, er uklart. Dette vil vi trolig få mer avklaringer på etter hvert som vi ser mulige senskader av sykdommen. Poenget er etter å dekke inntektstap og legeutgifter for de som blir hardt rammet og langvarig syke.

Ikke alle arbeidstakere omfattes

Reglene om at smitte med covid-19 er å anse som en yrkessykdom, gjelder primært ansatte i helsevesenet som er særlig smitteutsatt. Men også andre yrker hvor man jobber i miljøer med stor risiko for sykdoms- eller smittefare skal omfattes.

I følge bestemmelsen omfattes de som smittes under arbeid på lege- eller tannlegekontor, sosialkontor, i medisinske institusjoner, sosiale institusjoner og utekontakter, barneheim, aldersheim o.l. eller ved annen yrkesutøvelse der virksomheten skjer i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare.

Typisk lærere og ansatte i barnehager har arbeidsområder hvor de lett kommer i kontakt med personer som er smittet, selv om de ikke er helsepersonell. Slik jeg forstår hensikten bak reglene, mener jeg de utvilsomt er omfattet. Utfordringen består trolig mer i å finne ut hvor man ble smittet. For det er fortsatt et krav om at man må smittes mens man er i arbeid for å omfattes av yrkesskadereglene.

Hva om du smittes av Covid-19 på hjemmekontoret?

Mange har arbeid som nevnt i forskriften, men jobber likevel av og til på hjemmekontor. Dette kan f.eks. være lærere mens skolene var stengt. Har man hjemmekontor og smittes av de man bor sammen med, så er man likevel ikke smittet under slikt arbeid som forskriften regulerer. Det må være en viss årsakssammenheng mellom arbeidet du utfører og smittepåvirkningen.

Hva er inngangsinvaliditet?

Publisert i Krav på erstatning, Krav på erstatning, Krav på erstatning.

For å ha et krav på erstatning må tre grunnvilkår være oppfylt. For det første må det foreligge et grunnlag for ansvar, for eksempel bilansvar eller yrkesskade. For det annet må det foreligge et økonomisk tap, ofte i form at et inntektstap eller ekstrautgifter til behandling eller medisiner.

For det tredje må det foreligge årsakssammenheng mellom skadehendelsen og det økonomiske tapet. I kravet til årsakssammenheng ligger at det må sannsynliggjøres (bevises) at den hendelsen man mener er ansvarlig faktisk har forårsaket skaden og det økonomiske tapet.

Inngangsinvaliditet- en del av kravet til årsakssammenheng

En del av årsaksvurderingen består i å undersøke om det kan foreligge andre årsaker til skaden. Om det foreligger andre årsaker vil man naturlig nok ikke ha krav på erstatning.

Et eksempel på en slik annen årsak er når plager og symptomer ikke oppstod ved den hendelsen man mener er ansvarlig, men hadde oppstått tidligere. Om plagene var til stede allerede før skadehendelsen foreligger det vi kaller inngangsinvaliditet.

Inngangsinvaliditet i domstolene

Det har vært en rekke saker i domstolene om inngangsinvaliditet. En viktig avgjørelse er Høyesteretts dom i den såkalte Nakkesleng I-saken fra 1998. På side 1577 i dommen ble det uttalt følgende om inngangsinvaliditet:

Det må heller ikke være slik at helsebesværene etter uhellet bare er en fortsettelse av helsebesvær pasienten har hatt før uhellet.

Dersom tilstanden var til stede også før uhellet, og kan anses å være en fortsettelse av helsebesvær, vil det ikke foreligge årsakssammenheng. Det vil da foreligge en annen årsak til plagene.

Fastlegejournal- og inngangsinvaliditet

I praksis kommer spørsmålet om inngangsinvaliditet på spissen dersom skadelidtes journal viser at skadelidte hadde plager også før trafikkulykken. Spørsmålet er da om de tidligere plagene var varig tilstede og dermed var en inngangsinvaliditet, eller om de kun var forbigående. Forbigående plager vil ikke være en inngangsinvaliditet.

For å finne svaret på dette spørsmålet er det nødvendig å tolke de tidligere nedtegninger av plager og symptomer i fastlegejournalen.

Varige eller forbigående

Var de tidligere plagene kun til stede i en begrenset periode, altså forbigående, vil de tidligere plagene ikke representere en inngangsinvaliditet. Det vil da ikke foreligge en fortsettelse av helsebesvær inn til ulykkestidspunktet.

Dersom imidlertid skadelidtes journal viser at de tidligere plagene tidsmessig strekker seg helt inn til tidspunktet for trafikkulykken, kan tilstanden være et resultat av en inngangsinvaliditet.

Avgjørende er om de tidligere nedtegningene viser plager av samme art som de som foreligger etter hendelsen, og om plagene allerede var varige (kroniske) forut for ulykken. Om det er tilfellet har man en situasjon med fortsettelse av helsebesvær.

Og på samme måte: Om en tolkning av fastlegejournalen viser at de tidligere plagene ikke var varige, så vil det ikke foreligge en inngangsinvaliditet. Da vil det kunne foreligge et krav på erstatning, dersom de øvrige vilkår for erstatning er oppfylt.

I saker hvor skaden har skjedd i en trafikkulykke eller på jobb dekkes som regel nødvendige kostnader til juridisk bistand av det forsikringsselskapet som er ansvarlig. Les med om dekning gav kostnader til juridisk bistand her.

Advokat Einar I. Lohne er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med erstatningsoppgjør i over 25 år, og ført mer enn to hundre og femti erstatningssaker i retten over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadde. I januar 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør ved lav invaliditet, på Gyldendal forlag.

Nakkepasienter har krav på erstatning

Publisert i Ukategorisert.

VG har i flere artikler i 2020 fokusert på de problemer nakkepasienter har. En av artiklene hadde overskriften «Norske nakkepasienter er rettsløse». Det er ikke riktig. Nakkepasienter har krav på erstatning. Forsikringsselskapenes egen statistikk (Petrast 2019) viser tvert i mot at 25 % av de trafikkulykkene som fører til utbetaling av erstatning, gjelder nakkeskader/nakkedistorsjonsskader/whiplash. Ingen andre skader eller diagnoser medfører i nærheten så mange erstatningsutbetalinger.

VG skremmer unødig om krav på erstatning

Budskapet i VGs artikkel er at det nærmest er umulig å få erstatning for en nakkeskade, og at nakkepasientene taper sakene i domstolen. Jeg tror et slikt fokus fører til at mange som har rett på erstatning gir opp. For å fortelle nakkepasienter at det er all grunn til å fremme sitt krav om erstatning vil jeg knytte noen kommentarer til artikkelen.

Mange advokater gjør en for dårlig jobb

VG skriver at det etter tre høyesterettsdommer har blitt vanskeligere å vinne frem med krav om erstatning for nakkeskader. Det er kanskje riktig. Men grunnen er ikke selve jussen. Grunnen er at mange advokater bruker jussen på en feil måte.

Jeg leser ikke sjelden erstatningsdommer hvor det er tydelig at advokaten ikke har forstått for eksempel hvordan en årsaksvurdering skal gjøres. Da blir også resultatet i saken galt.

En årsak til dette tror jeg er at erstatningssaker er økonomisk atraktive saker for advokater, og at det derfor er mange advokater som ønsker å arbeide med dette. Når det samtidig er slik at nakkepasienter, som andre med behov for advokat, i dag velger den advokaten som er flinkest med søkemotorer på Google og ikke den advokaten som er flinkest i jussen kan det lett bli feil.

Medisin og juss må ikke blandes i et krav på erstatning

Jeg har stor forståelse for at skadelidtes pasientforeninger arbeider for at det skal stilles en riktig diagnose basert på objektive funn på røntgen, MR eller CT. Men vi er ikke der riktig enda. Det må vi bare erkjenne. Medisinsk diagnostisering og juridisk årsaksvurdering bygger fremdeles på at en nakkedistorsjonsskade/nakkeslengskade/whiplash er en såkalt bløtdelsskade. En slik forståelse legges til grunn av alle domstoler i Norge.

Dersom et krav om erstatning bygges på noe annet enn det som er allment akseptert medisin så vil det være dømt til å gå feil.

Slurvete fra lege

Enkelte leger og enkelte medisinske miljøer legger til grunn at en nakkedistorsjonsskade ikke er en bløtdelsskade – selv om det altså er allment akseptert.

En professor ved NTNU uttaler i VG at: «Han bestemte seg for å undersøke all forskning på nakkeslengskader og fant at det ikke finnes noen vitenskapelige bevis for at nakkesleng-bevegelsen kan forårsake kroniske nakkeplager eller skader.»

Dette er ikke riktig. Det er mange som får kroniske nakkeplager etter å ha vært utsatt for en nakkesleng-bevegelse.

For å sette NTNU-professorens uttalelse i rett lys kan vises til at Sosial- og helsedepartementet i 2000 fikk utarbeidet en rapport (SMM 5/2000 Nakkeslengskade, Diagnostikk og evaluering), hvor man etter å ha gjennomgått «all tilgjengelig litteratur vedrørende nakkeslengskader», konkludete med at: Til tross for enkelte andre funn, synes forekomsten av nakkeslengskade ved kollisjoner mellom to kjøretøyer å være temmelig lik i Norge, Nederland, Sverige, Storbritannia og Canada … omkring 2000 nye årlige tilfeller i Norge av bløtdelsskader i nakken (WAD grad I og II) forårsaket av biluhell.

Forekomsten av kroniske plager etter nakkeslengskader er altså den samme i Norge som i land vi ellers ofte sammenligner oss med.

Om leger som utreder nakkepasienter ikke legger til grunn allment akseptert medisin blir det naturlig nok vanskelig å komme frem til riktige resultater.

Nakkepasienter er slett ikke rettsløse – og har krav på erstatning

Min erfaring er at de tre dommene fra Høyesterett svært ofte anvendes feil av forsikringsselskapene. Konsekvensen er at det har blitt vanskeligere å komme frem til gode minnelige løsninger med selskapene.

Men om jussen brukes riktig i domstolene, har det ikke blitt vanskeligere å få til gode løsninger i retten – og nakkepasienter er slett ikke rettsløse.

Advokat Einar I. Lohne er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med erstatningsoppgjør i over 25 år, og ført mer enn to hundre erstatningssaker i retten. Han var i 13 år var nestleder i Landsforeningen for nakkeskadde (Norges Handikapforbund), og holder jevnlig foredrag for advokater om erstningsoppgjør. I januar ga han ut boken Erstatningsoppgjør ved lav invaliditet, på Gyldendal forlag. Boken omhandler erstatningsoppgjør etter nakkeskader.