Arbeidsgivers motregningsrett i arbeidstakers krav på lønn og feriepenger

Innledning

Motregning innebærer at to pengekrav avregnes mot hverandre så langt de gir dekning. Skylder A kr 1 000 til B, mens A samtidig har et krav mot B på kr 500, kan han benytte kravet til motregning og gjøre opp med B ved å betale kr 500.

A log B kan i de fleste tilfelle rettmessig avtale motregning seg imellom. Men A kan, på visse vilkår, også motregne uten at det foreligger noen avtale.

De grunnleggende motregningsreglene er ulovfestede, og har utviklet seg over lang tid, basert på juridisk teori og rettspraksis. En rekke lover regulerer motregningsadgangen på bestemte rettsområder, enten ved å utvide den eller ved å snevre den inn. Et eksempel på sistnevnte er arbeidsretten, der arbeidsgivers motregningsadgang er meget begrenset.

Nærmere om arbeidsgivers motregningsrett – hovedregelen

I hvilken utstrekning arbeidsgiver har rett til å motregne egne krav mot arbeidsgiver i hans krav på lønn og feriepenger er regulert i arbeidsmiljøloven (aml) § 14-15, tredje ledd. Bestemmelsen benytter ikke begrepet motregning, men snakker i stedet om trekk i lønn etc. Vurderingene og resultatet blir imidlertid det samme.

Hovedregelen er at trekk ikke kan gjøres i arbeidstakers krav på lønn, feriepenger eller annen arbeidsgodtgjørelse fra arbeidsgiver.

Bestemmelsen gjelder kun ordinære arbeidsforhold som definert i aml., dvs der en person er ansatt. Det spiller imidlertid ingen rolle om du er midlertidig ansatt, i prøvetiden, deltidsansatt, om du jobber på timebasis eller kun etter tilkalling, osv. Bestemmelsen omfatter derimot ikke konsulenter og annet innleid personale, freelancere o.l.

Unntak fra motregningsforbudet

Aml. § 14-15 tredje ledd lister opp enkelte unntak fra hovedregelen, som innebærer at det i visse tilfelle likevel vil være adgang for arbeidsgiver til å gjennomføre motregning. De mest praktiske av disse unntakene er at en motregningsadgang kan være nedfelt i særskilt lovbestemmelse, at arbeidsgiver kan foreta trekk i lønn for dekning av visse tjenestepensjonsordninger, og «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».

Det er ikke uvanlig at arbeidsavtaler inneholder en klausul om at dersom arbeidsgiver kommer i skade for å utbetale for mye i lønn, feriepenger eller andre ytelser til arbeidstaker, skal det beløpet som er for meget utbetalt kunne motregnes ved senere lønnsutbetalinger. En slik klausul har av mange vært vurdert som å være omfattet av unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-15 for forhåndsavtalt motregning.

Høyesterett har imidlertid i en dom avsagt 20. desember 2021 lagt til grunn at unntaksbestemmel-sen bare kan forstås som en adgang til i det enkelte tilfellet å forhåndsavtale motregning. F.eks. kan arbeidsgiver sette som forutsetning for å yte et lån til arbeidstaker at han skal ha rett til å motregne misligholdt nedbetaling av lånet i arbeidstakerens lønn.

Vi leser Høyesteretts dom slik at den nevnte klausulen og generell motregningsrett i seg selv ikke er ulovlig, det er kun håndhevingen av den som anses å være i strid med loven. Dette betyr at det ikke er påkrevet å endre de arbeidsavtalene som inneholder en slik klausul. Vi anbefaler likevel at man tar seg bryet verdt å utarbeide en ny arbeidsavtale dert klausulen utelates, slik at man unngår uklarheter og misforståelser fremover.

Konklusjon

Arbeidsgiver vil kun i visse unntakstilfelle ha rett til å motregne egne krav mot arbeidstakers  krav på lønn og feriepenger. Bakgrunnen for dette er at for de aller fleste av oss er lønnen den eneste inntektskilden, og det er avgjørende med forutberegnelighet – vi må være trygge på at lønnen kommer hver måned så vi får betjent boliglån og billån, betalt strømregningen, og har råd til både mat og bensin.

De nevnte hensynene gjør at selv der et av unntakene kommer til anvendelse og arbeidsgiver f.eks. har en avtalefestet motregningsadgang, kan han ikke trekke arbeidstaker mer i lønn pr måned enn at hun fortsatt har nok penger igjen til å dekke nødvendige leveomkostninger. De samme prinsipper bør gjøre seg gjeldende her som de som gjelder der Namsmannen gastsetter lønnstrekk på vegne av en kreditor.

Det som er sagt om ovenfor forbud mot en generell forhåndsavtalt motregningsrett hindrer selvsagt ikke arbeidsgiver å kreve tilbakebetalt for mye utbetalt lønn etc. på samme måte som et ordinært pengekrav.

Vi har omfattende erfaring med arbeidsrettslige spørsmål og med forhold tilknyttet pengekrav. Ta kontakt for en uforbindtlig samtale dersom du har behov for bistand!

 

 

Arbeidsgiver betaler ikke lønn og feriepenger: Hva kan du gjøre?

Dersom du som ansatt opplever at arbeidsgiver ikke utbetaler lønn eller feriepenger til avtalt tid, bør du så raskt som mulig ta kontakt med arbeidsgiveren din for å få avklart hvorfor du ikke har fått pengene du har krav på.

Svaret fra arbeidsgiver kan enten være at bedriften ikke har penger til å betale lønn og feriepenger, eller at arbeidsgiver av ulike grunner ikke vil betale.

Hvordan du som arbeidstaker bør gå frem for å få pengene dine, vil avhenge av hvilken forklaring arbeidsgiver har gitt for ikke å utbetale lønn og feriepenger.

Hvis arbeidsgiver ikke vil betale

Det første du bør gjøre er å beregne lønnskravet ditt og sende et skriftlig krav til arbeidsgiver. Det bør settes en kort betalingsfrist, f. eks en uke. Samtidig bør du gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at du vil forfølge saken rettslig dersom du ikke mottar betaling innen fristen.

Dersom du ikke mottar betaling innen fristen er neste skritt å ta ut en forliksklage. Forliksklage tas ut for forliksrådet i kommunen hvor arbeidsgiver holder til.

Etter at arbeidsgiver har sendt tilsvar vil det kalles inn til et rettsmøte i forliksrådet hvor det er tre mulige utfall

Dere blir enige og inngår en avtale (et rettsforlik),Forliksrådet avsier en dom eller saken innstilles og må bringes inn for tingretten.

Dersom det inngås et rettsforlik eller du har fått dom for kravet og arbeidsgiver fremdeles ikke betaler, kan du sende saken til namsfogden for tvangsinndrivelse.

Kan arbeidsgiver lovlig holde tilbake lønn og feriepenger?

Hovedregelen er at det ikke er lov for arbeidsgiver å holde tilbake eller foreta trekk i lønn og feriepenger. Arbeidsgivers adgang til å foreta lønnstrekk er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven § 14-15 2. ledd.

Selv om arbeidsgiver mener å ha et krav mot deg som ansatt, bør du altså ikke uten videre akseptere at arbeidsgiver holder tilbake eller foretar trekk lønn og feriepenger.

Når arbeidsgiver ikke kan betale

Dersom arbeidsgiver ikke har penger til å utbetale lønn eller feriepenger, kan arbeidsgiver slås konkurs. Dersom det åpnes konkurs, kan du søke dekning av lønn fra lønnsgarantifondet hos NAV.

For å slå arbeidsgiver konkurs må du gå frem på følgende måte:

Påkrav

Send arbeidsgiver et skriftlig krav om betaling med en kort betalingsfrist, f. eks. en uke. I påkravet må det stå kva kravet gjelder (lønn, feriepenger, bonus, annet), hvilket beløp og for hvilken periode arbeidsgiver skylder deg penger.

Konkursvarsel

Fire uker etter at du sendte påkrav må du sende et konkursvarsel til arbeidsgiver. Konkursvarslet må forkynnes for arbeidsgiver av Hovedstevnevitnet.

Konkursvarselet må inneholde

Vis til påkravet du har sendt. Gjenta beløpet arbeidsgiver skylder deg, hva kravet gjelder og hvilken periode.
Gi arbeidsgiver to ukers frist til å betale regnet fra forkynning av konkursvarselet.
Du må huske å skrive at «Det vil bli tatt ut konkursbegjæring dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp» og «Du gjøres oppmerksom på at ved behandlingen av konkursbegjæringen vil insolvens i alminnelighet antas å foreligge og konkurs kunne åpnes, når betaling uteblir etter at konkursvarsel er forkynt i henhold til konkursloven § 63».
Konkursvarselet må sendes i to eksemplarer til Hovedstevnevitnet. Du vil få beskjed når forkynning har skjedd.

Konkursbegjæring

Dersom arbeidsgiver fremdeles ikke har betalt når toukersfristen i konkursvarselet har gått ut, må du sende konkursbegjæring til tingretten der arbeidsgiveren din holder til.

Konkursbegjæring må være mottatt av retten innen to uker etter utløpet av betalingsfristen i konkursvarselet. Dersom du venter lenger, må du starte på nytt.

Forsinkelsesrenter

Ved forsinket betaling har du krav på forsinkelsesrente. Lovens forsinkelsesrente utgjør per i dag 8 %. Forsinkelsesrente kan kreves fra forfall og frem til betaling skjer. Forfall vil normalt være avtalt dato for lønnsutbetaling og følger normalt av arbeidsavtalen.

Forsinkelsesrente kan etter hvert utgjøre et betydelig beløp og vil normalt være et insentiv for arbeidsgiver til å gjøre opp for seg.

Ikke vent for lenge

Uansett om arbeidsgiver ikke kan eller vil betale lønn og feriepenger, bør du ta tak i saken uten å vente for lenge. Du kan ellers risikere å tape rettigheter hos den statlige lønnsgarantien og at kravet ditt foreldes.