Tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer

Innledning

Aksjeloven setter ingen begrensninger i hvor mange som kan eie et aksjeselskap eller hvor mange aksjer den enkelte aksjonær kan eie. Her er utgangspunktet full avtalefrihet, noe som åpner for sterkt varierende eiersammensetninger.

Dette gir i enkelte tilfeller lite praktiske situasjoner for selskapet og/eller aksjonærene. En minoritetsaksjonær kan bli sittende med en liten aksjepost som det ikke er noe marked for. Eller en liten eiergruppe kan blokkere beslutninger som et stort flertall ønsker gjennomført.

Finnes det noen løsning på dette?

Tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer – vilkår

Bestemmelsen i aksjeloven (asl) § 4-26 om «tvungen overføring av aksjer i datterselskap» vil i enkelte tilfelle kunne være redningen.

Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd der et aksjeselskap ønsker å tvangsinnløse aksjer i datterselskap, men 7. ledd i § 4-26 fastslår at bestemmelsen gjelder tilsvarende for «aksjeeier som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap». Dette betyr i praksis at også privatpersoner, Staten, statsforetak, stiftelser, ansvarlige selskap, m.fl. har tilsvarende rett til å tvangsinnløse aksjer. (For enkelhets skyld legges i det følgende til grunn at den overtakende aksjonæren er et aksjeselskap.)

Bestemmelsen hjemler det som normalt omtales som tvangsinnløsning av minoritets-aksjonærer. Dette innebærer i korte trekk at en aksjonær kan tvinge gjennom en overtakelse av minoritetsaksjonæren(e)s aksjer. Det mest sentrale vilkåret for en slik tvangsinnløsning er at den overtakende parten må eie minst 90 % av aksjene i selskapet og kontrollere minst 90 % av stemmene på generalforsamlingen.

Beslutning om tvangsinnløsning fattes av styret i det overtakende selskapet.

Ordlyden i asl § 4-26 kan oppleves som tungt tilgjengelig, så det kan være greit med et praktisk eksempel:

Selskapet TeleNorsk AS eier 94 % av aksjene i butikkjeden Jensens Teleutstyr AS, mens familien Jensen eier de resterende 6 %. Jensens Teleutstyr AS er en gammel familiebedrift. Familien Jensen er glad for å ha solgt mesteparten av sine aksjer til en god pris, men ønsker ikke å bidra til at det gjøres for store endringer i deres gamle selskap. TeleNorsk AS er et fremoverlent selskap med solide investorer i ryggen, og har store planer for utviklingen av Jensens Teleutstyr AS.

Minoritetsaksjonærene på sin side blokkerer stort sett alle de forslag de har mulighet til – deres formelle makt er kanskje liten, men i praksis kan de hindre enkelte beslutninger som majoritetseieren opplever som vesentlige. Det kan f.eks. gjelde vedtak om at aksjonærene skal være pliktige til å tilføre selskapet nødvendig egenkapital for å sikre ekspansjon, eller et vedtak som reduserer aksjonærenes rett til utbytte..

For å løse opp i slike uheldige eierkonstellasjoner gir asl § 4-26 majoritetsaksjonæren rett til å tvangsinnløse minoritetsaksjonæren på de ovenfor nevnte vilkår.

Tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer – pris

Løsningssummen – den prisen som skal betales for de aksjene som overtas – bør partene ideelt sett klare å forhandle seg frem til. I praksis viser dette seg ofte vanskelig. Innløsningssummen må da fastsettes ved skjønn, som innebærer at tingretten fastsetter prisen i samarbeid med sakkyndige skjønnsmenn, i tråd med skjønnslovens regler.

Skjønnet skal avholdes i den rettskretsen der selskapet har sitt forretningskontor. Kostnadene ved skjønnet skal normalt dekkes av det overtakende selskapet.

Tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer – alternative regler

Asl. § 4-25 åpner for at et aksjeselskap kan pålegge en aksjonær å overdra sine aksjer til selskapet selv, eventuelt til en tredjemann som selskapet godtar, dersom aksjonæren har «krenket selskapsforholdet vesentlig» eller det har «oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet, eller det foreligger andre tungtveiende grunner,…».

Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil og er forbeholdt de tilfeller der det er av særlig betydning for øvrige aksjonærer eller selskapet å få fjernet en aksjonær. Det skal sterke grunner til for at bestemmelsen kommer til anvendelse.

Trenger du råd ifbm. tvangsinnløsning?

Som det fremgår er reglene omkring tvangsinnløsning av aksjer ikke så enkle, og de fleste som lurer på om de kan kreve å få løse inn aksjer eller si nei til å bli tvangsinnløst vil oppleve et behov for juridisk bistand. Er dette en aktuell problemstilling for deg eller et selskap du er involvert så ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

 

 

Ulovfestet lojalitetsplikt overfor minoritetsaksjonærer

I en viktig dom fra 2020 slo Høyesterett fast at majoritetsaksjonæren(e) har en alminnelig, ulovfestet lojalitetsplikt overfor minoritetsaksjonærer. Brudd på denne plikten kan medføre erstatningsansvar.

Problemstilling

I den aktuelle saken var situasjonen at A (majoritetsaksjonæren) og B (minoritetsaksjonæren) sammen eide selskapet X AS. A fattet alene beslutning om at all virksomhet i X AS skulle flyttes over til Y AS, som A eide alene. Verken dagens aksjelov eller annen lovgivning gir pr i dag minoritetsaksjonæren et generelt vern mot illojal opptreden fra majoritetsaksjonæren.

B ble følgelig sittende igjen som medeier i et tomt selskap uten verdier. Dette fant B så urimelig at han saksøkte A med krav om erstatning.

Finnes det noe minoritetsvern i aksjeloven?

Aksjeloven § 5-21 har en bestemmelse om mindretallsvern, som skal hindre at det treffes beslutninger «som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning».

I §§ 5-22 flg. reguleres adgangen til å gå til søksmål med påstand om at en beslutning er ugyldig, f.eks. fordi den strider mot § 5-21.

Bestemmelsen har imidlertid en vesentlig begrensning, nemlig at den kun gjelder i forhold til beslutninger truffet av generalforsamlingen.

Aksjelovens kapittel 5, VI har regler om gransking. Disse går i korthet ut på at dersom en tidel av den aksjekapitalen de fremmøtte aksjonærene representerer stemmer for gransking på en generalforsamling så kan  det fremmes begjæring om at tingretten  skal beslutte dette. I og med at et begrenset antall aksjonærer kan få iverksatt en gransking kan reglene anses som et bidrag til vern av minoritetsaksjonærene.

Granskingsreglene inneholder imidlertid ikke i seg selv noen regler som direkte verner minoritetsaksjonærene, og reglene definerer ikke hva som kan anses som brudd på minoritetens rettigheter.

Frem til nylig har det derfor langt på vei manglet et generelt grunnlag for at minoritetsaksjonærene skal kunne kreve erstatning dersom majoritetsaksjonærene skaffer seg en urimelig fordel på deres bekostning, så lenge dette skjer utenom generalforsamlingen.

Høyesterett har fastslått at vi har en ulovfestet lojalitetsplikt

I 2020 avsa imidlertid Høyesterett en dom som endrer på dette (se https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2020-1947-a?q=HR-2020-1947-A. Dommen gjaldt – litt forenklet – en sak der A AS var morselskap i et konsern, som omfattet datterselskapene X AS og Y AS.  B AS var minoritetsaksjonær i X AS, men hadde ingen aksjer i Y AS. A AS gjennomførte en vederlagsfri overdragelse av virksomheten i X AS til Y AS. Dermed ble B AS sittende som minoritetsaksjonær i et sovende selskap uten verdier, mens A AS hadde sikret seg eierskap alene til hele den aktuelle virksomheten.

Dette falt naturlig nok B AS tungt for brystet, og selskapet saksøkte A AS med krav om erstatning for det tapet selskapet var blitt påført. Søksmålet førte ikke frem i de to første instansene, men i Høyesterett fikk B AS medhold.

Høyesterett uttaler i dommen at «På bakgrunn av lovforarbeidene er det etter min mening klart at loven må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt. Også i juridisk litteratur er det støtte for at det gjelder en lojalitetsplikt som rekker videre enn aksjelovens bestemmelser».

Hva innebærer lojalitetsplikten?

Om innholdet i denne lojalitetsplikten uttalte Høyesterett at det er naturlig å trekke en parallell til aksjelovens øvrige regler om minoritetsvern og til aksjelovens grunnprinsipper om likebehandling mv.

Det er naturlig å lese dommen som et tydelig signal til alle aksjeeiere om at illojale handlinger fra flertallsaksjonærene ikke vil bli akseptert. Brudd på lojalitetsplikten kan resultere i erstatningsansvar, basert på de samme prinsipper for uaktsomhetsansvar som følger av erstatningsreglene i aksjelovens kap. 17.

Det er særlig verdt å merke seg at Høyesterett fastslår at det må gjelde et strengere aktsomhetskrav for majoritetsaksjonærene, da disse må «forventes å ha innsikt i og forståelse for beslutningene som treffes».

Videre presiserer Høyesterett at morselskap i konsern vil ha en «særlig aktsomhetsplikt». Dette basert på at morselskap har en bestemmende innflytelse over konsernselskapene.

(Dommen er avsagt under dissens 3:2, men det er viktig å merke seg at alle dommere var enige om at det må konstateres en alminnelig ulovfestet lojalitetsplikt for majoritetsaksjonærene overfor minoritetsaksjonærene, uenigheten gikk på helt konkrete forhold i den aktuelle saken.)

Er du minoritetsaksjonær i et selskap og føler deg illojalt behandlet, eller er du majoritetsaksjonær og vil forsikre deg om at du ikke kan beskyldes for illojal opptreden, ta kontakt og vi kan hjelpe deg med å ta de rette valgene!