Hvordan skjer en nedbemanning?

Har din virksomhet behov for nedbemanning? Arbeidsmiljøloven gir et sterkt vern for arbeidstakere. Men det betyr ikke at det er umulig med oppsigelse av ansatte. Det betyr at du må kjenne reglene før du setter i gang. Erfaring viser at dette kan gå helt fint om du følger reglene i boken. Trår du feil, kan det derimot bli veldig dyrt.

Saklig grunn til nedbemanning

Det er et krav etter arbeidsmiljøloven § 15-7 at virksomheten har saklig grunn til oppsigelse. Men virksomheten trenger ikke å være på konkursen rand for at det skal være saklig å si opp ansatte. Det er tilstrekkelig at det foreligger en bedriftsøkonomisk forsvarlig vurdering. Derfor blir styrebehandling og styreprotokoll viktig. Du må kunne dokumentere i ettertid at dette har blitt vurdert, og at alternativer til oppsigelse har blitt vurdert.

Styret kan gjerne gi føringer for nedbemanningen, men ellers kan selve gjennomføringen gjerne delegeres for eksempel til daglig leder.

Utvalgskrets

Det må besluttes blant hvilke ansatte det skal velges for nedbemanning. I utgangspunktet er hele virksomheten utvalgskrets, men dersom det finnes saklig grunn, kan en snevrere utvalgskrets besluttes. En utvalgskrets kan avgrenses geografisk, eller til avdeling eller funksjon. Men det må begrunnes godt hvorfor man begrenser kretsen til mindre enn hele virksomheten.

Utvalgskriterier

Innenfor utvalgskretsen må det velges ansatte som det kan være aktuelt å gi oppsigelse. Den utvelgelsen må også skje saklig. Derfor er det viktig på definere utvalgskriterier. Saklige utvalgskriterier kan for eksempel være:

  • Ansiennitet
  • Formell kompetanse
  • Bedriftskritisk kompetanse

Drøfting med tillitsvalgte

Både behovet for nedbemanning, utvalgskretsen og utvalgskriteriene bør drøftes med virksomhetens tillitsvalgte. Det bør settes opp referat fra møtet med de tillitsvalgte.

Dersom virksomheten ikke har tillitsvalgte, kan det gjennomføres et allmøte med de ansatte der dette gjennomgås, og der de ansatte får anledning til å komme med synspunkter.

Individuelle drøftingsmøter

Drøftingsmøtet er obligatorisk så langt det er mulig. Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1.

Det bør lages en matrise med navn på alle ansatte i utvalgskretsen og utvalgskriteriene. Ledelsen kan da gjerne gi poeng for hver enkelt ansatt for hver av utvalgskriteriene. De ansatte med lavest samlet score kalles deretter inn til et individuelt drøftingsmøte. Kall gjerne inn noe flere enn det antall ansatte det er aktuelt å si opp.

Det er veldig viktig at beslutning om hvem som skal sies opp ikke er tatt før drøftingsmøtene. Informasjonen som kommer frem i drøftingsmøtet må vurderes av ledelsen før endelig beslutning tas.

Under drøftingsmøtet skal arbeidsgiver gjøre rede for behovet for nedbemanning, utvalgskrets og kriterier. Videre er det viktig å lytte til den ansattes innspill. Han eller hun bør ha fått anledning til å ta med en rådgiver til drøftingsmøtet.

Oppsigelsen

Det er strenge formkrav til selve oppsigelsen. Den må etter arbeidsmiljøloven § 15-4 inneholde en rekke opplysninger til arbeidstaker. Mangler dette, er den ugyldig.

Trenger jeg advokat?

Det koster noen kroner å bruke advokat, men erfaringen viser at det lett blir mye dyrere om man lar være. Trår man først feil i prosessen, kan den ansatte få krav på betydelig erstatning og oppsigelsen kan være ugyldig. Derfor kan det være lurt å søke noen råd gjerne tidlig i prosessen, så kan det meste gjøres av deg selv alene.

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med saker om arbeidsrett i mer enn 20 år.

Hva har jeg krav på i en sluttpakke?

Når arbeidsgiver varsler nedbemanning, kan jeg kreve en sluttpakke isteden? Hvor mye har jeg i så fall krav på i sluttpakke?

Hva er en sluttpakke?

Med en sluttpakke mener vi som regel en avtale om at en ansatt fratrer sin stilling mot en økonomisk kompensasjon.

Når har jeg krav på en sluttpakke?

Det finnes ingen generelle regler om sluttpakke i arbeidsmiljøloven. En sluttpakke er en avtale som fremforhandles ved frivillighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For arbeidsgiver kan det ha en verdi å få avsluttet et arbeidsforhold uten konflikt, og heller betale noen kroner for det. Også for arbeidstaker kan en tvist om oppsigelse er gyldig være belastende. Da kan det være gunstigere å få en økonomisk kompensasjon og heller fratre frivillig.

For at din arbeidsgiver i det hele tatt skal kunne foreta en nedbemanning, må det foreligge saklig grunn. Behov for å kutte kostnader vil normalt gi saklig grunn, så som regel er ikke det den største utfordringen. Det neste arbeidsgiver må gjøre, er å definere en utvalgskrets. Det vil si en krets av medarbeidere det skal nedbemannes blant. Som utgangspunkt er hele virksomheten utvalgskrets, men det kan finnes saklig grunn til å lage utvalgskretsen smalere.

Så må det defineres utvalgskriterier, og det bør gjøres i samarbeid med tillitsvalgte. Utvalgskriterier kan være kompetanse, ansiennitet osv. Først når alt dette er gjort, kan det være mulig med individuelle drøftingsmøter. Der skal det drøftes med hver enkelt opp mot utvalgskriteriene og dessuten hvilke konsekvenser en oppsigelse vil få for den enkelte.

Det skal vurderes alternativer til oppsigelse, og da er omplassering naturlig å vurdere. Du vil også ha fortrinnsrett til stillinger du er kvalifisert for.

Selve oppsigelsen må følge strenge formkrav.

Som du skjønner er det mange fallgruber for arbeidsgiver ved nedbemanning. Og dersom det oppstår tvist om oppsigelsens gyldighet, har du rett til å stå i stillingen helt til tvisten er avgjort. Dersom arbeidsgiver har begått feil i nedbemanningsprosessen, kan det være ekstra motiverende for arbeidsgiver å heller tilby en sluttpakke for å løse problemet.

Hvor mye kan jeg kreve i sluttpakke?

Ettersom sluttpakke ikke er noe du kan kreve etter arbeidsmiljøloven, blir det helt avgjørende hva du kan klare å forhandle deg til. Hvorvidt arbeidsgiver har trådt feil i prosessen, kan ha betydning, men selvsagt også hvor god økonomi virksomheten har.

Fritak for arbeidsplikt i oppsigelsestid er ofte et minimumskrav fra arbeidstaker. I noen saker er det mulig å forhandle frem en etterlønn i tillegg. Etterlønnen vil ofte bli utmålt som et antall månedslønner.

Trenger jeg advokat?

Arbeidsmiljøloven gir et sterkt vern for arbeidstaker. En advokat vil kjenne til hvordan disse reglene kan gi deg muligheter til å forhandle frem en best mulig sluttpakke.

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med saker om arbeidsrett i mer enn 20 år.

Jeg har fått innkalling til drøftingsmøte. Hva gjør jeg?

Når du mottar innkalling til drøftingsmøte, betyr det at din arbeidsgiver vurderer å avslutte ditt arbeidsforhold. Hva bør du gjøre?

Regelverket

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-1 at før en arbeidsgiver tar beslutning om oppsigelse av en ansatt, må han drøfte spørsmålet med den ansatte selv og med tillitsvalgte. Oppsigelse krever saklig grunn, og formålet met drøftingen er å gi arbeidsgiver et bedre grunnlag for å kunne vurdere saklighetskravet. Regelverket er strengt på at det ikke må tas beslutning om oppsigelse i forkant av drøftingsmøtet. Rettspraksis viser at domstolene legger stor vekt på at arbeidsgiver passer på slike saksbehandlingsregler som drøfting.

Oppsigelse på grunn av arbeidsgivers forhold

Et behov for nedbemanning kan gi saklig grunn til oppsigelse. Det er ikke nødvendig at arbeidsgiver er konkursen nær for at oppsigelse skal være saklig. Det er tilstrekkelig at det finnes en god bedriftsøkonomisk begrunnelse. Ved oppsigelse på grunn av arbeidsgivers forhold, plikter arbeidsgiver under drøftingen også å lytte til arbeidstakeren om hvilke konsekvenser en oppsigelse kan få for ham eller henne. Det skal foretas en interesseavveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser.

Oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold

Også dersom det er forhold ved din utførelse av arbeidet som er grunnlaget, kreves drøftingsmøte før det tas beslutning om oppsigelse. I drøftingsmøtet skal du få informasjon om grunnlaget for den mulige oppsigelsen, og du skal få gi din versjon av de forholdene som påberopes.

Trenger jeg advokat?

Om du er usikker på styrkeforholdet i et slikt drøftingsmøte, kan det være godt å ha med seg en advokat. Men det viktigste er at du er veldig forsiktig med å akseptere å si opp selv eller å akseptere en sluttpakke. Før du aksepterer noe slikt, må du være trygg på at dine interesser er ivaretatt. Dessverre finnes det eksempler på at arbeidstakere har følt seg presset til selv å si opp sin stilling, og at det i ettertid blir vanskelig å trekke den oppsigelsen.

Kanskje før drøftingsmøtet, men senest i etterkant av et drøftingsmøte bør du altså rådføre deg med advokat.

 

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeider jevnlig med arbeidsrettslige spørsmål både for arbeidsgivere og for arbeidstakere.

 

Har du fått varsel om nedbemanning?

Har din arbeidsgiver varslet nedbemanning? I så fall er det lett å forstå om du opplever situasjonen din som usikker. Nedenfor kan du lære litt om hvilke rettigheter du har i en slik prosess.

Saklig grunn til nedbemanning

For at en arbeidsgiver skal kunne nedbemanne, kreves saklig grunn. I praksis er ikke dette det vanskeligste punktet for arbeidsgiver å kunne dokumentere. Det er ikke nødvendig at virksomheten står på konkursens rand for at det skal være saklig å nedbemanne. Domstolene er tilbakeholdne med å overprøve en dokumentert bedriftsøkonomisk vurdering som viser behov for innsparing.

Utvalgskrets

Selv om det foreligger saklig grunn, må arbeidsgiver likevel passe på de strenge saksbehandlingsreglene som gjelder etter arbeidsmiljøloven ved nedbemanning. Først må arbeidsgiver definere en utvalgskrets. Det vil si hvilken gruppe av ansatte det skal velges blant for oppsigelse. En utvalgskrets kan for eksempel være kontorpersonale eller ansatte på en bestemt lokasjon. Det må foretas en saklig vurdering av hva som skal være utvalgskretsen.

Utvalgskriterier

Videre må arbeidsgiver definere utvalgskriterier. Det bør gjøres etter samråd med representanter for de ansatte, som tillitsvalgte. Utvalgskriteriene må bestemmes på et saklig grunnlag. Det vanligste er å bruke ansiennitet, men også andre kriterier kan være saklige av hensyn til bedriftens behov. Det kan være utdanning, kompetanse, særlige ferdigheter osv.

Drøftingsmøte

Først når utvalgskrets og utvalgskriterier er valgt, kan arbeidsgiver begynne vurderingen av hver enkelt ansatt opp mot disse. De som ut fra en saklig vurdering kan være aktuelle for oppsigelse, kan deretter kalles inn til drøftingsmøte. I drøftingsmøtet har arbeidsgiver plikt til å lytte til den ansattes innspill, særlig om hvordan en eventuell oppsigelse vil påvirke den ansattes livssituasjon. Forsørgelsesbyrde, alder osv. kan påvirke vurderingen. Arbeidsgiver har også plikt til å vurdere alternativer til oppsigelse.

Oppsigelse

Først etter gjennomført drøftingsmøte er det klart for arbeidsgiver til å ta konkret beslutning om hvem som skal sies opp. En oppsigelse skal skje skriftlig, og det gjelder strenge formkrav. Om arbeidsgiver glipper her, vil oppsigelsen være uten virkning.

Forhandlingsmøte

Etter at du har mottatt oppsigelse, har du etter arbeidsmiljøloven rett til å kreve forhandlinger. Da plikter arbeidsgiver å kalle inn til forhandlingsmøte. I et slikt møte kan det forhandles om alt fra at oppsigelsen trekkes til at det ytes en kompensasjon og det inngås en sluttavtale. Oppnås ikke enighet under forhandlingene, har du som arbeidstaker frister du må forholde deg til for å fremme søksmål mot arbeidsgiver om du vil protestere på oppsigelsen.

Trenger du advokat?

Det er for mange en fortvilet situasjon å stå i når det kan bli aktuelt å miste jobben. Vi har bistått en lang rekke arbeidstakere slik at de har fått betydelig gunstigere fratredelsesavtaler enn de ellers ville ha fått. Kanskje til drøftingsmøtet, men i hvert fall til forhandlingsmøtet er vårt råd at du bør søke advokatbistand. Ofte får vi arbeidsgiver til å dekke advokatregningen.

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med saker om arbeidsrett i mer enn 20 år.

 

 

 

 

Outsourcing – hva skjer med de ansatte?

Hva er outsourcing?

Outsourcing kan defineres som flytting av arbeidsoppgaver og funksjoner til en ekstern leverandør, enten i Norge eller i utlandet.

It-systemer, lønnsadministrasjon, regnskap, kantinedrift, vaktmester- og renholdstjenester er typiske funksjoner der outsourcing er vanlig.

Hvorfor velger bedrifter outsourcing?

Hvorvidt outsourcing er hensiktsmessig er en strategisk og forretningsmessig vurdering som fattes av ledelsen og styret i den enkelte bedrift.

Noen av fordelene med outsourcing kan være tilgang til ressurser og kompetanse, frigjort tid, lavere kostnader og forbedret kvalitet. Noen av ulempene med outsourcing kan være mindre kontroll, tidsforskjell, språkutfordringer og kontrakts risiko.

Arbeidsgivers rett til å beslutte outsourcing

Arbeidsgivers styringsrett vil si en rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet.. Styringsretten innebærer at arbeidsgiver kan ta avgjørelser som har betydning for arbeidstaker uten samtykke. Styringsretten begrenses av lov, tariffavtaler og den individuelle arbeidsavtalen. Høyesterett har i tillegg oppstilt en ytterligere begrensning for utøvelsen av styringsretten, et ulovfestet saklighetskrav. Dette knytter seg til selve saksbehandlingen og beslutningsgrunnlaget for avgjørelsen. Arbeidsgiver må kunne vise til et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen og avgjørelsen kan ikke være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. Domstolene foretar ikke noen generell overprøving av om arbeidsgivers beslutninger er nødvendige eller optimale. De skal kun vurdere om det foreligger misbruk av styringsretten.

Hvilket vern har arbeidstaker ved outsourcing?

Dersom outsourcing anses som en virksomhetsoverdragelse gjelder reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 16. Reglene kommer til anvendelse «ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen».

Når outsourcing omfattes av reglene om virksomhetsoverdragelse overføres arbeidstakernes rettigheter automatisk til ny arbeidsgiver. Ansatte som arbeider i den delen av bedriften som overtas har dermed rett til ansettelse i den nye virksomheten og beholder sine lønns- og ansettelsesvilkår.

Arbeidstaker har imidlertid en lovfestet reservasjonsrett. Den ansatte har dermed ikke plikt til å til å bli med over til ny arbeidsgiver så lenge arbeidstakeren underretter arbeidsgiveren om dette innen den frist som arbeidsgiveren har satt. Fristen kan ikke være kortere enn 14 dager etter at informasjon om overdragelsen er gitt til de ansatte.

I utgangspunktet har arbeidstakeren ikke noen rett til å bli hos den tidligere arbeidsgiveren. Resultatet vil derfor ofte bli at ansatte som benytter reservasjonsretten blir stående uten arbeid.

Virksomhetsoverdragelse er ikke i seg selv grunn for oppsigelse eller avskjed fra tidligere eller ny arbeidsgiver. Overdragelsen kan imidlertid føre til overtallighet. Arbeidsgiver må da følge de vanlige reglene i arbeidsmiljøloven om oppsigelse.

Dersom outsourcing ikke oppfyller vilkårene til å være en virksomhetsoverdragelse, kan arbeidstaker være omfattet av det særskilte oppsigelsesvernet i arbeidsmiljølovens §15-7, 3. ledd.

Oppsigelsesvernet i § 15-7 tredje ledd kommer til anvendelse hvis oppsigelsen «skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag» til «selvstendige oppdragstakere». En oppsigelse i et slikt tilfelle vil kun være saklig dersom den er «nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift».

Oppsummert

Reglene om outsourcing og virksomhetsoverdragelse er kompliserte. Arbeidsgiver må sørge for at beslutningsgrunnlaget er solid og dokumentert. I tillegg er det viktig med tett dialog med tillitsvalgte og informasjon til de ansatte.

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker et sterkt vern. For arbeidstakere som blir berørt er det viktig å undersøke hvilke rettigheter de har i det aktuelle tilfellet. Det er viktig å søke juridisk bistand raskt ettersom det løper frister for å kunne kreve at en eventuell oppsigelse kjennes ugyldig eller for å kreve erstatning om arbeidsgiver ikke har fulgt arbeidsmiljølovens regler.