Å begjære oppbud vil si å begjære eget selskap konkurs.

Dersom selskapet er insolvent og det ikke er objektive holdepunkter for at selskapets økonomiske situasjon vil bedre seg, har styret plikt til å begjære oppbud. Oppbud begjæres av selskapets styre, og oppbudsbegjæringen sendes til den lokale tingretten som avsier kjennelse om konkursåpning dersom vilkårene for det er til stede.

Hvem kan begjære oppbud for selskapet?

Etter aksjeloven § 6-18 kan oppbudsbegjæring for selskapet kun fremsettes av selskapets styre.

Med styret menes flertallet i et styre som er lovlig valgt på konkursåpningstidspunktet. Styret må ha vært beslutningsdyktig, og det må ha truffet et gyldig styrevedtak.

Firmategningsrett eller signaturrett som ofte er delegert til enkeltmedlemmer i styret eller daglig leder gir ikke kompetanse til å begjære oppbud på vegne av selskapet.

Insolvens som forutsetning for å begjære oppbud

For at det skal åpnes konkurs hos selskapet, må selskapet være insolvent.

Insolvens betyr at selskapet har problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller. Insolvens består av to faktorer: insuffisiens og illikviditet, som begge må være oppfylt.

Selskapet er insuffisient når selskapets eiendeler ikke er tilstrekkelig til å dekke pådratt gjeld. Selskapet er illikvid når selskapet ikke er i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall. Det forutsettes at betalingsvanskelighetene ikke er av forbigående karakter.

Dersom selskapet ikke er insolvent, og styret likevel vurderer at det ikke er grunnlag for fortsatt drift i selskapet, må styret og generalforsamlingen sørge for at selskapet oppløses etter reglene i aksjeloven kapitel 16.

Hvor oppbudsbegjæringen skal sendes og hva den skal inneholde

Oppbudsbegjæringen skal sendes til tingretten der selskapet har registrert forretningsadresse.

En begjæring om oppbud skal inneholde informasjon om:

• Selskapet (organisasjonsnummer, forretningsadresse, telefonnummer mv.)
• Styreleder (navn, kontaktinformasjon)
• Informasjon om selskapets drift er igangværende eller innstilt.
• Informasjon om antall ansatte, og om de ansatte er oppsagt eller ikke.
• Oversikt over selskapets eiendeler og gjeld
• Regnskapsfører og revisor med kontaktinformasjon
• Når oppbud ble besluttet.

Som vedlegg til oppbudsbegjæringen skal det legges ved:

• Liste over kreditorer og informasjon om eventuell sikkerhetsstillelse for gjeld
• Liste over selskapets eiendeler
• Siste regnskap
• Styremøteprotokoll hvor oppbud ble besluttet

Koster det noe å begjære oppbud?

Et aksjeselskap som begjærer oppbud selv, er fritatt for sikkerhetsstillelse og ansvar for omkostningene ved konkursbehandlingen.

Dersom selskapet blir begjært konkurs av en kreditor, kan styrets medlemmer risikere å bli holdt erstatningsansvarlige for rekvirentens (kreditoren som begjærer selskapet konkurs) kostnader ved å begjære selskapet konkurs.

Hva skjer med selskapets verdier når det er åpnet konkurs?

Når tingretten har åpnet konkurs hos selskapet, oppnevnes en bostyrer.

De som tidligere har opptrådt på vegne av selskapet mister umiddelbart råderetten over selskapets eiendeler. Råderetten overføres til konkursboet og bostyrer som sørger for at eiendelene realiseres på best mulig måte.

Styret og daglig leder plikter under hele bobehandlingen å bistå konkursboet vederlagsfritt, og skal blant annet bistå med opplysninger om selskapets økonomiske forhold, forretningsførsel, opplysninger om aktiva og fremskaffelse av bilag.

Dersom et aksjeselskapet er insolvent og det ikke er noe realistisk håp om at selskapets økonomiske situasjon vil endre seg ved at det iverksettes tiltak, har styret en plikt til å begjære oppbud, dvs. å begjære eget selskap konkurs.

Dersom styret ikke begjærer oppbud eller begjærer oppbud for sent, risikerer styremedlemmene personlig erstatningsansvar og i ytterste konsekvens straffeansvar.

Erstatningsansvar som følge av manglende oppbudsbegjæring

Dersom selskapet blir tatt under konkursbehandling, vil det ikke være tilstrekkelige midler i selskapet til å dekke  kreditorenes krav. For kreditorene kan det i noen tilfeller være aktuelt å vurdere å kreve erstatning fra styret for sitt økonomiske tap.

Etter aksjeloven § 17-1 kan blant annet styrets medlemmer bli holdt personlig erstatningsansvarlig for tap som selskapet, aksjeeier eller «andre» har lidt. «Andre» vil typisk være selskapets kreditorer.

At styret ikke begjærer oppbud når selskapet er insolvent, eller at oppbud begjæres for sent, er en omstendighet som ofte vil kunne påføre selskapets kreditorer tap. Dette kan f. eks være tilfellet der selskapet kjøper varer på kreditt og senere går konkurs slik at de ikke kan betale for varene som er mottatt. Det kan også være tilfellet der selskapet selger varer eller tjenester mot forskuddsbetaling og senere går konkurs og ikke kan levere varer eller tjenester som kunden allerede har betalt for.

Individuell vurdering av styremedlemmenes ansvar

Erstatningsansvar for styrets medlemmer forutsetter at de alminnelige vilkårene for erstatning er oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

Erstatningsansvar vurderes ikke kollektivt for styret som en enhet, men individuelt for hvert enkelt styremedlem.

Særlig vurderingen av ansvarsgrunnlag vil kunne slå ulikt ut for styrets medlemmer. Det sentrale spørsmålet vil være om vedkommende styremedlem kunne eller burde ha handlet annerledes. Hvis svaret er ja på dette spørsmålet, vil det kunne være aktuelt med personlig erstatningsansvar.

Så hva kan du som styremedlem gjøre for å unngå eller redusere risikoen for personlig erstatningsansvar?

Det viktigste du som styremedlem kan gjøre er å gi klart uttrykk for egne meninger og vurderinger dersom du er uenig i de vurderinger og konklusjoner som gjøres av styret. Dette kan være vurderingen av om selskapet er insolvent, vurderingen av om det er et realistisk håp for at selskapet kan reddes fra konkurs, eller om selskapet bør inngå avtaler.

Det er viktig å sørge for at dine vurderinger blir nedtegnet skriftlig, gjerne i protokoll fra styremøte.

Det kan også være lurt å være ærlig om selskapets økonomiske utfordringer med selskapets kunder og leverandører ved inngåelse av avtaler. Dersom styret er åpne om de økonomiske utfordringene som selskapet har, vil kunder og leverandører være kjent med, og ofte ansett å ha akseptert, den økonomiske risikoen ved å inngå avtale med selskapet. I slike tilfeller skal det mer til for at styremedlemmene kan bli holdt erstatningsansvarlig for kundens eller leverandørens økonomiske tap.

Straffeansvar for som følge av manglende oppbudsbegjæring

Etter straffeloven § 407 kan det bli aktuelt med straffeansvar for styrets medlemmer der selskapet er insolvent og det forsettlig eller grovt uaktsomt unnlates å begjære oppbud dersom slik unnlatelse enten:

• Resulterer i at en disposisjon eller utlegg ikke kan omstøtes og det «forringer fordringshaverens dekningsutsikter betydelig», eller
• Virksomheten «klart går med tap» og «skyldneren må innse» at fordringshaverne ikke vil få «oppgjør innen rimelig tid».

Det gjøres individuelle vurderinger for hvert enkelt styremedlem.

Straffen for manglende oppbudsbegjæring er bot eller fengsel inntil 2 år.