Erstatningsansvaret for personskade påhviler den som har påført skade og/eller økonomisk tap ved en ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. Tilsvarende vil slikt erstatningsansvar kunne påhvile den som ved avtale har forpliktet seg til å overta erstatningsansvaret – typisk et forsikringsselskap.

Spørsmålet om en skal forfølge sitt erstatningskrav ovenfor skadevolder, forhandle og inngå forlik eventuelt ta erstatningssaken inn for rettsapparatet, avgjøres av den skadelidte selv hvor den skadelidte ikke er mindreårig og ikke fratatt den rettslige handleevne.

For mindreårige stiller dette seg annerledes. Hvor skadelidte er mindreårig er det vergen som tar avgjørelsene på vegne av skadelidte.

Mindreårig

Hvilke personer som er å anse som mindreårige er regulert i vergemålsloven §8; personer under 18 år.

Den mindreåriges rettslige handleevne

Av vergemålsloven §2 a følger at er man er under 18 år er man under vergemål.

Av vergemålsloven §9 fremkommer at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.

Dette gjelder tilsvarende for avgjørelser knyttet til erstatningsoppgjøret etter personskade. Den som etter lovens system skal handle på vegne av den mindreårige er vergen.

Vergen må selv ta avgjørelsen på om krav skal gjøres gjeldende mot skadevolder, om saken skal avgjøres ved enighet mellom partene eller om det skal tas ut saksanlegg for domstolene.

Er den mindreårige over 12 år skal vergen høre den mindreårige før det tas avgjørelser.

Verge for mindreårige

Verge for den mindreårige er den som har foreldreansvaret for vedkommende og som selv er myndig, jf. vergemålsloven §16.

I mange tilfeller vil dette medføre at den mindreårige har to verger som må samarbeide om vergemålet. Se i den anledning vergemålsloven §18 som regulerer situasjonen hvor det foreligger flere verger samtidig.

Av vergemålsloven §16 følger videre at har den mindreårige ikke fungerende verge skal Statsforvalteren oppnevne verge.

Etter begjæring fra den mindreårige eller fra den ene vergen kan Statsforvalteren frata den annen vergefunksjonen, jf. vergemålsloven §19. Vurderingstemaet vil da være barnets best.

Følgene av at den mindreårige handler utenfor sin myndighet

Har den mindreårige handlet utenfor sin myndighet binder det den mindreårige dersom avtalepart var i god tro, jf. vergemålsloven §14.

I motsatt er avtalen eller disposisjonen ugyldig.

28. juni 2022

Ole Hauge Bendiksen

Erstatningsansvaret for personskade påhviler den som har påført skade og/eller økonomisk tap ved en ansvarsbetingende handling eller unnlatelse. Tilsvarende vil slikt erstatningsansvar kunne påhvile den som ved avtale har forpliktet seg til å overta erstatningsansvaret – typisk et forsikringsselskap.

Spørsmålet om en skal forfølge sitt erstatningskrav ovenfor skadevolder, forhandle og inngå forlik eventuelt ta erstatningssaken inn for rettsapparatet, avgjøres av den skadelidte selv hvor den skadelidte ikke er under vergemål.

For personer under vergemål stiller dette seg annerledes. Hvor skadelidte er under vergemål er det vergen som tar avgjørelsene på vegne av skadelidte.

Under vergemål

Hvilke personer som er å anse som under vergemål er regulert i vergemålsloven §2.

Av nevnte §2 første ledd a) er personer under 18 år å anse som under vergemål.

Av nevnte §2 første ledd b) er personer som det er vedtatt vergemål for, jf, vergemålsloven kapittel 4, også å anse som under vergemål.

Den rettslige handleevne for personer under vergemål

Av vergemålsloven §9 fremkommer at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.

Dette gjelder tilsvarende for avgjørelser knyttet til erstatningsoppgjøret etter personskade. Den som etter lovens system skal handle på vegne av den mindreårige er vergen.

Vergen må selv ta avgjørelsen på om krav skal gjøres gjeldende mot skadevolder, om saken skal avgjøres ved enighet mellom partene eller om det skal tas ut saksanlegg for domstolene.

Av vergemålsloven kapittel 4 skal vedtakelsen av vergemålet for den som er over 18 år nærmere beskrives, enten gjennom et samtykke fra den det gjelder, jf. vergemålsloven §20 eller hvor det bestemmes tap av rettslig handleevne etter vergemålsloven §22 ved innholdet i avgjørelsen.

Det praktiske for erstatningsretten vil være at vergemålet omfatter økonomiske forhold. Ved oppnevnelse av verge skal vergens virkeområde beskrives i et mandat, jf. vergemålsloven §25.

Vergen

Verge for den mindreårige er som den klare hovedregel den som har foreldreansvaret for vedkommende og som selv er myndig, jf. vergemålsloven §16.

I mange tilfeller vil dette medføre at den mindreårige har to verger som må samarbeide om vergemålet. Se i den anledning vergemålsloven §18 som regulerer situasjonen hvor det foreligger flere verger samtidig.

Av vergemålsloven §16 følger videre at har den mindreårige ikke fungerende verge skal Statsforvalteren oppnevne verge.

Etter begjæring fra den mindreårige eller fra den ene vergen kan Statsforvalteren frata den annen vergefunksjonen, jf. vergemålsloven §19. Vurderingstemaet vil da være barnets best.

Ved oppnevnelse av verge – enten som følge av vedtakelse om vergemål etter vergemålsloven §20 eller ved avgjørelse om tap av rettslig handleevne etter vergemålsloven §22 – gjøres det en avgjørelse om dette enten av Statsforvalteren eller av domstolene hvor det ikke allerede skulle være oppnevnt verge av Statsforvalteren.

28. juni 2022

Ole Hauge Bendiksen

Innen alminnelig erstatningsrett er det tre hovedvilkår det må føres bevis for skal man ha grunnlag for erstatning.

De tre hovedvilkårene er;

1) ansvarsgrunnlag

2) årsakssammenheng

3) økonomisk tap.

I det følgende vil jeg berøre noen av de sentrale begrepene som ofte benyttes når en drøfter vilkåret økonomisk tap

Påført tap

Alt økonomisk tap som på oppgjørstidspunktet allerede er realisert kalles påført tap.

Fremtidig tap

Alt økonomisk tap som ikke allerede er påført, men som med sannsynlighet vil bli å påføre skadelidte i fremtiden kalles det fremtidige tapet.

Skillet mellom påført og fremtidig tap

Skillet mellom påført og fremtidig tap vil være enten oppgjørstidspunktet eller avtaletidspunktet hvor erstatningssaken ikke avgjøres ved dom. Forutsetningen for at oppgjørstidspunktet skal kunne benyttes er at hele tapsposten er dekket.

Hvor erstatningssaken er tatt inn for rettsapparatet vil domstidspunktet beskrive skillet mellom påført og fremtidig tap.

Den skattemessige betydningen av begrepene påført og fremtidig tap

Erstatning for det påførte inntektstap er skattepliktig.

Erstatning for tap i fremtidig inntekt er skattefri.

Dette medfører at når det beregnes erstatning for det påførte inntektstap skal det også beregnes et skattepåslag som skal erstatte skadelidtes økede skattetrykk som følge av erstatningsutbetalingen.

Skattepåslag beregnes ikke inn i erstatningen for det fremtidige inntektstap.

Kapitaliseringsrente

Erstatning for fremtidstapet skal betales i nåtidsverdi, selv om erstatningen skal dekke tap som kan inntreffe mange år frem i tid. For å kunne beregne seg frem til nåtidsverdi av erstatningen for fremtidstapet har det i flere år vært fast praksis å benytte en rentesats på 4%.

Høyesterett anmodet i dom inntatt i Rt. 2014 s. 1203 (HR-2014-2425-S) lovgiver om å se på spørsmålet om regulering av kapitaliseringsrenten – likevel slik at den førende betraktning skulle gjøres etter en tanke om full erstatning. Dette har lovgiver fulgt opp gjennom et høringsnotat utarbeidet av Justisdepartementet. I høringsnotatet foreslås en kapitaliseringsrente på 2,5%. Det arbeidet som Justisdepartementet her har gjort er det mest objektive og kvalifiserte evalueringsarbeidet som er gjort av kapitaliseringsrenten, og er således allerede nå beskrivende for gjeldende rett.

Jo lavere kapitaliseringsrente som legges inn i erstatningsberegningene jo høyere blir nåtidsverdien av erstatningen for fremtidstapet.

Skatteulempe

Ved beregningen av fremtidstapet innen personskadeerstatningsretten beregnes tapet for hvert fremtidig år. Der etter summeres tapsårene til et samlet erstatningsbeløp, før erstatningsbeløpet beregnes ned til nåtidsverdi ved kapitaliseringsrenten, jf. over.

Den beregningsmessige forutsetning er at skadelidte ved en årlig renteavkastning på 2,5% vil kunne ta ut et beløp tilsvarende det beregnede årlige fremtidige tap.

Som gjort rede for over er engangsutbetalingen for erstatningen for fremtidstapet skattefri, men renteinntekten erstatningen vil gi skadelidte hvert år vil være skattepliktig.

Det økede skattetrykk som de årlige rentene vil gi skadelidte skal beregnes inn som et tillegg i erstatningen. Den delen av erstatningen som skal dekke dette kalles skatteulempe.

Høyesterett har avgjort i ovennevnte dom at skatteulempen skal som det klare utgangspunkt settes til 25% av nåtidsverdien av erstatningen for det fremtidige økonomiske tap.

Både kapitaliseringsrenten og skatteulempen er med dette i realiteten standardisert.

29. juni 2022

Ole Hauge Bendiksen

Har forsikringsselskapet informert om at de vil innhente en spesialisterklæring?

Erklæringen vil ofte være helt avgjørende for hvilket erstatningsoppgjør du får, og du bør derfor ta kontakt med en advokat som kan bistå deg med hvilken spesialist som skal velges.

Valget av spesialist kan være helt avgjørende

I løpet av erstatningssaken vil du ofte få opplyst fra forsikringsselskapet at de ønsker å innhente en spesialisterklæring. Dersom du ikke er bistått av en advokat, kan du risikere at forsikringsselskapet tar kontakt med en spesialist som nesten aldri konkluderer med at det foreligger årsakssammenheng.

Konkluderer erklæringen med at det ikke foreligger årsakssammenheng, vil det være mindre sannsynlig at du mottar et erstatningsoppgjør fra forsikringsselskapet. Da må du ta saken til domstolene for at det skal være en mulighet for å vinne frem.

Er du bistått av en advokat, vil advokaten og forsikringsselskapet samarbeide om å finne en spesialist som kan skrive erklæringen. Dette er en viktig del av advokatens arbeid med saken. En erfaren personskadeadvokat vil vite hvilke spesialister som ikke må velges, og også hvilken type spesialist som bør skrive erklæringen. Vil en psykiater, nevrolog eller ortoped ha best kompetanse med den type skader?

Advokaten vil også bistå med å gjøre en vurdering av erklæringen når den kommer. Det hender at spesialister gjør feil vurderinger, tar hensyn til feil faktum eller skriver om temaer som går ut over deres mandat. Da vil det være viktig å påpeke dette, og for eksempel kreve at det velges ny spesialist.

Hva gjør spesialisten?

Spesialisten vil for det første innkalle deg til en konsultasjon. På konsultasjonen tar dere en samtale og spesialisten undersøker deg dersom det er nødvendig. Det anbefales at du noterer ned noen momenter som du mener er viktig for saken. Ofte kan det være flere år siden hendelsen, og det er ikke lett å huske viktige detaljer.

Spesialisten har dessuten tilgang til alle dokumenter i saken – både om skadehendelsen og medisinske plager før og etter hendelsen.

Erklæringen skal blant annet vurdere hvilke skader du mest sannsynlig pådro deg etter hendelsen, om det er årsakssammenheng mellom hendelsen og dine plager i dag, hvilken varig medisinsk invaliditet skadefølgene tilsvarer https://www.langsethadvokat.no/avdeling/personskadeerstatning-og-forsikringsrett/generelt/hva-er-varig-medisinsk-invaliditet/ , hvilke konsekvenser skaden har for din funksjon og hvilken behandling og bistand som må anses nødvendig for skaden.

Erklæringen sendes forsikringsselskapet, og du har rett til innsyn i erklæringen. Bistås du av en advokat, sendes ofte erklæringen direkte til din advokat i tillegg.

Når spesialisterklæringen foreligger, er som regel saken moden for avslutning.