Oppdragsgivers solidaransvar for lønnsforpliktelser

Etter allmenngjøringsloven § 13 kan en oppdragsgiver som har satt ut arbeid til en oppdragstaker (typisk underentreprenør) bli holdt solidarisk ansvarlig for lønnsforpliktelser til arbeidstakere som er ansatt i oppdragstakeren dersom disse ikke mottar lønn fra sin arbeidsgiver i forbindelse med oppdraget.

Ansvaret gjelder både ved utsetting av arbeid og ved innleie av arbeidstakere.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2010 og gjelder der en entreprenør eller leverandør har påtatt seg å utføre et oppdrag innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift og der det benyttes en eller flere underleverandører/underentreprenører til å utføre deler av oppdraget. Bestemmelsen er særlig aktuell innenfor bygg- og anleggsbransjen.

Hva kan oppdragsgivere holdes ansvarlige for?

Ansvaret omfatter forfalt lønn og overtidsgodtgjørelse etter allmenngjøringsforskrifter og feriepenger etter ferieloven som er opptjent i tilknytning til det aktuelle oppdraget.

Dersom de ansatte i sine arbeidsavtaler har avtalt en høyere lønn enn den minstelønnen som følger av allmenngjøringsforskriftene, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for minstelønnen.

Når er solidaritetsansvaret aktuelt?

Solidaransvaret inntrer nå lønnen har forfalt til betaling, men ikke blitt utbetalt. Utbetalingstidspunktet vil normalt fremgå av arbeidsavtalen.

Arbeidstakeren må sende et skriftlig krav til oppdragstakeren innen tre måneder etter at lønnen forfalt til betaling. Kravet må dokumenteres med for eksempel arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og kontoutskrifter.

Oppdragsgiver har en frist på tre uker til å betale. Før oppdragsgiver betaler lønnskravet bør det kontrolleres om arbeidsgiver/oppdragstaker har betalt lønnen i mellomtiden.

Arbeidstakeren står fritt til å fremme kravet mot hvem han vil dersom det er flere oppdragstakere. Han trenger ikke først å fremme krav mot sin egen arbeidsgiver. Arbeidstakeren kan likevel kun rette krav mot oppdragsgivere som er plassert over arbeidstakerens arbeidsgiver i kontraktskjeden.

Regress

Oppdragsgivere som innfrir lønnskrav kan kreve dette tilbakebetalt av oppdragstaker (arbeidsgiver).

I slike tilfeller kan det være aktuelt for oppdragsgiver å holde tilbake betaling til oppdragstaker for utført arbeid.

Dersom det er flere oppdragsgivere kan den oppdragsgiveren som innfrir kravet kreve regress hos de øvrige. Ofte er det inntatt en klausul i kontrakten om dette.

Solidaransvar og konkurs

Dersom arbeidsgiver går konkurs må de ansatte fremme sitt lønnskrav til konkursboet og den statlige lønnsgarantiordningen. Arbeidstakeren kan altså ikke velge om kravet skal rettes mot lønnsgarantiordningen eller en oppdragsgiver under solidaransvaret.

Dersom oppdragsgiver har betalt arbeidstakers lønnskrav som kunne vært krevd dekket under lønnsgarantiordningen, vil oppdragstakeren kunne tre inn i arbeidstakers krav mot konkursboet. Oppdragsgivere bør i slike tilfeller kontakte oppnevnt bostyrer.

Hva kan du som oppdragsgiver gjøre når du mottar et lønnskrav begrunnet i solidaransvaret?

Det bør først avklares med oppdragstaker om lønn er utbetalt eller ikke. Dersom oppdragstaker mener lønn er utbetalt, bør du motta dokumentasjon på lønnsutbetalingen.

Dersom arbeidstakeren ikke har mottatt lønn, bør oppdragstaker oppfordres til å utbetale lønn.

Det mottatte lønnskravet må kontrolleres. Er det fremlagt godkjente timelister og er det benyttet riktig timesats? Husk at det kun er minstelønnen som kan kreves dekket under solidaransvaret, og at det gjelder ulike timesatser for faglærte og ufaglærte og for ansatte under 18 år.

Hvis det er flere oppdragsgivere bør disse varsles om det mottatte kravet, slik at arbeidstakerne ikke mottar dobbel betaling tilfelle kravet er fremmet mot flere.

Hva er regress?

Regress innebærer at man søker tilbake et utlagt beløp fra den ansvarlige skadevolder. Dette defineres gjerne som en gjensøkelsesrett.

Systemet bygger blant annet på rettferdighetshensyn der den som er ansvarlig for skaden også er den som må dekke tapet. Systemet har videre en preventiv funksjon ved at man kan ansvarliggjøres dersom man ikke er tilstrekkelig aktsom i en gitt situasjon.

Regress kan være aktuelt i ulike situasjoner, men gjør seg ofte gjeldende i forsikringssammenheng. I slike tilfeller vil forsikringsselskapet etter å ha utbetalt erstatning til skadelidte, søke sin utbetaling dekket av den som er ansvarlig for skaden.

Regressoppgjøret blir dermed et slags etteroppgjør mellom forsikringsselskapet og den ansvarlige skadevolder.

Hjemmel for regress?

Utgangspunktet er at den som har dekket en annens forpliktelse har et regresskrav i behold. Det finnes både lovfestede og ulovfestede regler om regress.

Hjemmelsgrunnlaget for et forsikringsselskaps adgang til å søke regress finner man i skadeserstatningsloven (skl.). Der skilles det mellom regress i ting- og personskadesaker.

Det finnes også hjemler for regress i den øvrige delen av lovgivningen, slik som for eksempel bilansvarsloven.

Regress ved tingskade

Dersom forsikringsselskapet har utbetalt erstatning til skadelidte for skade voldt på ting, følger det av skl. § 4-3 at selskapet kan kreve regress av skadevolder i den utstrekning skadelidte selv kunne krevd erstatning av skadevolderen etter regelen i § 4-2.

Bestemmelsene oppstiller begrensinger i regressadgangen der forsikringsselskapet har dekket skaden. Dette innebærer at forsikringsselskapet kun kan kreve regress fra skadevolder i to tilfeller: a) der skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, eller b) i yrke, ervervsvirksomhet eller likestilt virksomhet.

Sistnevnte er mest praktisk da det åpnes for å søke regress for skader voldt i næring eller bedrift. Men også regress mot stat og kommune faller innunder bokstav b. For eksempel kan en arbeidsgiver bli ansvarlig på vegne av sin arbeidstaker som har forvoldt en skade, uten at arbeidsgiver selv har utvist skyld.

Terskelen for å søke regress mot deg som ansvarlig privatperson er høyere, noe som fremgår av ordlyden i bokstav a. Bevismessig skal det en del til for å påvise at en person har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Regress ved personskade

Utgangspunktet ved personskadeforsikring er at det ikke er adgang for forsikringsselskapet til å søke regress fra ansvarlig skadevolder. Dette følger av skl. § 3-7. Regelen innebærer at ansvaret for skadevolder blir sterkt redusert. Det er imidlertid noen unntak fra hovedregelen.

Det mest praktiske unntaket er der skaden er voldt forsettlig. I slike tilfeller kan forsikringsselskapet likevel kreve regress.

I bilansvarsloven finner man også selvstendige regressregler. Etter lovens § 12 kan det være regressadgang for trafikkforsikringsselskapet i tre typetilfeller: 1) der skaden er voldt med vilje eller i grov uaktsomhet, 2) der motorvognen er skaffet ved en straffbar handling, eller 3) der det er ruspåvirkning involvert.

Kan jeg sikre meg mot et regresskrav?

Ofte har skadevolder forsikret seg gjennom såkalt ansvarsforsikring. Det er dermed ansvarsforsikringen som skal dekke kravet fra skadelidtes forsikringsselskap, gitt at det foreligger ansvarsgrunnlag.

Det er vanlig å tegne ansvarsforsikring innenfor en rekke livsområder, der noen også er lovpålagte. Et slikt eksempel er bilansvarsforsikring.

Videre er det vanlig å tegne ansvarsforsikring for næringsdrivende som har stor risiko for økonomisk tap. I slike tilfeller vil det være ansvarsforsikringsselskapet som håndterer regresskravet fra skadelidtes forsikringsselskap.

Regress ved manglende forsikring

Innenfor visse områder er det lovpålagt å tegne forsikring. Et slikt eksempel er arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

Dersom din arbeidsgiver ikke har tegnet slik forsikring, kan du likevel rette kravet mot Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF). Gitt at du har et berettiget erstatningskrav, vil YFF utbetale erstatning til deg og kan igjen søke regress fra din arbeidsgiver.

Det samme gjelder for personskade som oppstår i trafikken. Dersom du blir utsatt for en ulykke og det skadevoldende kjøretøy ikke har tegnet lovpålagt bilansvarsforsikring, kan kravet rettes mot Trafikkforsikringsforeningen (TFF). TFF kan igjen rette regresskrav mot eier av bilen.

Dersom du har ytterligere spørsmål knyttet til dette kan advokatene i Langseth bistå deg.

 

Martine Rygg, 10.09.21

Om Martine

Martine har erfaring med forsikring- og erstatningsrett, og har tidligere jobbet med regress for ulike forsikringsselskaper.

Regresskrav under eierskifteforsikring

Eierskifteforsikring er en forsikring som selger tegner i forbindelse med salg av bolig. Forsikringen beskytter selger mot å stå personlig økonomisk ansvarlig dersom kjøper skulle oppdage feil eller mangler ved boligen. Dersom forsikringsselskapet gir boligkjøper prisavslag eller utbetaler erstatning, kan det i noen tilfeller kreve regress. Det betyr at selskapet krever at boligselger betaler hele eller deler av beløpet, til tross for at selger har tegnet eierskifteforsikring.

Når kan selskapet kreve regress?

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at selskapet kan kreve regress. For det første må selger ha brutt opplysningsplikten. I forbindelse med inngåelsen eller fornyelse av en forsikringsavtale kan selskapet be om opplysninger om forhold som kan ha betydning for dets vurdering av risikoen. Forsikringstakeren (her boligselger) skal gi riktige og fullstendige svar på selskapets spørsmål. Forsikringstakeren skal også av eget tiltak gi opplysninger om særlige forhold som han eller hun må forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen[1].

Et eksempel kan være at det foreligger en tvist om eiendommens rettigheter. Dersom selger ikke opplyser om dette i egenerklæringen ved salget eller ved tegningen av forsikringen, kan opplysningsplikten være misligholdt.

Har boligselger svikaktig forsømt opplysningsplikten og det er inntruffet et forsikringstilfelle, er selskapet uten ansvar[2]. Det betyr at boligselger til tross for at han har tegnet eierskifteforsikring, vil være ansvarlig for et krav fra boligkjøper.

Der det ikke foreligger svik, men boligselger likevel har forsømt sin opplysningsplikt, og det ikke bare er lite å legge ham eller henne til last, kan selskapets ansvar overfor forsikringstakeren settes ned eller falle bort. I utgangspunktet stilles det  relativt store krav til boligselger sin nøyaktighet når slike tilleggsopplysninger gis.

Det er også et spørsmål om opplysningen har hatt betydning for risikovurderingen. Ved tegning av eierskifteforsikring foretas det sjelden en faktisk individuell risikovurdering i forkant av avtaleinngåelsen. Det blir derfor en  hypotetisk risikovurdering i etterkant.

Kan et regressansvar under eierskifteforsikringen falle bort?

Dersom  selskapet vil gjøre gjeldende at det er helt eller delvis fri for ansvar, skal det gi skriftlig beskjed om sitt standpunkt. Reklamasjonsfristen starter å løpe når selskapet «ble kjent med det forhold» som medfører at bestemmelsen om ansvarsfrihet eller avkortning kommer til anvendelse[3]. Det kreves ikke at selskapet har fått alle opplysninger som kreves for å ta et standpunkt.[4] Selskapet har anledning til å bruke den tid som etter omstendighetene er nødvendig.[5] I teori og praksis er det lagt til grunn at inntil to måneder aksepteres, men at lenger tid kan aksepteres i spesielle tilfeller[6].

Det er svært viktig at du som boligselger gir både kjøper og selskapet du tegner eierskifteforsikring i riktige opplysninger. Dersom du likevel mottar et varsel om regress, er vår erfaring at det ikke alltid er grunnlag for kravet fra selskapet og at det kan være fornuftig å få dette vurdert av en advokat.

[1] https://lovdata.no/lov/1989-06-16-69/§4-1
[2] https://lovdata.no/lov/1989-06-16-69/§4-2
[3] https://lovdata.no/lov/1989-06-16-69/§4-14
[4] Rt-2013-1235 premiss 42-50.
[5] NOU 1983: 56 s. 96
[6] Se f.eks. LA-2016-074335