Samlivsbrudd Arkiver - Langseth Advokatfirma

Husleie etter samlivsbrudd

Publisert i Ekteskap, Samboere, Samboere.

Et samlivsbrudd medfører normalt at en av partene flytter ut av felles bolig. Ofte er partene enige om at den ene blir boende og kjøper ut den andre. Andre ganger er det mest hensiktsmessig at boligen blir solgt på det åpne markedet. I begge tilfeller kan det gå noe tid fra den ene parten flytter ut, til overtakelse finner sted. Hvordan skal den som flytter ut kompenseres for dette? Kan det kreves husleie?

Hovedregel

Ekteskapsloven § 68 gir en ektefelle bruksrett til felles bolig etter et samlivsbrudd, dersom det foreligger særlige grunner. Bestemmelsen angir at dersom boligen helt eller delvis eies av den ektefellen som flytter ut, kan denne kreve vanlig markedsleie fra den ektefellen som blir boende.

Leien skal nedsettes forholdsmessig, dersom boligen eies av begge ektefeller i fellesskap. Det betyr at dersom ektefellene eier boligen 50/50, kan utflyttet ektefelle kreve 50 % av alminnelig markedsleie. Hva som er «alminnelig markedsleie» vil blant annet avhenge av boligens størrelse, lokasjon og teknisk stand. Partene kan selv bli enige om en pris, eller så kan estimater hentes fra Statistisk sentralbyrå, eiendoms- eller utleiemeglere eller fra Finn.no.

Merk at ekteskapsloven § 68 kun gjelder for ektefeller. Det er likevel sikker rett at tilsvarende regel også gjelder for samboende. En rett til å ta over felles bolig er for samboere lovfestet på nærmere vilkår i husstandsfellesskapsloven § 3.

Husleie beregnes fra kravet fremsettes

En veldig viktig faktor å være oppmerksom på er at husleiekravet ikke har tilbakevirkende kraft. Husleiekravet starter altså ikke å løpe, før den utflyttede parten fremsetter krav om det. Dette gjelder selv om det er helt på det rene hvilken dato utflyttingen fant sted. Det gjelder ingen formkrav til hvordan kravet fremsettes. Som i rettslig tvister generelt er det likevel en fordel at kravet fremsettes skriftlig, slik at det kan bevises hvilken dato det ble fremsatt i etterkant.

Ansvar for løpende inntekter og utgifter

Inntil boligen er solgt til den andre parten eller på det åpne markedet, fortsetter partene å være sameiere. Sameieloven vil regulere rettsforholdet mellom partene, hvilket innebærer at begge to har krav på inntekter og ansvar for de utgifter som måtte påløpe frem til overtakelsen. Dette gjelder typisk husleieinntekter fra hybel, lånekostnader, kommunale avgifter, forsikringspremie mv. Et skille må imidlertid trekkes mellom faste og variable kostnader. Variable kostnader som kun knytter seg til bruken av boligen, vil normalt måtte bæres av den av partene som blir boende. Typiske eksempler er strøm og internett/TV.

Fraflyttet eiers bruk

Det foreligger ingen klare regler på om, eller i hvor stor grad, den parten som fra flyttet ut kan bruke boligen i perioden frem til den blir overtatt av den andre parten eller solgt til utenforstående. Utgangspunktet må imidlertid være at den parten som blir boende må ha eksklusiv bruksrett, før den som har flyttet ut kan kreve husleie. Det kan vanskelig kreves at alle eiendeler flyttes samme dag som husleiekravet fremsettes, men det kan være lurt å gi fra seg alle nøkler osv. Dersom den som har flyttet ut bruker uforholdsmessig lang tid på å hente personlige eiendeler og/eller tilbringer tid i boligen uten avtale, kan det tale for at det ikke har skjedd en reell flytting i formell forstand.

Trenger du advokat?

Har du opplevd et samlivsbrudd og lurer på hvem som skal bli boende? Har du spørsmål om husleie etter et samlivsbrudd? Advokatene i Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring med å løse kompliserte skifteoppgjør, både i og utenfor domstolene. Kontakt oss for en vurdering av din sak.

Vederlagskrav ved samlivsbrudd mellom samboere

Publisert i Ukategorisert.

Ved samlivsbrudd mellom samboere oppstår det ofte spørsmål om en samboer har krav på vederlag fra den andre samboeren.

Dette kan for eksempel være begrunnet med at den ene har investert midler eller nedlagt arbeid på en fast eiendom som tilhører den andre, eller at den ene har investert mer i en eiendom som tilhører begge.

Det følger av rettspraksis at en samboer kan ha rett til vederlag fra den andre ved samboerskapets opphør. Dette er ikke en lovfestet rett og et vederlagskrav må derfor baseres på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper i tillegg til rene rimelighetsbetraktninger. For å bli tilkjent et vederlagskrav må den ene samboeren ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, i form av berikelse eller besparelse. Denne økonomiske fordelen vil være bestemmende for det maksimale kravet man kan bli tilkjent.

Et vederlagskrav må beregnes noe skjønnsmessig og det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i hvilke beløp den som krever vederlag har bidratt med. I tillegg må man verdsette verdien av det arbeid samboeren har bidratt med ved egeninnsats på eiendommen.

Dersom begge samboere eier eiendommen med en halvpart hver, har rettspraksis lagt til grunn at vederlagskravet må fastsettes med utgangspunkt i halvparten av det investerte beløp. Dette er begrunnet med at den samboeren som har investert mer enn den andre allerede har fått fordelen av investeringen ved å eie halvparten av eiendommen.

Høyesterett har i en dom fra 2011 lagt til grunn at den som krever vederlag ikke skal godskrives den verdistigning på eiendommen som kan tilskrives inflasjon og alminnelig markeds-og prisutvikling. https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2011-1739-a

Dette i motsetning til vederlagsregelen i ekteskapslovens § 73, hvor den ytre rammen for vederlaget er den samlede verdiøkningen, herunder inflasjonsgevinst og samfunnsskapt verdistigning. Denne forskjellen kan i enkelte tilfeller gi urimelige utslag for den samboer som krever vederlag og Høyesterett åpnet derfor i nevnte dom for at det kan tenkes unntak.

I dom av 27.01.2022 fra Borgarting lagmannsrett https://lovdata.no/avgjorelse/lb-2021-47169 , konkluderte retten med at det var grunnlag for et slikt unntak.

Med utgangspunkt i at det nominelle beløpet var på ca 3 millioner kroner ble vederlagskravet skjønnsmessig fastsatt til kr 4, 5 millioner kroner. Lagmannsretten la her bla vekt på at den som krevde vederlag hadde investert et betydelig større beløp enn den andre i eiendommen og at det hadde vært en betydelig inflasjon og verdistigning i perioden.

Skrevet av

Else-Marie Merckoll

Advokat/Partner

Hvordan foregår barnefordeling?

Publisert i Barnefordeling.

Samlivsbrudd og foreldremekling

Etter et samlivsbrudd hvor partene har felles barn oppstår raskt spørsmålet om hvordan samværet med barna skal fordeles. Hvis ikke foreldrene blir enige, kan det være nødvendig at saken behandles i domstolene. Tidligere var det vanlig å omtale dette som barnefordelingssak, men et mer juridisk begrep er foreldrekonflikt, foreldretvist eller foreldreansvarssak.

Det første som gjerne skjer etter et samlivsbrudd, er at foreldrene forsøker å diskutere en samværsordning for barna. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kontakter normalt den ene eller begge foreldrene hver sin familierettsadvokat.

Parallelt med dette vil ofte partene møtes til mekling ved det lokale familievernkontoret, enten på eget initiativ eller etter oppfordring fra advokatene. Mekling er obligatorisk etter barneloven før det kan reises sak om foreldreansvar, bosted og samvær. Mekling er dessuten obligatorisk etter ekteskapsloven, før det innvilges skilsmisse eller separasjon av statsforvalteren eller domstolen dersom de har felles barn under 16 år.

Allerede fra foreldrenes første diskusjoner om samværsordning til en eventuell avsluttende dom skal hensynet til barnets beste stå i sentrum. Dette gjelder både innholdet i eventuelle avtaler eller rettsavgjørelser og selve prosessen frem til saken avsluttes. Fra 7 års alder vil barnet har rett til å uttale seg og gi sine meninger om saken.

Foreldretvist i domstolen

Dersom mekling ikke fører frem eller partene finner en løsning på egenhånd, er neste skritt å be om domstolenes bistand. Prosessen i domstolen innledes med at en av foreldrene sender inn en stevning. Stevningen skal sendes til den tingretten der barnet har sitt faktiske bosted. Retten vil sende stevningen til den andre forelderen, med en anmodning om å sende inn et tilsvar. Stevning og tilsvar skal i korte trekk angi foreldrenes faktiske og rettslige syn på saken, det vil si hvordan de mener foreldreansvaret og samværet skal fordeles mellom dem og hvorfor.

Når domstolen har mottatt både stevning og tilsvar, vil retten innkalle foreldrene og deres advokater til et saksforberedende møte.

Sakkyndig psykolog i barnesaker

Samtidig med at domstolen innkaller foreldrene til det saksforberedende møtet, kontakter domstolen i mange tilfeller en sakkyndig psykolog. Den sakkyndige skal være med i det saksforberedende møtet, men for øvrig er det dommeren i saken som avgjør hvor mye den sakkyndige skal involveres. Ofte vil den sakkyndige ha gjennomført samtaler og møter med foreldrene og barna på forhånd, andre ganger møtes man først i det saksforberedende møtet. Den sakkyndiges oppgave er først og fremst å bli kjent med foreldrene og barnet, og på den måten være i stand til å gi råd og anbefalinger til foreldrene og dommeren i saken. Dommeren er ikke bundet av den sakkyndiges konklusjon, men den sakkyndiges anbefaling vil i de fleste saker tillegges forholdsvis stor betydning

Saksforberedende møter

Det er lovfestet at saker som gjelder barn og foreldretvister, skal gis prioritet av domstolene av hensyn til barnets beste. Det første saksforberedende rettsmøtet vil derfor gjennomføres i løpet av noen uker etter at tilsvar er mottatt av domstolen. Møtet holdes i en rettsal hos domstolen, men det er mindre formelt enn en vanlig rettssak. Dommeren kan bestemme at det skal være ett eller flere saksforberedende møter. Det første møtet varer vanligvis lenger enn de etterfølgende, fra tre timer til en hel dag.

Formålet med de saksforberedende møtene er å finne ut hva foreldrene er uenige om, og hvordan saken best kan løses. Dommeren og den sakkyndige vil undersøke om det er mulig at foreldrene kommer frem til en løsning, og vil forsøke å mekle mellom partene. Dommeren og den sakkyndige vil minne om at fokuset skal være på barnets beste, og forsøke å redusere voksenkonflikten mellom foreldrene.

Selv om saksforberedende møter er hovedregelen i foreldretvister, kan dommeren unnlate å innkalle foreldrene til slike møter, dersom det er grunn til å tro at møtene vil være forgjeves, eller det av hensyn til barnet er viktig at saken får en rask løsning. Dette kan være tilfellet der det foreligger mishandling, omsorgssvikt, rusmisbruk eller andre alvorlige omstendigheter som kan skade barnet.

Rettsak – hovedforhandling

Dersom foreldrene ikke blir enige i de saksforberedende møtene, vil dommeren innkalle til hovedforhandling. Saken vil fortsatt ha høy prioritet, og det skal ikke ta lang tid mellom det siste saksforberedende møtet og hovedforhandlingen. Under hovedforhandlingen skal foreldrene forklare sitt syn på saken. Dersom en sakkyndig psykolog har vært involvert, vil denne beskrive sine observasjoner og samtaler med foreldrene. Dersom det er andre personer som kan bidra til å opplyse saken, kan de forklare seg som vitner.

Midlertidige avgjørelser, rettsforlik og dom

Frem til foreldrene har kommet frem til en løsning, eller saken avsluttes ved dom, kan hver av foreldrene be om at retten avsier midlertidige avgjørelser. Dette kan være tilfellet der en av foreldrene nekter den andre forelderen samvær med barnet, eller der en av foreldrene ønsker å flytte ut av landet med barnet.

Dersom foreldrene klarer å blir enige om en løsning på foreldreansvar, bosted og samværsordningen, kan det inngås et rettsforlik. Et rettsforlik er en avtale mellom foreldrene, som har virkning som en dom. Det betyr at foreldrene må følge det som er bestemt i forliket, med mindre de begge senere blir enige om en annen løsning. Innholdet i forliket er det foreldrene som bestemmer, men dommeren skal passe på at løsningen ikke er i strid med det som er barnets beste.

Dersom foreldrene ikke er i stand til å komme frem til en løsning, avsluttes saken med at det avsies dom. Dommen er normalt klar innen 2 uker etter at hovedforhandlingen er ferdig. Foreldrene kan godta dommen eller anke den inn til ny behandling i lagmannsretten. Dersom begge foreldrene godtar dommen vil denne være endelig. Det betyr at foreldrene må følge den ordningen som er bestemt i dommen med hensyn til eksempelvis bosted, samvær og ferieavvikling. Senere kan dommen bare oppheves dersom det foreligger særlige grunner som gjør det nødvendig at saken behandles på nytt i domstolene. Dette kan være tilfellet der en av foreldrene får alvorlig svekket omsorgsevne eller barnet utsettes for samværssabotasje.

Kontakt oss

Har du spørsmål om foreldreansvar eller trenger bistand i en foreldretvist? Våre familierettsadvokater har lang erfaring med å bistå i foreldretvister og vil arbeide for at saken får en god løsning til barnets beste!

Samlivsbrudd samboere – hvem eier hva?

Publisert i Samboere.

Ved et samlivsbrudd skal det skje et økonomisk oppgjør. For ektefeller er mange sider ved et slikt oppgjør regulert i ekteskapsloven . For samboere som går fra hverandre er forholdene i liten grad lovregulert. Nedenfor får du vite mer om hvem som eier hva i et samboerskap.

Samboeravtale

Hvis dere har inngått en samboeravtale, er det denne som gjelder. Ved fordeling av verdier og gjeld må du ta utgangspunkt i hva som er avtalt. Ofte dekker ikke samboeravtalen alt. Utenfor avtalen blir reglene nedenfor avgjørende.

Hvem eier hva?

Utgangspunktet for samboere uten samboeravtale, er at hver eier det man selv anskaffer seg. Det betyr at hvis du har kjøpt en bil og du har brukt dine egne penger til egenkapital og du alene har tatt opp billånet og du alene betaler på dette, er bilen i utgangspunktet din alene.

Eiendeler dere har anskaffet i fellesskap, eies i sameie. Sameieandelene fastsettes ut fra den enkeltes bidrag til ervervet. Det betyr at dersom bilen kostet NOK 500.000,-, og du hadde egenkapitalen stor NOK 250.000,- og resten ble finansiert ved lån begge er ansvarlige for å betale like mye på, utgjør din eierandel ¾. Du eier altså ½ fordi du hadde egenkapitalen, og ¼ for den lånefinansierte delen. Samboeren din eier bare ¼ og det er fra den lånefinansierte delen.

Eksempelet med bilen forutsetter at samboerne er ansvarlige for halvdelen av billånet hver. Er ikke lånet nedbetalt, vil dere altså være ansvarlige for halvdelen av restlånet hver. La oss tenke oss at bilen ved samlivsbruddet er verdt NOK 400.000,- og at restlånet utgjør NOK 100.000,-. Du eier altså ¾ og det tilsvarer NOK 300.000,-. Du er ansvarlig for halvdelen av restlånet. Det vil si NOK 50.000,-. Din nettoverdi utgjør altså NOK 250.000,-. Samboeren din eier ¼ av NOK 400.000,- altså NOK 100.000,- og er også ansvarlig for NOK 50.000,-. Nettoverdien hans / hennes utgjør altså NOK 50.000,-.

Dersom du ønsker å overta bilen, kan dette for eksempel skje ved at du betaler NOK 50.000,- til samboeren din, og overtar ansvaret for hele restgjelden.

Er det bare egenkapital og lån som betyr noe?

I eksempelet ovenfor med bilen er egenkapital og lån ervervsbidragene. Dette er den direkte finansieringen og kalles direkte ervervsbidrag. Men hva med den som kanskje har dekket mer enn sin halvpart av husholdningsutgifter og ferier, eller hva med den som har tatt mer enn sin andel av husarbeid og omsorg for felles barn? Dette kalles indirekte ervervsbidrag.

Det finnes eksempler på at indirekte ervervsbidrag har blitt medregnet ved beregning av eierandel. Det er særlig aktuelt ved bolig og ved lengre samboerskap.

Trenger jeg advokat?

Husk at de pengene du får med deg etter samlivsbruddet kan være viktig kapital når du skal reetablere deg alene. Det kan i en slik livssituasjon være en god investering å la en advokat, som virkelig behersker disse reglene, sjekke at du får med deg det du har krav på. Det er mye vanskeligere å rette opp en eventuell skjevhet senere.

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med saker knyttet til økonomisk oppgjør etter skilsmisse og samlivsbrudd i mer enn 20 år.

Separasjonssøknad- hvordan gjør man det?

Publisert i Ekteskap, Samlivsbrudd, Samlivsbrudd, Samlivsbrudd, Samlivsbrudd, Samlivsbrudd, Separasjonssøknad.

Ektefeller som ikke ønsker å fortsette samlivet, kan søke om separasjon. For å søke om skilsmisse må du enten ha vært separert i ett år, eller dere må ha bodd fra hverandre i minst to år og være enige om at dette er et samlivsbrudd.

Hvordan gjør man det?

Det har blitt enklere å søke om separasjon. Søknadsskjemaet ligger tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmeside og det kan fylles ut elektronisk eller man kan laste ned en papirversjon av søknadsskjemaet og sende dette per post. Det er ingen kostnader forbundet med å søke om separasjon.

Må begge søke om separasjon?

Det er ikke nødvendig at begge ektefeller søker om separasjon, f.eks. hvis den ene ikke ønsker et brudd. Dere er begge part i saken. Det betyr at dersom du søker alene, må Fylkesmannen sende søknaden til din ektefelle, og be han eller henne om å underskrive den. Begge har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken.

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden vil variere noe avhengig av hvor mange saker Fylkesmannen mottar til enhver tid. Det er grunn til å nevne at saksbehandlingstiden fra søknaden er mottatt til den er endelig avgjort vil bli lengre om du søker alene, din ektefelle er bosatt i utlandet eller en av dere klager på at Fylkesmannen har gitt bevilling.

Har dere felles barn under 16 år?

Da er det et vilkår at det vedlegges en meklingsattest til separasjonssøknaden. En meklingsattest får man etter at det er foretatt mekling på familievernkontoret. Denne attesten har en gyldighet på seks måneder.

Må man først separeres for å kunne bli skilt?

Dersom ektefellene har bodd sammen de siste to årene, må de separeres før de kan skilles. Et unntak gjelder hvis dere de to siste årene eller lenger har bodd fra hverandre grunnet et samlivsbrudd. Da kan dere søke om skilsmissebevilling direkte. Det er imidlertid viktig at dere er i stand til å dokumentere at dere har bodd minst de to siste årene fra hverandre og at dette skyldes et samlivsbrudd, og ikke andre årsaker.

Fra hvilken dato gjelder separasjonen?

Separasjonen gjelder fra den dagen Fylkesmannen gir bevilling til separasjon, med mindre du eller din ektefelle klager på vedtaket om separasjonen. Da vil separasjonsbevillingen først være endelig når klagesaken er avgjort.

Vi bistår gjerne dersom du har behov for rådgivning i forbindelse med innsendelse av separasjonssøknad eller andre spørsmål knyttet til separasjon, skilsmisse eller skilsmisseoppgjør.