Stans i byggeprosjekter

Skattelegging av privat konsum i selskap

Innledning

Den som kontrollerer sitt eget selskap har i teorien mulighet til å ta ut varer fra selskapet fort personlig konsum, eller til å benytte seg Av eiendeler i selskapet til egen fordel, f.eks. en bil.

Gjør man dette skal fordelen oppgis til beskatning, slik at den fordelen aksjonæren oppnår blir gjenstand for utbyttebeskatning og selskapet må svare uttaksbeskatning.

Ifølge Skatteetaten er det imidlertid et stort samfunnsmessig problem at mange aksjonærer ikke oppgir de fordelene de oppnår til beskatning. Dermed er det mange som urettmessig oppnår skattemessig gunstige løsninger.

Dette vil den rødgrønne regjeringen til livs, og har nylig sendt ut et forslag til høring som vil innebære en betydelig innstramming av de gjeldende regler.

Foreslått innstramming / skatteskjerpelse

I stedet for dagens regler, som tar sikte på å beskatte de faktiske fordelene som oppnås, foreslår regjeringen i stedet et sjablonmessig system, der alle aksjonærer med en bestemmende innflytelse i selskapet skal beskattes for den muligheten de har til å benytte visse eiendeler tilhørende selskapet. Det er mao. disposisjonsretten du skal skattlegges for, ikke den faktiske bruken.

Et viktig unntak er at skattleggingen ikke løper i de perioder der gjenstanden faktisk benyttes av selskapet. Har selskapet investert i en båt vil eieren av selskapet således ikke beskattes for fordelen av å kunne disponere båten i det tidsrommet båten ble benyttet til en hyggetur for de ansatte.

I mange tilfeller der staten benytter flat beskatning legger den seg på et nokså nøkternt prisnivå. I denne saken kan man trygt si at staten har plassert seg selv helt i den andre enden av skalaen. For boligeiendommer og fritidseiendommer vil fordelen som beskattes fastsettes til 0,5 % pr uke av omsetningsverdien, fastslått ved uavhengig takst. Alternativt vil fordelen beregnes ut fra anskaffelseskostnaden med tillegg av påkostninger, dersom det gir et høyere beløp.

For fly, båt og helikopter utgjør den sjablongmessige fordelen 2 % pr uke av anskaffelseskostnad pluss påkostninger.

Dette innebærer at dersom et selskap har investert i en firmahytte til kr 30 mill. vil den i utgangspunktet påføre eier en årlig utbytteskatt på ca kr 2,75 mill. og selskapet en uttaksskatt på ca kr 1,7 mill, totalt oppunder kr 4,5 mill. pr år. (Til fradrag kommer de perioder der hytta faktisk benyttes av ansatte.

Persongrupper som foreslås omfattet

Skatteskjerpelsene foreslås gjort gjeldende i forhold til aksjonærer som direkte eller indirekte eier minst 50 % av selskapets aksjer, eller har en kontrollerende innflytelse i selskapet.

Formuesgoder som foreslås omfattet
Finansdepartementet har uttalt at kun formuesobjekter som egner seg for privat bruk og som har en høy verdi tenkes omfattet av reglene. Andre typer eiendeler enn båt, bil, fly og helikopter er så langt ikke tenkt inkludert i ordningen. Dette er for øvrig eiendeler som ifølge Regjeringen i mange tilfeller hovedsakelig er anskaffet ut fra aksjonærens interesser mer enn selskapets behov.

Det er vanskelig å forstå forslaget annerledes enn at Regjeringen ikke ønsker at selskaper skal kunne eie kostbare formuesgoder som aksjonærene kan benytte seg av privat, uten at det betales skatt for dette. Siden staten ikke har klart å finne frem til en bedre måte å beskatte faktisk bruk av slike eiendeler på foreslås det et system som gjøre det så kostbart å eie slike formuesobjekter at ingen selskaper lenger vil ha råd til dette.

Hvilke følger det vil kunne få for næringslivet og for enkelte aktørers tilbud til kundene gjenstår å se, dersom reglene blir vedtatt.

Har du spørsmål i tilknytning til forholdet mellom aksjonærer og selskap i disse eller lignende situasjoner så ta kontakt for en uforpliktende samtale.

 

 

.