Skifte av uskiftet bo Arkiver - Langseth Advokatfirma

Uskifte – når, hvordan og hva

Publisert i Ekteskap, Skifte av uskiftet bo, Skifte av uskiftet bo, Skifte av uskiftet bo.

Når en ektefelle dør, må gjenlevende velge om boet etter avdøde skal skiftes eller om han/hun vil sitte i uskifte. At boet er uskiftet, betyr at arven etter avdøde ikke fordeles før på et senere tidspunkt.

Kan jeg kreve å sitte i uskifte?

Hovedregelen er at lengstlevende ektefelle har rett til å overta felleseie uskiftet overfor førstavdødes andre arvinger etter loven, jf.arveloven § 14. Dette gjelder også særeie hvis det er bestemt i ektepakt, av giver eller testator eller hvis arvingene samtykker.

Dersom arvelateren etterlater seg særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn, må arvingen samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskifte, jf. arveloven §15.

Lengstlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskifte hvis det sannsynliggjøres at gjeldsforpliktelsene vil gjøre det vanskeligere å få dekket krav mot avdøde. Dette gjelder også hvis forpliktelsene reduserer arven til avdødes arvinger vesentlig, jf. arveloven §18. Hvis lengstlevende på en klanderverdig måte har påført eller utsatt seg selv eller andre for et betydelig formuestap og derfor ikke kan ventes å styre uskifteformuen på en forsvarlig måte, faller også retten til uskifte bort.

Når skiftes uskifteboet?

Utgangspunktet er at boet først skiftes etter at lengstlevende dør. Den lengstlevende ektefellen kan imidlertid når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis med alle arvingene, jf. arveloven §28.

Det følger av arveloven §27 at retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg. En arving kan også kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.

En arving kan kreve skifte av uskifteformuen hvis lengstlevende rår over den på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det, jf. arveloven §28.

Hva må jeg gjøre for å kunne sitte i uskifte?

En ektefelle som vil gjøre bruk av retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet sende melding om uskiftet bo tingretten (Begjæring om uskifteattest).

Hvilke eiendeler går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet?

Ved å overta boet uskiftet blir den lengstlevende ektefellen ansvarlig for arvelaterens forpliktelser.

Utgangspunktet er at den lengstlevende ektefellen rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen. Unntak kan følge av lov, testament eller avtale.

Gjør den lengstlevende bruk av retten til å sitte i uskifte med avdødes særeie, er utgangspunktet at også hans eller hennes eget særeie går inn i uskifteformuen. Dersom lengstlevende ikke ønsker at førstavdødes arvinger skal arve ½ av eget særeie, må boet skiftes.

Skjevdeling kan kun kreves når skiftet skjer med én gang etter avdødes bortgang. Ved et senere skifte av uskifteboet, kan krav om skjevdeling ikke fremsettes. Det vil si at dersom lengstlevende ektefelle eller førstavdødes arvinger ønsker å fremsette krav om skjevdeling, må det skiftes.

Hva lønner seg?

Om lengstlevende skal benytte seg av retten til å sitte i uskifte eller ikke, beror på en konkret vurdering av de faktiske forhold. Det er viktig at lengstlevende ektefelle kjenner sin egen posisjon før valget tas. Ektefellene kan langt på vei avtale hva som skal skje med formuen mens begge lever ved å opprette ektepakt og testament.

Vi bistår deg gjerne med spørsmål om uskifte, skifte av dødsbo eller med å opprette ektepakt og testament.

Mari Eldøy

Senioradvokat

Artikkelforfatteren arbeider både med offentlig og privat skifte av dødsboer og har lang erfaring med å bistå klienter ved opprettelse av ektepakt og testament.

Uskifte – kan jeg gi bort familiehytta?

Publisert i Arv, Arv, Ektefeller, Hytte i sameie, Hytte- og fritidsjuss.

Mange har gode minner knyttet til familiehytta. I de beste familier skjer det dessverre ikke så sjelden at idyllen slår sprekker når det skal bestemmes hvem som skal overta familiehytta. En av problemstillingene som går igjen er om gjenlevende som sitter i uskifte fritt kan selge eller gi bort familiehytta.

Hva er uskifte?

Uskifte innebærer at den som lever lengst av to ektefeller overtar alt førstavdøde eide uten å måtte gjøre opp arven med førstavdødes arvinger. Arvingene etter førstavdøde vil ikke kunne kreve å få noen arv før den gjenlevende ektefellen også er død. Når man overtar en ektefelles bo i uskifte, forvalter man altså arv fra førstavdøde.

Forbud mot å gi bort fast eiendom er opphevet

Gjenlevende kan fritt selge eiendom, så lenge det skjer til markedspris. Frem til den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom, herunder gavesalg. Konsekvensen var omstøtelse og full tilbakelevering av eiendommen til boet. I den nye arveloven er det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom opphevet.

Hvilke begrensninger gjelder i dag?

Den nye arveloven åpner for at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan gi bort eller selge fast eiendom til under markedspris (gavesalg). Arveloven setter imidlertid fremdeles noen begrensninger.

Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen – Arveloven §23

Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg.

Dersom lengstlevende har gitt bort familiehytta i gave fra uskifteformuen kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt ved at gavemottakeren tilbakefører gavens verdi.

Dette betyr at gavemottaker skal tilbakeføre verdien av gaven. Selve eiendommen, i dette tilfellet, familiehytta, skal kun føres tilbake dersom partene er enige om det.

De nye reglene gir altså gjenlevende ektefelle større frihet til å foreta disposisjoner. Likevel står man ikke fritt. Disposisjonsevnen beror på en vurdering av boets totale aktiva og avviket mellom ytelsene.

Søksmålsfrist

Det er viktig å merke seg at krav om omstøtelse må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingene fikk kunnskap om gaven.

Juridisk bistand

For en trygg og sikker overføring av familiehytta anbefaler vi at dere søker juridisk bistand før slike disposisjoner foretas, særlig dersom det er avvik mellom ytelsene.

Skifte av uskiftet bo

Publisert i Arv, Ekteskap.

Når den lengstlevende ektefellen sitter i uskiftet bo innebærer dette at skifteoppgjøret med avdødes arvinger utsettes. Uskifteretten er i utgangspunktet forbeholdt ektefeller og registrerte partnere. Fra 2009 er imidlertid samboere med felles barn gitt en begrenset uskifterett. Denne retten er begrenset til bestemte eiendeler. Uskifteretten omfatter i utgangspunktet alle eiendeler som har vært felleseie. Det er også mulig å omfatte særeie dersom dette er avtalt ved ektepakt.

Hvem har adgang til å sitte i uskifte?

Hvis ikke førstavdøde hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn, altså barn fra tidligere ekteskap eller forhold), kan lengstlevende velge å sitte i uskifte uten at det kreves samtykke fra medarvingene. Dersom førstavdøde hadde særkullsbarn, kan ikke lengstlevende overta boet uskiftet uten at særkullsbarna samtykker.

Hvis særkullsbarna ikke samtykker til uskifte, eller dersom lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna, kan lengstlevende skifte med særkullsbarna. Det er da mulig for lengstlevende å velge å bli sittende i uskifte kun med fellesbarn.

Hvis avdøde hadde særeiemidler, kan lengstlevende ikke sitte i uskifte med disse med mindre arvingene samtykker til det, eller dersom det er fastsatt i ektepakt.

Hvilken råderett har lengstlevende som sitter i uskiftet bo?

Lengstlevende ektefelle råder i prinsippet som en eier over hele uskifteboet. Det betyr at han eller hun kan bruke uskifteboets midler som denne måtte ønske. Det er likevel noen begrensninger. Lengstlevende kan ikke gi bort fast eiendom. Dette gjelder også et eventuelt gavesalg. Lengstlevende kan heller ikke gi gaver som står i misforhold til det samlede boet. Det må her være snakk om såkalte betydelige gaver. Videre kan lengstlevende ikke testamentere over mer enn det som skal til egne arvinger ved dennes død. Lengstlevende kan ikke gi noen av arvingene oppgjør/arveforskudd uten at de øvrige arvingene får det tilsvarende. For øvrig kan ikke lengstlevende gifte seg igjen uten å ha skiftet med arvingene etter førstavdøde. Lengstlevende kan heller ikke forbruke boet på en «misleg» måte.

Hva kan arvingene gjøre dersom lengstlevende bryter reglene?

Dersom lengstlevende har gitt bort fast eiendom, må arvingen kreve gaven omstøtt innen 1 år etter de fikk kunnskap om gaven. Det samme gjelder gaver som står i misforhold til boet. En testamentarisk disposisjon som omfatter mer enn lengstlevende kunne råde over, kan kreves omstøtt på skiftet etter lengstlevende. Dersom det er gitt delvis oppgjør, kan en annen arving kreve tilsvarende enten med engang eller når boet skiftes.

Skifte etter begge ektefellenes død

Hele uskifteboet skal ved lengstlevendes død fordeles med en halvpart til førstavdødes arvinger og en halvpart til lengstlevendes arvinger med mindre noe annet er fastsatt. Dersom uskifteboet også bestod av særeiemidler, skal skiftet skje på bakgrunn av verdien på særeiemidlene da uskifteboet tok til, med mindre noe annet er avtalt i en ektepakt mellom ektefellene.

Dersom uskifteboet består av både felleseie og særeie, betyr det at verdien av særeiemidlene til hver av ektefellene med tillegg av en halvparten av felleseiemidlene, danner utgangspunktet for skiftet.

Skifte mens lengstlevende ektefelle lever

Lengstlevende kan når som helst kreve at uskifteboet skal skiftes, enten helt eller delvis. Lengstlevende bør vurdere om uskifte vil lønne seg før uskifteerklæring undertegnes. Retten til skjevdeling vil falle bort dersom boet tas over til skifte. Retten til skjevdeling vil si retten til å ta med ut igjen det en ektefelle hadde med inn i ekteskapet eller senere har fått som arv eller gaver fra andre enn ektefellen.

Dersom du har spørsmål om skifte av uskiftet bo, må du gjerne kontakte våre erfarne advokater.