Urimelige skifteavtaler

Lemping og revisjon av urimelige skifteavtaler

Ettersom en skifteavtale kan inngås helt formløst og uten involvering fra profesjonelle aktører, kan det skje at en skifteavtale får et urimelig innhold. Når det ikke er krav til skriftlighet eller signaturer, kan det også forekomme at en ektefelle bestrider at det er inngått noen avtale overhode – altså at skifteoppgjør ikke enda har funnet sted. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gå til domstolen for å få avgjort både om det er inngått en bindende skifteavtale og om den har et urimelig innhold.

Der retten kommer til at en skifteavtale er urimelig, har domstolen tre muligheter: avtalen kan settes helt ut av kraft, deler av avtalen kan settes ut av kraft, eller retten kan bestemme at avtalen skal gjelde, men at urimeligheten skal jevnes ut ved at ektefellen som kommer dårligst ut skal motta et beløp fra den andre. Stort sett er det siste alternativ som er mest praktisk.

Urimelighetsvurdering

Ettersom ekteskapslovens hovedregel fastsetter at ektefellene har full avtalefrihet ved utformingen av en skifteavtale, skal det en del til før den kan settes til side som «urimelig». Høyesterett har fastsatt at «urimelig» må forstås som et strengt kriterium. Avtalen vil ikke være «urimelig» i lovens forstand, selv om den oppleves urettferdig for en av partene og heller ikke selv om en ektefelle rent faktisk kommer dårligere ut økonomisk sett enn den andre.

Urimelighetsvurderingen er sammensatt og knyttet til den konkrete skifteavtalen og ektefellenes konkrete formuesforhold. Noe som er urimelig i en skiftesak, trenger ikke være det i en annen skiftesak. Én urimelig avtalebestemmelse, kan oppveies av en annen som går i favør av motsatt ektefelle. Retten vil blant annet vurdere forholdene ved avtalens inngåelse, partenes stilling, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Kanskje har en av ektefellene utøvd press mot den andre, eller tvunget frem en signatur? Eier en ektefelle skjulte verdier som skulle vært delt? Kanskje en ektefelle ikke var klar over at arvede verdier kunne skjevdeles og holdes utenfor skifteoppgjøret?

Retten vil undersøke avtalens virkninger for ektefellene og vurdere hvor stort avviket er fra en teoretisk sett rimelig avtale. Retten kan både legge vekt på ekteskapets varighet og hva ektefellene har tilført felleseiet igjennom årene. Det vil også kunne ha betydning hva ektefellene ville fått dersom skifteoppgjøret hadde blitt gjennomført etter ekteskapslovens delingsregler.

Frist – 3 år

Dersom en ektefelle mener skifteavtalen som er inngått er urimelig, må søksmål reises innen tre år etter at avtalen ble inngått. Bakgrunnen for regelen er å gi ektefellene en oppfordring til å reagere innen rimelig tid etter avtalen ble inngått. Hensikten er at ektefellene etter hvert kan legge skifteoppgjøret bak seg med visshet om at det ikke vil bli endringer.

Så lenge skifteavtale ikke er inngått, vil det i praksis ikke starte å løpe noen frist. Vær imidlertid oppmerksom på at ettersom skifteavtaler kan inngås muntlig, kan en ektefelle hevde at omstendigheter som eiendomsoverdragelse, overføring av større bankinnskudd, omregistrering av kjøretøy, aksjer mv. tilsier at det ble inngått en skifteavtale, med den konsekvens at fristen løper fra dette tidspunktet.

Tre års fristen praktiseres strengt av domstolen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at avtalelovens regler om ugyldighet gjelder side om side med ekteskapslovens regler. Dersom en ektefelle mener avtalen er ugyldig på grunn av svik, bedrageri eller lignende omstendigheter, vil et søksmål med utgangspunkt i avtalelovens regler kunne anlegges også etter utløpet av treårsfristen.

Trenger du advokat?

Det er ikke et krav om at ektefellene bruker advokat når de inngår en skifteavtale. Basert på erfaring anbefaler vi imidlertid alltid at ektefellene investerer i noen timer juridisk rådgivning under skifteoppgjøret – enten hver for seg eller sammen. Advokatene i Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring med å løse kompliserte skifteoppgjør, både i og utenfor domstolene. Kontakt oss for en vurdering av din sak.

Skifteavtale

De fleste er klar over at det skal skje en deling av formuen når to ektefeller skal skilles. Dette kalles vanligvis for et skifteoppgjør eller et ektefelleskifte. Hovedregelen etter ekteskapsloven er at ektefellene skal dele verdiene likt, med mindre det foreligger ektepakter eller andre omstendigheter som gjør at lovens unntaksregler får anvendelse. Noe mer enn et utgangspunkt er dette likevel ikke; ektefellene står helt fritt til å avtale hvordan skiftet skal gjennomføres og hvordan formue og eiendeler skal fordeles i en skifteavtale.

Hovedregel – formfrihet

Ekteskapsloven § 65 regulerer ektefellenes adgang til å inngå avtaler om skifteoppgjøret – «skifteavtaler». Bestemmelsen angir at ektefellene står fritt til å avtale hvordan skifteoppgjøret skal gjennomføres, helt uavhengig av ekteskapslovens regler. Ektefellene kan altså velge å lage avvikende løsninger på samtlige spørsmål som oppstår under skifteoppgjøret, eller de kan velge en mellomløsning hvor ekteskapslovens regler får anvendelse på noe, mens det inngås egne avtaler for annet.

Det gjelder ingen formkrav for skifteavtaler. Dette i motsetning til avtaler som inngås under ekteskapet – ektepakter – som må følge strenge formkrav for å være gyldige. For skifteavtaler er det tilstrekkelig at partene er enige om hvordan skifteoppgjøret skal gjennomføres. Avtalen kan være muntlig eller skriftlig, men for ettertiden er det naturligvis mest hensiktsmessig at avtalen inngås skriftlig og signeres.

Det eneste kravet som stilles til skifteavtalene, er at de må være inngått med sikte på et aktuelt og forestående samlivsbrudd. Samlivsbruddet må derfor etterfølges av en faktisk separasjon eller skilsmisse. Dersom samlivet aldri brytes eller gjenopptas, vil avtalen miste sin gyldighet. Dersom ektefellene ønsker at avtalen fortsatt skal ha virkning, vil det være nødvendig å inngå avtalen etter reglene om ektepakter.

Innhold i skifteavtale

Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste over hvilke temaer som bør inkluderes i en skifteavtale, da dette vil avhenge av hvilke verdier ektefellene eier. Noen ektefeller ønsker i tillegg å innlemme ikke-økonomiske bestemmelser i avtalen, for eksempel om felles barn.

Følgende temaer bør likevel alltid vurderes i en skifteavtale;

  • Felles bolig: hva er verdien? Skal boligen selges eller skal den ene ektefellen kjøpe ut den andre?
  • Felles gjeld: hva er resterende saldo? Skal gjelden innfris til banken eller følge eier av boligen?
  • Fritidsbolig: hva er verdien? Selges eller beholdes av den ene ektefellen?
  • Næringsvirksomhet: bør virksomheten verdsettes? Kan verdien deles eller er verdien utelukkende knyttet til ektefellen som person?
  • Bankinnskudd, aksjer mv: skal verdien av dette deles eller beholdes av registrert eier?
  • Kjøretøy: hva er verdien? Skal de selges eller overtas av en av ektefellene?
  • Innbo og løsøre: hvordan skal dette fordeles? Loddtrekning eller salg?
  • Et punkt om at ektefellene ikke har noe mer å kreve av hverandre i anledning skifteoppgjøret.

Merk at dette er hovedpunkter. Det må alltid vurderes konkret hva som bør med i en skifteavtale, basert på ektefellenes samlede formuer og ønsker for skifteoppgjøret.

Trenger du advokat?

Det er ikke et krav om at ektefellene bruker advokat når de inngår en skifteavtale. Basert på erfaring anbefaler vi imidlertid alltid at ektefellene investerer i noen timer juridisk rådgivning under skifteoppgjøret – enten hver for seg eller sammen. Advokatene i Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring med å løse kompliserte skifteoppgjør, både i og utenfor domstolene. Kontakt oss for en vurdering av din sak.