Snømåking Arkiver - Langseth Advokatfirma

Hvem har ansvar for snømåking av felles vei ?

Publisert i Snømåking, Snømåking, Snømåking.

Hvem har som ansvaret for snømåking på en felles vei og hvem skal ta kostnadene. Dette enten det er flere eiere av veien eller en eier og flere brukere.

Disse spørsmålene kan gjelde i bolig områder, hvor det kan gjelder felles adkomstvei, felles parkeringsplass og mulig et lekeområde.

Andre ganger gjelder det hytteveier som brukes mer sporadisk en for bolig områder.

Er det snakk om en vei som eies sammen av flere snakkes det om et realsameie, se under, er det en eier og flere brukere kan det være snakk om et veilag.

Uansett må ansvar og kostnadene til snømåking fordeles og dette organiseres, dette skal vi se nærmere på i det videre. Det kan følge av lover og avtaler.

I boligområder er det ofte slik at flere eiendommer bruker og vedlikeholder arealer i fellesskap.

Hva er et realsameie?

Et realsameie er et fellesareal, som eies i et sameie av eierne av omkringliggende eiendommer. Dette kan areal som beskrev over.

Eierandelen i fellesarealet følger eierskapet til de omkringliggende boligeiendommene, slik at det bare er mulig å eierandel i fellesarealet sammen med eks leiligheten.

Hvilke lover gjelder ?

Reglene for privat veier som felles adkomst for flere eiendommer, finner man i veiloven § 54 som avklarer plikter hver eier, bruker eller den som har bruksrett å holde veien i forsvarlig og brukbar stand.

Veiloven § 55 fastslår at den som har plikter etter §54 i den samme loven utgjør et veilag.

Dette betyr at alle brukerne av veien er med i veilaget og har ansvaret for snømåking og vedlikehold av veien.

Hva er et veilag?

Veilaget er et lag som består av alle brukerne av veien, det skal ha et styre, og det skal møtes minst en gang i året og ta opp spørsmål knyttet til veidriften, hvor vedtak fattes med vanlig flertall av de fremmøtte.

Veilaget er ansvarlig for alt vedlikehold og som forvalter den daglige driften, tildeler nye bruksretter og gir nærmere regler for bruksretten til de eksisterende brukerne.

Dersom det er litt størrelse på veilaget, kan det være hensiktsmessig å velge et styre.

Typisk vil dette bestå av en styreformann, en sekretær, en kasserer og et par styremedlemmer.

Hvordan fordele kostnadene?

Kostnadene knyttet til vedlikeholdet fordeles blant brukerne etter den bruken man gjør av veien.

Ofte deles det likt på antall brukere, men hvis det er en lenger vei hvor noen hytter ligger i starten og andre langt inne, skjer det en forholdsmessig fordeling.

Dette er ofte et stridsspørsmål om blir avklart gjennom Jordskifteretten.

Er alle med i veilaget?

Medlemskapet i veilaget følger av loven for alle brukere, så man kan ikke melde seg ut uten også å måtte slutte å bruke veien.

Kan man organisere det på en annen måte ?

Et borettslag, boligsameie, vel e.l med et styre som også forvalter realsameiet, kan de ta ansvar for vedlikehold av veier mv.

Hvis man ikke har en slik organisert drift faller man tilbake på reglene om veilag i veiloven.

Har du spørsmål ytterligere spørsmål eller trenger du hjelp er det bare å ta kontakt, vi har mye erfaring innen dette området.

Hvor kan du legge snøen?

Publisert i Ukategorisert.

Snøen faller ned og den må måkes, men hvor skal man legge den?

Dersom det ikke er plass på egen eiendom, kan den da hives over i hagen til naboen?

Det selvfølgelige utgangspunkt er at man ikke kan hive det over slik at naboen må måke det på nytt, eller at det generelt skaper problemer for naboen.

Vinteren står for dør, og på mange steder i landet har allerede et hvitt teppe lagt seg. Da er det greit å vite hvor du kan gjøre av snøen når du skal ut og måke.

Sier lovene noe om problemet måking?

Dette er regulert i nabolovens § 2, der det står at ingen må ha, gjøre eller sette i verk tiltak på sin egen eiendom som kan være til urimelig eller unødvendig skade, eller til ulempe for naboen.

Å måke snøen over til naboen kan medføre både skade og ulemper. I utgangspunktet betyr det at du ikke uten videre kan måke snøen over til naboen, uten at naboen har gitt deg tillatelse til det.

Snøen i seg selv skader ikke, men snø inneholder ofte stein, grus, veisalt og annen forurensning som man ikke vil ha i hagen. Tung snø kan også knekke busker, hekker og trær.

Videre vil mer snø i hagen til naboen kunne forsinke vårens ankomst.

Det vil vel uansett være god naboskikk å be om å få lov før man måker snøen over til naboen.

Det er da også viktig å huske at dersom naboen skifter eier, bør det lages en avtale med ny eier. Det er feil å vise til at man har fått lov før.

Hva hvis naboen ikke gir tillatelse til å måke snø over i hans hage?

Hvis du ikke har mulighet til å få lagt snøen på egen eiendom, kan det hende at du blir nødt til å kjøre bort snøen, eller tilkalle hjelp av vaktmestertjeneste som kan gjøre det for deg.

Du kan ikke kreve å få legge det hos naboen.

Hva skjer hvis snøen skader naboens eiendom?

I tilfelle det oppstår skade i forbindelse med måking, noe som kan skje på gjerder, hekk eller busker, vil du bli erstatningsansvarlig slik at skaden må repareres, evt at det må betales erstatning.

Dette gjelder selv om naboen har gitt deg tillatelse.

Hva da med den måkebilen?

Måkebilen legger igjen harde, tunge brøytekanter utenfor porten, som både kan stenge og kreve tung arbeid å få bort.

Naboloven sier at man kan gjøre noe som er til skade – dersom det er rimelig eller nødvendig.

Det anses som både rimelig og nødvendig å holde de offentlige veiene her i landet åpne og kjørbare, i dette tilfelle er det hensynet til fellesskapet som veier tyngst.

Delt fast bosted- det beste for barnet?

Publisert i Barnefordeling, Samlivsbrudd.

Ved et samlivsbrudd er det flere forhold som partene må bli enige om. Et viktig tema er hvor barna skal ha fast bosted.

Foreldrene har avtalefrihet når det kommer til hvem som skal ha fast bosted for barnet, eller om de ønsker å ha delt fast bosted. Dersom foreldrene ikke blir enige på egen hånd kan de få hjelp til å inngå en avtale på familievernkontoret eller av en advokat. Blir de likevel ikke enige, kan de ta saken til domstolen.

Hva er fast bosted?

Den forelderen som har fast bosted kan ta avgjørelser om vesentlige deler av omsorgen for barnet. Dette gjelder blant annet avgjørelser om hvor i landet barnet skal bo og i hvilken barnehage eller skole barnet skal gå på. Har kun den ene forelderen fast bosted, kan vedkommende ta disse avgjørelsene alene uten samtykke fra den andre forelderen. Har imidlertid foreldrene delt fast bosted, må de sammen bli enige om disse spørsmålene.

Fast bosted er også det stedet der barnet har folkeregistret adresse og det stedet der barnet bor mesteparten av tiden. Har den ene forelderen fast bosted, har den andre forelderen vanligvis samvær med barnet. Dersom barnet bor like mye hos hver av foreldrene har barnet normalt delt fast bosted.

Hvilken løsning er det beste for barnet?

I avgjørelsen om fast bosted skal barnets beste være i fokus, dette følger av barneloven § 48. Hva som er det beste for barnet vil variere i hver enkelt sak ettersom alle barn og familier er ulike.

I 2017 ble det i Sverige publisert en rapport omhandlende studier utført av svenske forskere med tilknytning til Karolinska institutet og Universitetet i Stockholm. Studiene omhandlet barns leveforhold i ulike boforhold. Studiene tok utgangspunkt i og sammenlignet barn i fire ulike bogrupper. Gruppene var barn i kjernefamilier, barn med delt bosted, barn som bor mest hos den ene forelderen og barn som kun bor hos den ene forelderen.

Studiene tok høyde for barnas fysiske, psykiske og sosiale helse. Det som ble undersøkt og sammenlignet var økonomiske og materielle forhold, sosiale relasjoner med foreldre, helseforhold, arbeidsforhold, sikkerhet i skolen og i nabolaget, kultur og fritidsaktiviteter.

En sammenligning av disse faktorene i de ulike gruppene viste at barn som har delt fast bosted har det best. Barn som bor like mye hos mor og far er mindre stresset enn de barna som bor hos en av foreldrene etter et brudd. Studiene viste at helsen til barna som har delt fast bosted har flest likhetstrekk ved helsen til de barna som bor med begge sine foreldre i en kjernefamilie. Barna som bor med kun en av foreldrene viste et større avvik og forverrede forhold sammenlignet med barn i kjernefamilier. Den største forskjellen knyttet seg til barnas ressurser. Barn med delt fast bosted hadde klart mer ressurser enn barn boende med kun en av foreldrene.

Til tross for denne undersøkelsen, minnes om at hva som er barnets beste, varierer fra sak til sak.

Advokathjelp?

Hver enkelt sak er unik og består av individuelle problemstillinger. Med et komplekst regelverk er det vanskelig å vite hvor en skal lete for å finne de svarene en søker. Advokat Trude Stormoen har lang erfaring i å bistå samboer og ektefeller ved samlivsbrudd. Dette både hva gjelde bostedssituasjonen for barnet, men også det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd.