Styreansvar i dag

Et styremedlem, daglig leder, aksjonær og enkelte andre representanter for et aksjeselskap kan i dag bli ilagt erstatningsansvar for skade som de gjennom sine roller forsettlig eller uaktsom har påført en annen part. Reglene er hjemlet i aksjeloven/allmennaksjeloven kap. 17.

Erstatningsreglene bygger direkte på det alminnelige, ulovfestede erstatningsansvar vi har i Norge, og det forutsettes således at tre hovedvilkår må være oppfylt for at erstatning kan kreves: Det må kunne konstateres et økonomisk tap, det må finnes et ansvarsgrunnlag, f.eks. uaktsomhet, og det må være årsakssammenheng mellom den skadegjørende handling og det tapet som er oppstått. Det sistnevnte vilkåret vil normalt anses oppfylt dersom skaden ikke hadde inntruffet om ikke den aktuelle handlingen tenkes borte.

Forslag om nye EU regler

EU har foreslått nye regler som vil innebære et betydelig utvidet ansvar for styre og ledelse i aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper (heretter omtalt som styreansvar i aksjeselskaper). Reglene vil ventelig bli implementert i Norge gjennom EØS-avtalen.

De foreslåtte reglene er ikke offentliggjort, men omtale av disse viser at styreansvar tenkes gjort gjeldende ved brudd på regler knyttet til klima, menneskerettigheter og selskapsstyring («corporate governance»). Et styremedlem kan mao. holdes personlig ansvarlig dersom det aktuelle selskapet overskrider en fastlagt grense for forurensende utslipp fra en produksjons-

Linje, eller hvis selskapet har benyttet en underleverandør som igjen har kjøpt produkter fra en utenlandsk virksomhet som benytter barnearbeid. Styreansvar tenkes også innført ved brudd på regler tilknyttet langsiktig selskapsstyring/samfunnsansvar, uten at det er like lett å se eksempler på dette.

De foreslåtte reglene har medført svært blandede reaksjoner. Noen mener at det er på høy tid å ansvarliggjøre styrets medlemmer når selskapet de leder uaktsomt eller forsettlig bryter regler som er satt for å verne oss alle mot forverring av klimaet eller som bryter med grunnleggende menneskerettigheter, gjerne knyttet opp mot et motiv om økt fortjeneste.

Andre er av den oppfatning at reglene vil bli upresise, vanskelige å praktisere, samt åpne for en uendelig rekke av søksmål. En vesentlig faktor i dette er at alle «med interesse» av klimaspørsmål, menneskerettigheter mv. vil anses å ha rettslig interesse i saken, dvs. at de fyller det sentrale vilkåret for å kunne gå til sak mot en annen part. Det er ikke usannsynlig at organisasjoner og grupperinger som arbeider innen for de aktuelle områdene vil ønske å fronte eller sponse søksmål basert på de foreslåtte reglene. Dermed vil styrets medlemmer være vesentlig mer utsatt for søksmål enn de er i dag.

Det synes uklart hvordan erstatningskravet skal beregnes. Det er jo ikke enkelt å fastslå en tilfeldig norsk persons økonomiske tap som følge av at en bedrift f.eks. har medvirket til barnearbeid på den andre siden av kloden. Reglene som er foreslått vil naturligvis ha en mekanisme som løser dette, men det er vanskelig å se hvordan dette kan gjøres uten å fravike de grunnleggende vilkårene for erstatning som nevnt innledningsvis.

Utfordringer med de foreslåtte reglene

Basert på det som så langt er kjent om denne utvidelsen av styreansvaret er det grunn til å tro at det vil kunne medføre en god del utfordringer om de skulle implementeres i Norge via EØS avtalen – både mht. usikkerhet om styreansvarets rekkevidde og mht økt søksmålshyppighet. I et videre perspektiv kan det tenkes å dempe kvalifiserte personers ønske om å påta seg styreverv, og kanskje også skape kommersielle problemer for bedriftene. Bl.a. NHO har uttalt seg svært skeptisk til lovforslaget.

Samtidig er det åpenbart i tråd med vår tids fokus at også brudd på regler knyttet til klima, menneskerettigheter og samfunnsansvar skal få følger for styre/ledelse, på linje med mer tradisjonelle forhold som manglende oppbudsbegjæring, unnlatt regnskapsførsel, osv. Mye taler imidlertid for at kretsen av dem som har rettslig interesse i å saksøke styrets medlemmer burde  innsnevres, så ikke alle og enhver kan gå til sak mot styrets medlemmer.

Vedtakelse utsatt

På grunn av omfattende motstand mot de foreslåtte reglene ble vedtakelsen av disse nylig (mai 2021) utsatt. Den direkte årsaken var at EUs regelråd satt foten ned. Den nærmere årsaken til dette er ukjent for undertegnede, men har åpenbart noe å gjøre med de massive protestene som er fremkommet, særlig fra de nordiske landene med Danmark i spissen.

Fremover

Det blir spennende å se hva resultatet blir, men alt tyder på at det vil komme noen nye regler i en eller annen form, som utvider styremedlemmers ansvar. Det blir dermed viktig å følge godt med i utviklingen fremover. Trøster man seg med å ha tegnet en styreansvarsforsikring blir det også viktig å kontrollere at denne utvides i tråd med en generell utvidelse av styreansvaret.

I både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er det vanlig med incentivordninger for styre, ledelse og øvrige ansatte.

Slike ordninger omfatter ofte en opsjon – en rett, men ingen plikt – til å erverve aksjer i selskapet.

Hensikten med slike incentivordninger er at de aktuelle persongruppene skal kunne kjøpe aksjer i selskapet til en rimelig pris, og dermed ha muligheten til å kunne innkassere en hyggelig gevinst dersom aksjekursen stiger.

For selskapets del er dette bl.a. et verktøy for å sikre at attraktive nøkkelpersoner blir værende i selskapet over tid.

For at opsjonshaverne skal ha en viss grad av sikkerhet for at fremtidige aksjetildelinger faktisk kan gjennomføres, kombineres gjerne slike opsjonsprogrammer med at generalforsamlingen gir styret en fullmakt til å utstede et visst antall nye aksjer.

Ulempen med slike styrefullmakter er at de har en løpetid på maksimalt to år, jfr. aksjeloven (asl.) § 10-14 tredje ledd.

Dette er upraktisk, da incentivprogrammer ofte har en løpetid på 3 – 5 år.

Et bedre alternativ er å benytte muligheten som asl. §§ 11-12 og 11-13 gir til å utstede frittstående tegningsretter.

En tegningsrett gir innehaveren rett til å kreve utstedt én eller flere nye aksjer i selskapet.

Vilkårene for tildeling av tegningsretter

De nærmere vilkårene for å få tildelt tegningsretter og deretter aksjer reguleres gjerne i en egen avtale mellom selskapet og de(n) ansatt(e), der typisk fristen og tegningskursen (prisen) for å tegne tegningsretter, og fristen og tegningskursen for å benytte tegningsrettene til å tegne aksjer, reguleres.

Så lenge aksjelovens regler for utstedelse av tegningsretter følges, er det full avtalefrihet mellom partene når det gjelder å fastlegge betingelsene for tildeling av tegningsretter.

Dermed kan selskapet skape finansielle instrumenter som inneholder skreddersydde løsninger tilpasset akkurat deres behov.

Krav til behandling på generalforsamlingen

Utstedelse av frittstående tegningsretter forutsetter en beslutning av selskapets generalforsamling, med minst 2/3 flertall.

Bakgrunnen for dette er at alle endringer i selskapets aksjekapital innebærer en endring av vedtektene, og vedtektsendringer forutsetter som kjent 2/3 flertall på general-forsamlingen.

Asl. § 11-12 tredje ledd gir en detaljert opplisting av hva generalforsamlingens beslutning skal angi av opplysninger, herunder antallet tegningsretter som skal utstedes, hvem som skal kunne tegne tegningsrettene, fristen for tegning, og vederlaget som skal ytes for tegningsrettene.

Før generalforsamlingen kan foreta sin behandling av saken skal selskapets styre ha utarbeidet et forslag til generalforsamlingens beslutning om utstedelse av tegningsretter.

Forslaget skal begrunnes, og asl § 11-12 lister opp en del andre momenter som skal inkluderes i forslaget.

Dersom det foreslås at generalforsamlingens beslutning om å fravike aksjeeiernes rett til å tegne de nye aksjene, skal dette særskilt angis og begrunnes.

Dersom rettighetshaverne på et tidspunkt velger å benytte tegningsrettene til å kreve utstedt nye aksjer i selskapet, skal kapitalforhøyelsen dette innebærer uten opphold meldes til Foretaksregisteret.

Advarsel mot hjemmesnekrede varianter

Fra tid til annen ser man eksempler på «hjemmesnekrede» løsninger der selskapet selv har utarbeidet tegningsretter for f eks ansatte, uten at aksjelovens regler er fulgt.

Slike tegningsretter er selskapsrettslig ugyldige og dermed verdiløse for dem som er tildelt tegningsrettene.

I verste fall kan de også utløse erstatningsansvar for de personene som har utarbeidet dem.

Det er med andre ord avgjørende at aksjelovens regler blir fulgt.

I det private og i næringslivet er det ofte at rett person av forskjellige årsaker ikke har mulighet for å underskrive en avtale eller en annen form for dokument.

Løsningen på dette kan da være at man gir noen annen en fullmakt til å underskrive.

Likestilt med fullmakt kan man i selskaps sammenheng bruke betegnelsen «signatur», som defineres som den som kan underskrive for selskapet.

Hvor finner man reglene om fullmakt (signatur) ?

Hovedreglene finner man i Avtaleloven kapittel 2, hvor det fremgår at fullmektigen kan inngå avtaler (rettshandel) på vegne av fullmaktsgiveren, innenfor fullmaktens grenser.

I selskaps sammenheng finner man det bl.a. i Aksjeloven § 6-31 og Selskapsloven § 2-21.

Det finnes også spesialregler som Vergemålsloven § 80 for fremtidsfullmakt.

Hvem kan gi en fullmakt?

I utgangspunktet kan alle gi noen en fullmakt etter avtaleloven, men det er noen begrensninger.

Noen ganger kan fullmakten følge av den stillingen man har eller sedvane jrf avtalel. | 10.2. Dette blir kalt en «stillingsfullmakt».

Det er styret i aksjeselskapet som gir fullmakt (signatur) og da gjerne til personer som har et verv eks. styreleder, eller spesielle personer.

I andre selskaper har alle deltakere fullmakt hver for seg, men det avtale begrensninger om at for eksempel et styre skal ha fullmakt.

I andre tilfeller kan fullmakten, følge av den stillingen man har dette kalles en «stillingsfullmakt» jfr avtalel § 10.2.

Hva er følgen av å gi en fullmakt ?

Fullmektigen får av fullmaktsgiveren en kompetanse til å gjennomføre de handlinger som fremkommer av fullmakten.

Fullmektigen har ikke rett til å gi fullmakt videre, med mindre det fremgår klart av fullmakten.

Dette kommer klart frem bl.a i aksjeloven som sier at bare styret kan gi fullmakt.

Hvor lenge varer en fullmakt?

I utgangspunktet kan en fullmakt som hovedregel trekkes tilbake når som helst.

Dette betyr at fullmektigen ikke har kompetanse til å inngå eks en avtale, og fullmektigen vil bli ansvarlig hvis han opptrer som fullmektig.

Er tredjeperson ikke er kjent med at fullmakten er trukket , kan det også bety et problem for selskapet.

I noen tilfeller kan det være avtalt at fullmakten ikke kan trekkes tilbake, da blir den kalt «ugjenkallelig» .

Hva med Fullmakt til Kartverket?

Dersom et dokument som er undertegnet etter fullmakt skal tinglyses, stiller Statens kartverk krav om at fullmakten skal innleveres i original sammen med dokumentet som skal tinglyses, og at den er bekreftet av to vitner.

Det kan innleveres en kopi, som må være attestert rett kopi og påskrevet en inneståelseserklæring om at “fullmakten er gjeldende”.

Et styremedlem i et aksjeselskap kan bli holdt personlig ansvarlig for erstatningskrav fra selskapet, aksjonærer, kreditorer og andre som påstår de har lidd et tap på grunn av styremedlemmets handlemåte. For å få et slikt ansvar må styremedlemmet ha opptrådt uaktsomt, som enkelt sagt betyr at styremedlemmet må ha gjort noe galt som styremedlem.

Et enkelt eksempel kan være at et styremedlem stemmer for å foreta en investering for selskapet som viser seg å være dårlig og som påfører selskapet et tap. For at styremedlemmet skal få et erstatningsansvar må han ha opptrådt uforsvarlig, og det skal relativt mye til for å bli ilagt et slikt erstatningsansvar. Det er ikke nok å påvise at styremedlemmet gjorde noe dumt, så lenge han gjorde så godt han kunne.

Ved eksempelet ved at styremedlemmet stemte for at selskapet skulle foreta en investering som viste seg å være dårlig og som påførte selskapet et tap, må det påvises at styremedlemmet opptrådte uaktsomt, for eksempel ved at han ikke satte seg godt nok inn i bakgrunnsmaterialet for investeringsbeslutningen.

For å bli ilagt erstatningsansvar må den som krever erstatning i tillegg påvise at han har hatt et økonomisk tap, og det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig å påvise at aksjekursen har sunket.

Et noe spesielt område der styreansvar kan bli aktuelt er ved sakskostnader etter en rettssak som selskapet taper og der man må betale motpartens sakskostnader.

Hovedregelen er at det er selskapet selv som må betale disse sakskostnadene (i tillegg til sine egne), men dersom selskapet ikke har penger, kan man kreve sakskostnadene fra styremedlemmene. Igjen gjelder at styremedlemmene må ha opptrådt klanderverdig (uaktsomt).

Som et eksempel på uaktsom håndtering av styret er at man beslutter å anlegge sak mot en part og der mulighetene til å vinne frem er svært dårlige.

Saker om styreansvar ender ofte for domstolene, og rettspraksis viser at det skal en del til å ilegge slikt erstatningsansvar for et styremedlem. Såfremt man utviser et normalt godt skjønn og setter seg godt inn i saken, skal det i utgangspunktet ikke bli holdt personlig ansvarlig for det tap en person eller selskap lider på grunn av styrets avgjørelse.

Imidlertid er en slik styreansvarssak en stor belastning for den som blir saksøkt, i tillegg til at det er dyrt og ressurskrevende.

Man kan tegne styreansvarsforsikring, men det er relativt kostbart og det er få selskaper som har slik forsikring.