Nødtestament

Publisert i Testament, Testament, Testament, Testament, Testament.

Gyldigheten av et alminnelig testament, er blant annet avhengig av formkravene er oppfylt. I noen tilfeller lar det seg imidlertid ikke gjøre å opprette testamentet i skriftlig form. Andre ganger kan det være umulig å få vitner til å stille på kort varsel. Kan det gjøres unntak fra formkravene gjennom et nødtestament?

Hovedregel

Regler om nødtestamenter finnes i arveloven § 49. Dersom testator befinner seg i et nødstilfelle, angir bestemmelsen to forenklede fremgangsmåter som hver for seg vil gi gyldige testamenter, til tross for at formkravene ikke er fulgt.

Dersom et nødstilfelle hindrer noen fra å opprette et skriftlig testament, kan et testament for det første opprettes muntlig, såfremt det formuleres overfor to vitner som er tilstede samtidig. Dette første alternativet gjør dermed unntak fra formkravet til skriftlighet. Den andre muligheten er at testator skriftlig formulerer et testament som signeres alene, dersom det er umulig for testator å innhente vitner. Vilkåret «umulig» skal tolkes strengt, og det er ikke tilstrekkelig at det er vanskelig eller tidkrevende å finne vitner. Det kreves likevel ikke at det foreligger en helt objektiv eller fysisk umulighet. Etter omstendighetene kan også en selvmordsituasjon anses for å være en nødsituasjon, og i slike tilfeller vil testator subjektivt sett normalt oppleve at det er umulig å tilkalle vitner.

Felles for begge alternativer er at testator må befinne seg i et nødstilfelle. I loven er det beskrevet som i at det må foreligge farlig sykdom eller annet nødstilfelle som hindrer noen fra å opprette testament i tråd med formkravene i arveloven § 42. Nødsituasjonen må foreligge på testasjonstidspunktet, dvs. på det tidspunktet det forenklede testamentet opprettes.

Varighet

Nødtestamenter har begrenset varighet. Dersom nødsituasjonen opphører og testator overlever, vil ikke et nødtestament være gyldig lenger enn tre måneder. Dersom du for eksempel er blitt frisk etter alvorlig skade eller sykdom, må du dermed opprette et nytt testament i tråd med formkravene, for å sikre at disposisjonene er gyldige etter din død.

Kontakt oss

Trenger du bistand til å vurdere gyldigheten av et nødtestament? Kontakt en av våre erfarne advokater som vil kunne veilede deg og bistå med tolkningen.

Trenger samboere testament?

Publisert i Samboere.

Er samboere sikret arverett og rett til uskifte uansett etter den nye arveloven? Eller trenger du fremdeles testament. Hvis du ønsker at din samboer skal ha andre rettigheter enn det som følger av ny arvelov, må du opprette testament. Derfor må du vite hva som nå er regulert i loven.

Arverett for samboer

Ny arvelov § 12 gir samboer rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Men dette gjelder bare dersom samboeren har barn, har hatt barn eller venter barn med arvelater. Dette er altså en stor forskjell fra hvilke rettigheter en ektefelle har.

Hvis du ønsker at din samboer skal arve mer enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp, må du opprette et testament. Et testament er også nødvendig for å gi samboer arverett dersom dere ikke har barn, har hatt barn eller venter barn.

Dersom du ikke har barn, barnebarn, oldebarn osv og ikke oppretter testament, er det dine foreldre, eventuelt søsken, nevøer/nieser som arver deg. Uten testament arver samboeren din i et slikt tilfelle ingenting.

Kan jeg testamentere alt til min samboer?

Barn, barnebarn, oldebarn osv kalles livsarvinger. Hvis du ikke har livsarvinger, kan du fritt testamentere til hvem du vil. Er du i en slik situasjon kan du opprette testament der du gjør din samboer til enearving.

Dersom du har livsarvinger, vil 2/3 av det du etterlater deg etter arveloven § 50 være pliktdelsarv til disse. Men pliktdelsarven utgjør aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje. Har du større formue enn dette, kan altså det overskytende disponeres fritt ved testament.

Kan lengstlevende samboer sitte i uskifte?

Dersom samboeren har barn, har hatt barn eller venter barn med arvelater, gjelder etter ny arvelov § 32 en begrenset rett til å sitte i uskifte. Denne retten gjelder kun bil, samt felles bolig og fritidsbolig med innbo.

Dersom du vil gi din samboer en utvidet rett til å sitte i uskifte, må dette fastsettes i testament. Vil du begrense denne retten til å sitte i uskifte, må det skje ved et testament som samboeren har blitt kjent med før arvelaters død.

Hvis avdøde hadde særskilt livsarving (særkullsbarn), må særkullsbarna samtykke for at samboer skal kunne sitte i uskifte.

Kan jeg sikre samboeren min borett til felles bolig?

Retten til uskifte er altså en mulighet slik det er forklart ovenfor. Om du kun gir samboeren din en vederlagsfri borett ved testament, kan det være effektivt så lenge verdien av boretten ikke krenker pliktdelsarven.  Husk likevel at en livsvarig borett kan bli komplisert å gjennomføre i praksis. Husk i hvert fall å regulere hvem som skal betale hva av utgifter på boligen. Det kan også være viktig å tenke gjennom hva som skjer dersom det er nødvendig med påkostninger på eiendommen, eller dersom en ny samboer tas opp i husstanden.

Trenger jeg advokat?

Det gjelder strenge formkrav ved opprettelsen av et testament. Får du bistand av en advokat, kan du være trygg på at alle formkrav er oppfylt slik at testamentet er gyldig. Langseth Advokatfirma DA tilbyr høy kvalitet på slikt arbeid fra noen av landets dyktigste advokater på fagområdet.

 

 

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med arverett i mer enn 20 år.

 

Arvelov og ektefellers rett til arv

Publisert i Ektefeller.

Arveoppgjør   – hvilken betydning har ny arvelov for ektefeller?

Fra 1. januar 20201 gjelder den nye arveloven. Hvilken betydning vil det ha for ektefeller? Bør dere opprette testament?

Ektefellers rett til arv

Reglene om ektefellers arv er ikke endret i den ny arvelov. Har den ektefellen som dør barn, arver ektefellen ¼, men likevel aldri mindre enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er ca. kr 405 000. Denne arven til ektefellen går foran arven til avdødes barn, uansett om ekteparet har felles barn eller ikke.

Hvis ektefellen som dør ikke har barn, vil størrelsen på ektefellearven avhenge av hvilke andre slektsarvinger som er i live. Er foreldre eller søsken til avdøde ektefelle i live, vil den gjenlevende ektefellen arve halvparten, men aldri mindre enn 6 ganger grunnbeløpet.

Mange ektefeller uten barn tror at de arver alt etter hverandre, og får seg en overraskelse. Ektefeller uten barn kan fritt testamentere alt de eier til hverandre. Er du i en slik situasjon, bør du grundig overveie å lage testament. Det er da praktisk at ektefellene lager et gjensidig testament, hvor de arver hverandre.

Ektefeller og uskifte

Ektefeller kan sitte i uskiftet bo etter hverandre. Det betyr litt enkelt fortalt at arveoppgjøret utsettes til lengstlevende ektefelle dør.

Denne retten har ektefellen ikke dersom avdøde har særkullsbarn. Da må gjenlevende ektefelle betale ut arven til disse barna. Det kan være økonomisk umulig for mange, uten å måtte selge bolig eller andre verdier. Særlig har dette blitt ekstra vanskelig ved at den nye loven har økt livsarvingenes pliktdelsarv betraktelig.

Livsarvingers pliktdelsarv

Livsarvingene har samlet rett til 2/3 av arven. Likevel slik at hver arving kan begrenses til 15 ganger grunnbeløpet. Det er litt over 1,5 millioner. Grunnbeløpet øker årlig, så denne minstebegrensningen vil øke hvert år fremover. Dette er nytt med den nye loven. Før var beløpet kr 1million, uten årlig justering. Det var også større mulighet til å begrense arven dersom det var barnebarn som var livsarvinger. Også denne muligheten har falt bort.

Det er særlig der ektefellene har særkullsbarn dette kan ramme ny ektefelle eller samboer hardt, når det er såpass høye beløp gjenlevende må kjøpe ut barna med i arv.

Bør ektefeller opprette testament?

Jeg mener at ektefeller som ikke har felles barn, og ektefeller der en eller begge har særkullsbarn, bør vurdere å opprette testament. Det kan også være mulig å lage avtaler med barna. Særlig aktuelt kan det være å forhåndsavtale en rett til å sitte i uskiftet bo, eventuelt mot at arvingene sikres arv ved testament etter lengstlevende. Her er det mange muligheter, som bør tilpasses det konkrete ekteparet.

Hva med testament opprettet før 1. januar 2021?

Det klare utgangspunktet er at det er lovreglene på tidspunktet testamentet ble opprettet som skal gjelde, selv om testator dør etter 1. januar 2021. Men det er et veldig viktig unntak fra dette. De nye reglene om livsarvingers pliktdelsarv gjelder uansett! Et testamente som begrenser arven til en livsarving med kr 1 million, holder ikke. I praksis mener jeg at dette da vil bli løst at testamentet må tolkes slik at det blir den nye «minstebegrensningen» på 15 G som vil gjelde i stedet. Men; når en som i utgangspunktet ble begrenset skal ha mer enn hva testator ønsket, kan dette kollidere med andre bestemmelser i testamentet. Det er ikke nok verdier til å få gjennomført testators ønske. Dette må løses konkret i den enkelte sak, men livsarvingen vil nok alltid få pliktdelsarv.

Avkortning av arven for gaver man har fått mens avdøde var i live

Det er strengere krav som stilles dersom arv eller gaver som gis til barna mens man er i live skal komme til avkortning ved den endelige utdelingen av arv etter at man er død. Det må klart fremgå at det har vært betingelsen da gaven ble gitt.

Andre endringer – skifteoppgjøret

Det er ut over dette andre mindre endringer, bl.a. relatert til hva gjenlevende kan og ikke kan gjøre når man sitter i uskiftet bo.

En veldig praktisk endring er at reglene om skiftet – selve arveoppgjøret – nå er inntatt i arveloven. Det gjør det enklere for de som ønsker å ordne dette privat. Det kan likevel være kompliserte spørsmål, både om ansvar forgjeld, proklama, og ikke minst tolkning av testamentet. Å få bistand hos fagkyndige kan være en fordel.

 

Arveoppgjør ny arvelov – samboere

Publisert i Arv, Arv, Arv, Samboere.

Fra 1. januar 2021 gjelder den nye arveloven. Hvilken betydning vil det ha for samboere? Bør det opprettes testament?

Hva arver samboere etter hverandre?

Det er kun samboere med felles barn som har en arverett etter hverandre etter loven. Arven er likevel kun 4 ganger grunnbeløpet, dvs. drøyt kr 400 000. Denne arven vil gå foran pliktdelsarv til barn.

Samboere uten felles barn, arver ikke noe etter loven.

Det er først når man har vært samboere i mer enn 5 år, at samboere vil kunne arve 4 ganger grunnbeløpet som en arv som går foran pliktdelsarv til barn, slik samboere med felles barn kan. For samboerne kan jo ha barn som er arvinger, selv om de ikke har felles barn. Men: denne arveretten må bestemmes i testament for å være gyldig.

Kan samboere sitte i uskiftet bo?

Det er kun samboere med felles barn som kan sitte i uskiftet bo, men da kun med bestemte eiendeler. Det er felles bolig og innbo, bil og fritidseiendom som har vært benyttet til felles bruk. Gjenlevende samboer kan altså ikke overta bankkonti, fond aksjer og annet i uskiftet bo, og må da skifte dette med barna. Om barna er under 18 år, er det Fylkesmannen som forvalter midlene. Dette kan skape store problemer for gjenlevende.

Merk at samboere med felles barn likevel kan sitte i uskiftet bo med alt etter hverandre, men da må det bestemmes i testament.

Samboere uten felles barn, har ikke denne muligheten.

Bør samboere opprette testament?

Etter min mening bør alle samboere i hvert fall vurdere om de bør opprette testament.  Samboere med felles barn bør vurdere om de i testament skal utvide retten til arv utover 4 ganger grunnbeløpet, og utvide retten til å sitte i uskiftet bo.

Samboere uten felles barn bør vurdere om de skal arve hverandre. Har de særkullsbarn, må dette tilpasses pliktdelsregler for barna.

Hva som passer det enkelte samboerskap må tilpasses konkret. Det kan også være endrede ønsker ettersom man har små barn som etter hvert vokser til og flytter ut. Behovene kan også endres etter hvert som verdiene øker eller minsker. Et testament kan endres, og samboere bør planlegge dette ut fra hvilke livssituasjoner de til enhver tid er i.

Hva med testament opprettet før 1. januar 2021?

Det klare utgangspunktet er at det er lovreglene på tidspunktet testamentet ble opprettet som skal gjelde, selv om testator dør etter 1. januar 2021. Men det er et veldig viktig unntak fra dette. De nye reglene om livsarvingers pliktdelsarv gjelder uansett! Et testamente som begrenser arven til en livsarving med kr 1 million, holder ikke. I praksis mener jeg at dette da vil bli løst at testamentet må tolkes slik at det blir den nye «minstebegrensningen» på 15 G som vil gjelde i stedet. Men; når en som i utgangspunktet ble begrenset skal ha mer enn hva testator ønsket, kan dette kollidere med andre bestemmelser i testamentet. Det er ikke nok verdier til å få gjennomført testators ønske. Dette må løses konkret i den enkelte sak, men livsarvingen vil nok alltid få pliktdelsarv.

Dersom du og din samboer har laget et testament før den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, bør du derfor vurdere om testamentet bør endres eller tilpasses den nye pliktdelsarven til livsarvinger.

Andre endringer – skifteoppgjøret

En praktisk endring er at reglene om skiftet – selve arveoppgjøret – nå er inntatt i arveloven. Det gjør det enklere for de som ønsker å ordne dette privat. Det kan likevel være kompliserte spørsmål, både om ansvar forgjeld, proklama, og ikke minst tolkning av testamentet. Å få bistand hos fagkyndige kan være en fordel.

 

Er det nødvendig å opprette et testament?

Publisert i Arv.

Den som har fylt 18 år, kan opprette testament. Ved å opprette testament, kan du bestemme hva som skal skje med din formue når du dør. Dersom du ønsker en annen fordeling enn det arveloven bestemmer, er det nødvendig å opprette et testament.

Hvorfor skal jeg opprette et testament?

Ved å planlegge fordeling av arven, kan tvister og konflikter mellom arvingene begrenses.

Hvordan fordeles arven?

Uten et testament, er hovedregelen at arven deles mellom arvelaterens slektninger og eventuelt ektefelle eller samboer etter fastsatte regler. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger (barn og barnets eller barnas etterkommere), går arven til foreldrene. Har arvelateren ikke livsarvinger eller foreldre eller søsken, går arven til besteforeldrene eller deres livsarvinger. Har ikke arvelateren arvinger, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.

Pliktdelsarv er den delen av nettoformuen som er forbeholdt arvelaters livsarvinger, det vil si barn og etterkommere av disse. Minst 2/3 av formuen skal fordeles mellom livsarvingene. Ektefellen har rett til 1/4 av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Det er likevel slik at ektefellen har rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Ektefellen har rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette gjelder også om det er livsarvinger etter arvelateren.

Hva kan jeg bestemme i et testament?

Begrense livsarvingenes arv

To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Dette betyr at du ved testament kan bestemme at livsarvingenes arv skal begrenses til lovens pliktdel som i dag er 15 G. Du kan også fritt bestemme over 1/3 av arven (utover ektefelles eller samboers minstearv.)

Fordele eiendeler

Ved testament kan du bestemme at en livsarving skal få arven utdelt som en bestemt gjenstand eller eiendel selv om verdien overstiger arveandelen. Dette betinger imidlertid at arvingen betaler det overskytende tilbake til boet. Dersom dødsboet har samlede verdier for NOK 15 000 000 og det er tre livsarvinger, kan du ved testament bestemme at en av livsarvingene skal arve familiehytten med verdi på NOK 6 000 000.  Arveandelen er da NOK 5 000 000, slik at arvingen må betale NOK 1 000 000 til boet for å kunne overta hytten.

Bestemme særeie

Arvelateren kan ved testament bestemme at arven skal være arvingens særeie.

Begrense arven til ektefelle

Ektefellens rett til arv kan begrenses ved testament, men bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet.

Et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet kan ikke fratas ektefellen ved testament. Etterlater arvelateren seg livsarvinger, er beløpsgrensen fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

Sikre samboer arv

Arvelateren kan fastsette i testament at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Det er også noen særregler som ikke vil bli behandlet her.

Hvilke formkrav gjelder?

Det gjelder strenge formkrav ved opprettelse av testament. Et testament som ikke oppfyller arvelovens formkrav vil være ugyldig. Testamentet må være skriftlig. Testator skal underskrive dokumentet. To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede. Vitnene kan ikke være tilgodesett i testamentet. Det er ikke krav til datering, men dette bør gjøres.

Hvor skal testamentet oppbevares?

Vi anbefaler at testamentet deponeres i tingretten. Du vil da være sikker på at testamentet blir oppbevart på en trygg måte og at det vil gjøres kjent for arvingene når tingretten får melding om dødsfallet. Tingretten krever et engangsgebyr, pr. i dag NOK 937, for oppbevaring av testamentet.

 

 

 

 

Vårt arbeid reflekterer våre verdier

Adresse:

Langseth Advokatfirma DA
Haakon VIIs gt. 2, 8 etasje
Postboks 1371 Vika
0114 Oslo

Telefon

E-post