Tvangsinndrivelse Arkiver - Langseth Advokatfirma

Hvordan få tvangsgrunnlag for pengekrav

Det hender at skyldner ikke ønsker eller evner å betale et pengekrav ved forfall. Hvis skyldner ikke betaler etter at purringer, påminnelser og eventuelle inkassovarsler er sendt gjelder det for kreditor å få et tvangsgrunnlag slik at kravet kan tvangsinndrives uten skyldnerens medvirkning. Tvangsfullbyrdelsesloven lister opp de alminnelige og de særlige tvangsgrunnlagene. Denne artikkelen tar i kortfattet form for seg enkelte av disse tvangsgrunnlagene.

Erfaring er at det enkelte ganger er med effektivt å sende varsel om utlegg, en å sende kravet til inkasso. Les mer om hvordan kreve inn pengekrav her.

Dom eller kjennelse av en norsk domstol el.

Dom eller kjennelse fra en norsk domstol er et alminnelig tvangsgrunnlag. Dette vil også være et tvangsgrunnlag for å inndrive eventuelle idømte sakskostnader.

Avgjørelsen fra en norsk domstol må være rettskraftig før det kan benyttes som et tvangsgrunnlag. Det vil si at avgjørelsen ikke må kunne angripes ved f.eks. en anke fra forliksrådet til tingretten eller en anke fra tingretten til lagmannsretten. Med andre ord, avgjørelsen må være bindende.

Også rettskraftig dom fra forliksrådet er tvangsgrunnlag. Når pengekravet er på under kr 125 000 og minst en av partene ikke er bistått av advokat så kan saken bringes inn for forliksrådet. Forliksrådet er en rimeligere og kjappere metode enn å bringe saken inn for tingretten. I enkelte saker vil forliksrådet avsi fraværsdom fordi en av partene enten ikke inngir tilsvar til forliksklagen eller ikke møter opp hos forliksrådet, også denne type avgjørelse kan gi grunnlag for videre tvangsinndrivelse.

Rettsforlik

Rettsforlik er like bindende for partene som en dom eller kjennelse og det vil derfor være mulig å tvangsinndrive det pengekrav som blir forlikt. Der skyldneren ikke betaler i henhold til forliket, både beløpets størrelse og forfallsdato, vil forliket kunne benyttes som tvangsgrunnlag.

Eksigibelt gjeldsbrev

Gjeldsbrev hvor det går tydelig frem at kravet i gjeldsbrevet kan inndrives uten søksmål. Gjeldsbrevet må være signert av to vitner, som bekrefter partenes underskrifter.

Utformingen av gjeldsbrevet er altså noe kreditor bør tenke igjennom allerede før gjelden stiftes.

Pant eller utlegg med rettsvern

Som en hovedregel så får pant rettsvern når det er tinglyst i panteregisteret.

En kreditor kan stille som et vilkår før gjeldsstiftelse at det skal sikres pant i en av skyldners eiendeler, sånn som bil, hytte, bolig eller båt. Frivillig pant som dette er et særlig tvangsgrunnlag som gir kreditor sikkerhet for sitt pengekrav. Pantet kan for øvrig også stiftes på et senere tidspunkt enn ved gjeldsinngåelsen.

Hvis skyldner ikke frivillig går med på pantsettelse kan kreditor ta utlegg i skyldners eiendeler.

Du kan lese mer om hvordan kreditor går frem når det foreligger tvangsgrunnlag i artikkelen hvordan kreve inn pengekrav.

Hvordan kreve inn pengekrav

Publisert i Ukategorisert.

Denne artikkelen ser på den situasjonen når en skyldner ikke betaler et pengekrav etter forfall og kreditor har skaffet seg tvangsgrunnlag for kravet. For selv om kreditor har en rettskraftig dom for sitt pengekrav er det ikke sikkert at skyldneren hverken har lyst og/eller mulighet til å betale kravet.

I vår artikkel «Hvordan få tvangsgrunnlag» kan du lese mer om hvilke steg kreditor må ta for å sikre seg tvangsgrunnlag.

Utlegg

Kreditor kan få registrert utlegg i en av skyldnerens eiendeler ved å fremsette en begjæring om dette til korrekt namsmann. Namsmannen vil etter en slik begjæring søke å finne om skyldneren har eiendeler som kan tjene til sikkerhet for kreditors krav. Blant annet vil det avgjøres på bakgrunn av skyldnerens inntekt og faste utgifter til livsopphold, samt om eiendeler allerede er beheftet med mye pant/utlegg.

Utlegget får rettskraftig virkning når det er tinglyst i panteregisteret. Dette sørger Namsmannen for at blir gjennomført.

Når det gjelder pant vil kreditor i rekkefølge stille seg etter øvrige kreditorer som allerede har skaffet seg panterett(det er ingen forskjell om det er frivillig pant eller utlegg).

I panteretten sies det gjerne «først i tid, best i rett». Det vil si at de kreditorene som først får rettsvern for sitt pant/utlegg først vil få utbetalt når den pantsatte eiendelen selges, som kan bety at den siste kreditoren i rekken vil kanskje ikke få dekket sitt krav fullt ut, avhengig av hvor mye salget vil innbringe. Det lønner seg derfor ikke å vente for lenge med å sende utleggsbegjæring.

Kreditorer som har et alminnelig tvangsgrunnlag som ikke har forfalt for mer enn et år siden kan sende utleggsbegjæring direkte til namsmannen uten at skyldneren varsles. I motsatt tilfelle må skyldneren varsles og oppfordres til å betale gjelden, samt informeres om at hvis dette ikke skjer innen 14 dager så vil kravet bli sendt til namsmannen.

Tvangssalg og tvangsdekning

Når kreditor så har sikret seg utleggspant i skyldnerens eiendel, enten det være seg bil eller bankkonto, så bør kreditor snarest sørge for at eiendelen blir solgt eller beløpet blir overført.

Begjæring om tvangssalg av en eiendel, f.eks. en bil eller et hus, sendes også til korrekt namsmann.

Hvis det ikke er tinglyste eiendeler som kreditor kan oppnå tilstrekkelig dekning i så kan namsmannen gi dekning ved å f.eks. sperre et beløp på skyldnerens konto. For at kreditor skal få overført det sperrede beløpet må begjæring om tvangsdekning sendes til korrekt namsmann,

Merk at det ikke er sikkert at denne begjæringen skal sendes til samme namsmann som ved utleggsbegjæring.

Når utleggspant er tvangsgrunnlaget og det er mindre enn ett år siden pantet ble tatt er det ikke nødvendig for kreditor å varsle skyldner før begjæring om tvangssalg sendes til namsmannen. I motsatt tilfelle må skyldner varsles og gis 14 dager før begjæringen innsendes.

Inndrivelseskostnader mv.

Enten kreditor er bistått av advokat eller ikke i inndrivelsesprosessen vil det påløpe kostnader i form av gebyrer mv. Kreditor bør være oppmerksom på at disse kostnadene, med visse begrensninger, skal dekkes av skyldneren og blir således en del av det fulle kravet til kreditor.