Møteplikt i retten?

De aller fleste ønsker å delta i en rettsak som gjelder en selv. Noen ganger kan det likevel være årsaker til at man ikke ønsker å møte, som lang reisevei, viktige forpliktelser samme dag eller frykt for mentalt ubehag og belastning. Når har du møteplikt i retten? Kan du be om fritak? Hva skjer hvis du uteblir uten forvarsel?

Hovedregel

Når det gjelder møteplikt er det viktig å skille mellom straffesaker og sivile saker.

I straffesaker har tiltalte alminnelig møteplikt, jf. straffeprosessloven § 280. Regelen gjelder uavhengig av strafferammen og straffepåstanden i saken. Møteplikter gjelder som utgangspunkt inntil dom er avsagt i saken, men retten kan gjøre unntak fra dette.

I sivile saker er regelen motsatt. En part har kun møteplikt dersom retten uttrykkelig pålegger partene å møte, jf. tvisteloven § 23-1. Dersom retten ikke pålegger partene å møte, er det tilstrekkelig at partene møter ved prosessfullmektig (advokat). Men, dersom verken du selv eller en advokat møter i en sivil sak, kan det få store konsekvenser. Det kan du lese mer om nedenfor.

Konsekvenser av uteblivelse

Uteblir tiltalte i en straffesak, skal saken som hovedregel utsettes. Det finnes likevel unntak for mindre alvorlige saker, der retten kommer til at tiltaltes nærvær ikke er nødvendig for sakens opplysning. Dersom tiltalte uteblir uten varsel, kan retten beslutte at tiltalte skal pågripes av politiet og hentes til rettsmøtet, eller fengsles frem til rettsmøtet kan gjennomføres.

Uteblir en part i en sivil sak, vil konsekvensene avhenge av om det er saksøker eller saksøkte som uteblir. Dersom saksøker uteblir, skal domstolen normalt avvise saken, jf. tvisteloven § 16-9. Hovedregelen er da at ny sak ikke kan reises om samme saksforhold. Domstolen skal avvise saken av eget tiltak dersom saksøker uteblir, og avvisning er dermed ikke avhengig av at saksøkte ber retten om dette.

Dersom saksøkte uteblir, kan domstolen avsi fraværsdom, jf. tvisteloven § 16-10. Fraværsdom betyr at domstolen avsier en dom i tråd med det resultatet saksøkeren mener er det korrekte. Saken går altså som at saksøkte var enig i det kravet som er reist. I motsetning til avvisning ved saksøkerens fravær, er fraværsdom avhengig av at saksøker særskilt ber domstolen om dette. En fraværsdom har for øvrig virkning som en alminnelig dom, og kan ankes på vanlige vilkår.

Gyldig fravær

Møteplikten oppheves dersom tiltalte eller parten har «gyldig fravær». Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hindringer utenfor kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Ved sykdom er det nødvendig med en spesifisert legeerklæring som ikke bare dokumenterer sykdom, men også at sykdommen medfører at vedkommende ikke kan stille opp i retten. Det er domstolen som vurderer om fraværsgrunnen er tilstrekkelig, og domstolen kan overstyre legens medisinske vurdering. Terskelen ligger høyt og normalt høyere enn for fravær fra alminnelig arbeid. Om oppmøtet vil være «uforholdsmessig byrdefullt» avgjøres konkret. Det trenger ikke kun være tale om helseutfordringer, men også personlige forhold og belastning ved å reise til/fra rettsstedet kan vektlegges.

Domstolen strekker seg normalt langt for å finne løsninger som ivaretar partenes eventuelle hindringer. Ved sykdom kan rettssaken utsettes til en ny dato. Eventuelt kan det besluttes at tiltalte/parten kun skal være tilstede under egen forklaring, eller at det tas hyppigere pauser underveis. En mellomløsning kan være at retten beslutter digitalt oppmøte og forklaring via videolink.

Møteplikt i forliksrådet?

Møteplikt i forliksrådet er strengere enn for andre saker, jf. tvisteloven § 6-6. Bor du i kommunen til forliksrådet der saken skal behandles eller i en nabokommune, har du alminnelig møteplikt. Møteplikten gjelder ubetinget, med mindre du kan dokumentere gyldig fravær. Årsaken er at forliksrådet praktiserer en streng møteplikt, har sammenheng med formålet med forliksrådet. Forliksrådet vil først og fremst forsøke å mekle mellom partene, og det er normalt vanskeligere å oppnå en løsning dersom partene ikke møter personlig. Konsekvensene av å utebli i forliksrådet er samme som for de sivile sakene. Det er derfor meget viktig å undersøke nøye på forhånd hvorvidt du er pålagt møteplikt i forliksrådet.  

Møteplikt for andre en partene i saken?

Vitner og enhver annen som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt til å møte som vitne i en straffesak eller sivil sak. Normalt forutsetter møteplikten at vedkommende vitne har blitt innkalt på forhånd, med rimelig grad av varsel. Dersom vitnene kan dokumentere et økonomisk tap i forbindelse med møteplikten, kan retten tilkjenne vitnet kompensasjon.

Kontakt oss

Advokatene i Langseth Advokatfirma DA fører regelmessig saker hos domstolene og har lang erfaring med å mekle i konflikter. Kontakt oss for å få råd om hvordan en tvist bør behandles – og forhåpentligvis løses.

Verdigrenser i tvisteloven

I 2020 ble det gjennomført endringer i tvisteloven av verdigrensene for obligatorisk forliksrådsbehandling, behandling etter småkravsprosess og ankeadgangen i saker om formuesverdier. Regelendringene innebærer at flere saker enn tidligere skal behandles først av forliksrådet, skal behandles etter reglene om småkravsprosess og skal ha samtykke fra lagmannsretten ved en anke.

Nye regler om verdigrenser

Verdigrensene for obligatorisk forliksrådsbehandling, behandling etter småkravprosess og ankesummen har vært uendret siden tvisteloven ble vedtatt i 2005.

Før en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, må saken behandles i forliksrådet dersom tvistesummen er under 200.000 kroner. Tidligere har grensen vært på 125.000 kroner. Dette betyr at flere saker enn tidligere skal starte i forliksrådet.

Videre er det bestemt at verdigrensen for behandling av saker etter småkravsprosess skal være 250.000 kroner. Tidligere har grensen vært på 125.000 kroner. Det innebærer at flere saker enn tidligere skal behandles etter småkravsprosessen. Når en sak behandles etter denne prosessformen, kan man maksimalt kreve erstattet som sakskostnader 20% av tvistegjenstandens verdi.

Endelig er det bestemt at ankesaker om formuesverdier der ankegjenstandens verdi er lavere enn 250.000 kroner, bare kan fremmes etter samtykke fra lagmannsretten. Tidligere var grensen på 125.000 kroner. Dette betyr at sannsynligvis færre saker enn tidligere vil bli sluppet inn til full ankebehandling.

Bakgrunnen for innføring av nye verdigrenser

Bakgrunnen for endringene er et ønske om at tingretten og lagmannsretten i større grad avlastes fra saker som involverer små eller mindre økonomiske verdier. Det er ønsket at man får anledning til å prøve en sak rettslig på en enklere og billigere måte gjennom forliksrådet og gjennom småkravsprosessens former. Dette vil bidra til å sikre en reell tilgang til domstolene.

Man ønsker å sikre at kostnadene til å behandle en sak hos domstolene står i et rimelig forhold til sakens betydning og tvistegjenstandens verdi.

Det er også antatt at økningen av verdigrensene vil bidra til en mer fornuftig bruk av domstolenes ressurser. I tillegg vil økningen av verdigrensene antakelig bidra til en reduksjon av saksbehandlingstiden i lagmannsrettene.

Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet

Les pressemeldingen fra Justis- og beredskapsdepartementet her: https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/jd/pressemeldinger/2019/regjeringen-forslar-a-heve-verdigrensene-i-tvisteloven/id2661354/

Langseth Advokatfirma DA fører saker regelmessig hos domstolene, og vi vil kunne gi deg råd om hvordan en tvist bør kunne behandles.